ge-cnedan
Entry preview:
Gecneden conspersam, Wrt. Voc. ii. 15, 42. Malagma, quod sine igne maceretur et comprehendetur; maceretur autem gecneden bið sive gebered bið, 58, 55. Gecnúwa wið buteran swíðe wel, lege neahterne swá gecneden, Lch. ii. 94, 7. Add
ge-cneord
Entry preview:
ꝥ hé folc Drihtne geornfullíce gestrýnde, and embe þá gestreón swíþe gecneord wǽre, Lch. iii. 434, 10. Búton óðrum trahtbócum ðe hé mid gecneordum andgite deópðancollíce ásmeáde, Hml. Th. i. 436, 19. Á swá hé gecneordra swá bið hé weorðra, Angl. ix. 260
ge-cneordlǽcan
Entry preview:
Add Ic gecnyrdlǽce (gecneordlǽce, gecnerdlǽce, v.ll.) studeo, Ælfc. Gr. 154, 5. to study, endeavour earnestly Hycge hé and gecneordlǽce þæt hine mon lufian mæge swíþor þonne ondrǽdan studeat plus amari quam timeri, R. Ben. 121, 11. Gecneordlǽcan exercere
ge-cneordlíce
Entry preview:
Þá hǽðenan mid lácum heora leásra goda gecneordlíce munde bǽdon, Hml. Th. i. 504, 19. Hé Godes beboda gecneordlíce mid weorcum gefylð, ii. 228, 24. Gecnyrdlícost studiosius, Wülck. Gl. 250, 39. Add
ge-cneórednis
Entry preview:
Substitute: Descent, ancestry Bútan gecneórednesse sine genealogia (without descent, Heb. 7, 3), An. Ox. 5096
ge-cneórness
Entry preview:
Posterity Gecyneórnessa posteritatis, An. Ox. 11, 113
ge-cneówian
Entry preview:
Se cempa gecneówode tó þám bisceope fulluhtes biddende, Hml. S. 3, 277. Betere is þæt se cásere, þonne hé tó Róme becymð, þæt hé wurpe his cynehelm and gecneówige æt ðæs fisceres gemynde, þonne se fiscere cneówige æt þæs cáseres gemynde. Hml. Th. i. 578
ge-cnirdness
This might be a link to, a part of or a variant of another entry.
ge-cnos
Entry preview:
A knocking together, collision Gecnosu conlisiones, Wrt. Voc. ii. 20, 45
Linked entry: -cnos
ge-cnucian
Entry preview:
Tabule byþ gecnucod tabula pulsatur, Angl. xiii. 402, 536. Tácne gecnucedum signo pulsato, 383, 255. Gecnucedre tabulan pulsata tabula, 390, 359. Add
ge-cnyssan
Entry preview:
Add: to batter, dash (of sea, tempest, &c.) (lit. or fig.) Sé gecnyseð ðá lytlan his qui adlidet parvulos suos, Ps. Srt. 136, 9. Þæt cinene scip gecnysed rimosa barca (turbine) quassata, Wrt. Voc. ii. 88, 21. Ic eom gecnyssed (-cnysed, v.l.)
ge-cócnian
Entry preview:
To season food Gecócanade cycene condito, culine (pulmentario ) Wrt. Voc. ii. 83, 28
Linked entry: cócnian
ge-cócsian
Entry preview:
To fry, cook Bán mína swá swá on cócerpannan gecócsoda ( confrixa ) synd. Ps. Rdr. 101, 4. Gecócsade, Wrt. Voc. ii. 133. 26
Linked entry: -cócsian
ge-fædlic
Entry preview:
Suitable, proper Wé habbað medomlíce þás þing gehrepod; hit þingð ús gefædlic ꝥ wé rúmlícor þás gerénu átrahtnion, Angl. viii. 324, 6: 337, 6: Wlfst. 245, 19
Linked entry: -fædlic
ge-fædlíce
Entry preview:
Blíþlíce and gefædlíce blande et quiete, Germ. 395, 63. Miht ðú ásmeágan hú gefædlíce ( in how orderly a manner ) seó sunne gesíhð on þám dægmǽle, eall swylce sum getýd wer sitte and sum metervers mid his feðere áwríte, Angl. viii. 317, 21. Add
ge-fægerian
Entry preview:
Fægere se æðela kyning David þis híw gefægerode þus býmendre stefne hleóðriende, Angl. viii. 331, 12. Add
ge-fæstlíce
Entry preview:
with certainty Ic his nát náht gefæstlíce nihil abs te dictum est quod me scire audeam dicere, Solil. H. 32, 9. firmly, with constancy Gelýf gefæstlíce Gode constanter Deo crede, 53. 12
ge-fágod
Entry preview:
Of varied colour, coloured (of dress) Godweb mid golde gefágod, Bl. H. 113, 20. Mid deórwyrþum reáfum and gefágedum ne beóþ hý gescrýdde pretiosis vel coloratis vestibus non induantur, R. Ben. 137, 8
Linked entry: fágian
ge-fana
Entry preview:
Dele
ge-fang
Entry preview:
and next word