scearpe
A scarification
Entry preview:
A scarification Ásleah áne scearpan on ðam dolge, Lchdm. ii. 142, 21: 144, 6. Stande on heáfde, ásleá him mon fela scearpena on ðám scancan, ðonne gewít út ðæt átter þurh ða scearpan, 154, 2-4. Wið onfealle: genim hæslenne sticcan oððe ellenne, wrít
eador
Together ⬩ una, simul
Entry preview:
Together; una, simul Eall eador all together, Cd. 119; Th. 154, 18; Gen. 2557. Ðá wæs eall eador [geador, Kmbl.] there was all together, Andr. Recd. 3253; An. 1629
Linked entry: geador
wiþer-steall
Resistance ⬩ opposition
Entry preview:
Resistance, opposition Wiðerstal obvix, Wrt. Voc. ii. 115, 22: 63, 22. Færð ðæt fýr ofer eall, ne byð ðǽr nán wiðersteall ( Similar entries cf. foresteall, Dóm. L. 146, where the Latin is : Ignis ubique suis ruptis regnabit habenis), ne nán man næfð
Linked entry: wiþ-steall
wirn
A hindrance ⬩ obstacle ⬩ difficulty
Entry preview:
A hindrance, obstacle, difficulty Gif hé geðyldelíce forbyrð ǽgðer ge hosp ge edwít, and on ðære wirne þeáh þurhwunaþ and eádmódlíce bitt, ðæt him man infæres tíðige, sý hé underfangen, si veniens perseveraverit pulsans, et inlatas sibi injurias et difficultatem
Linked entry: wyrn
wadan
To go ⬩ pass ⬩ proceed.
Entry preview:
To go, pass, proceed. of actual movement, absolute Wód wíges heard,... and wið ðæs beornes stóp, Byrht. Th. 135, 38; By. 130: 139, 13; By. 253. Brimmen wódon, 140, 29; By. 295. Ðá com hæleða þreát wadan, Andr. Kmbl. 2543; An. 1273. Gesión wadan wǽgflotan
Linked entry: ge-wadan
brémel
Entry preview:
Brémel anguens, Wrt. Voc. ii. 7, 20: murus, 55, 82. Ðá hé fleáh, ðá tórýpte hine án bré[m]ber ofer ðæt nebb, Cht. Th. 172, 28. Hí hine lǽddon betwux þá þiccan gewrido þára brémela, þæt him wæs eall se líchama gewundod, Guth. 36, 12. Of þiccum brémelum
fleótan
to float ⬩ to swim ⬩ to flow
Entry preview:
Add: to float, to be supported on the surface of a liquid Heó fleát áweg ofer ꝥ wæter tó lande. Shrn. 31, 21. Eahta daga fulla ꝥ ilce scip fleát (enatavit) wætres full, Gr. D. 249, ll. Nim eádoccan moran þá þe fleótan wille, Lch. iii. 6, 28. Fleótende
healfunga
indirectly ⬩ slightly ⬩ to some extent ⬩ half
Entry preview:
Add: from the side, indirectly: Hit is nyttre ðæt ðæt him mon on tǽlan wille, ðæt hit mon healfunga sprece, swelce hit mon hwón gehríne major profectus adducitur, si hoc, quod in eis reprehenditur, quasi ex latere tangatur, Past. 207, 7. Ðæt wé him sume
níten-cynn
Entry preview:
A kind of cattle Hé gesceóp æf ðǽre eorðan eall nýtencynn and deórcynn (jumenta et bestias), Hml. Th. i. 16, 5. Eall nýtencynn and ðá wildan deór, Hex. 14, 29
ge-hrorenlic
Entry preview:
Perishable, transitory Þós woruld is eall for-wordenlic and gehrorenlic and gebrosnodlic and feallendlic, and eall þeós woruld is gewitenlic, Nap. 30. Sé ðe þæt þeoceð þæt hé of þysse gehrorenlican worulde þone heofonlican ríce begite, ib
ge-botl
Entry preview:
A dwelling þá byrig hé geseah eall on óþre wísan gewend on óþre heó ǽr wæs, and þá gebotla (botla, v. l. ) geond þá byrig eall getimbrode on óþre wísan on óþre hí ǽr wǽron, Hml. S. 23, 511
Linked entry: botl
stán-scilig
Entry preview:
Shaly, stony Sum feóll ofer stánscyligean ... ofer ða stánscylian super petrosa, Mk. Skt. 4, 5, 16. v. preceding word
Linked entry: scilig
heofon-leóht
Entry preview:
Ðæt ofer his reliquias ꝥ heofonleóht (lux caelestis) ealle niht wæs ofer grstondonde, Bd. 3, II; Sch. 235, 9. Add
breodwian
to trample
Entry preview:
to trample ? Ofer ðý (=ðé) cwéne reodan ofer ðý ( = ðé?) brýde bryodedon (or from breodian?), Lch, iii. 32, II. Add:
weorold-gestreón
Entry preview:
Worldly gain, this world's wealth Wéndest ðú, gif ðú mé sealdest ówiht ðínes, ðæt ðé ðonne wǽre ðín woruldgestreón eall gelytlad? Wulfst. 260, 19. Ðás woruldgestreón, Exon. Th. 106, 15 ; Gú. 41. Sum hér ofer eorþan ǽhta onlíhð, woruld-gestreóna, 295,
hrútan
Entry preview:
Add: to make a noise, rumble, rattle Went hié sió wamb and hrýt and gefélð sár þonne se mon mete þiged, Lch. ii. 216, 20. Ne mé hrútende (v. Angl. xxxii. 386) hrísil scelfaeð, ni mec óuuana aam sceal cnyssa (cf. nec radiis carpor, duro nec pectine pulsor
eten-lǽs
Entry preview:
The common pasture land Þæt landstycce sceal beón nýhst etenlǽse (vicina compascuis, Latin version; cf. compascuus ager gemǽne lǽs, Wrt. Voc. i. 53, 54), Ll. Th. i. 440, 15. Ofer wudu ofer feld ofer ecen lǽse (etenlǽse ?), C. D. v. 262, 18
Linked entry: lǽs
twelf-wintre
Entry preview:
Twelve years old Úre Hǽlend ðá hé wæs twelfwintre, Past. 49; Swt. 385, 20: Lk. Skt. 2, 42. Tuoelfwintro duodennis, p. 4, 4. Heó wæs twelfwintre erat annorum duodecim, Mk. Skt. 5, 42. Se wæs xii-wintre cniht, Shrn. 118, 13. Hé hæfde áne dohtor neán twelfwintre
gram-méde
Entry preview:
anger Gramme (grammédes (?), grammédu (?); An. Ox. 5032 has only gra) irae, Hpt. Gl. 521, 20. Cf. eáþ-méde, ofer-méde, ofer-médu
hyrel
Entry preview:
[?] Andlang ðære fyrh ðæt hit cymþ tó hyrel; ðonne þwyres ofer hyrel on ða furh ofer clǽnan dúne, Cod. Dipl. Kmbl. iii. 435, 9