Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

a-swond

(v.; part.)
Grammar
a-swond, = a-swand

he weakenedenervatedenervavit

Entry preview:

he weakened, enervated; enervavit,Cot. 71;

fisc-wylle

(adj.)
Grammar
fisc-wylle, -welle; adj. [cf. weallan to swarm]

Full of fishabounding in fishpiscíbus abundanspiscōsus

Entry preview:

Full of fish, abounding in fish; piscíbus abundans, piscōsus Ðæt eálond is fiscwylle the island is abounding in fish, Bd. 1, 1; S. 474, 41. Fiscwyllum wæterum flŭviis piscōsis, 1, 1; S. 473, 15. Fiscwelle bisarius? [= piscārius ], Wrt. Voc. 66, 8

a-swindan

(v.)
Grammar
a-swindan, p. -swand, pl. -swundon ; pp. -swunden [a away, swindan to languish]

To languish awayto enervatepineconsume awayto decayperishdissolvetabesceretorpescereconsumi

Entry preview:

A-ýdlian oððe aswarcan oððe acwínan oððe aswindan ðú dydest swá swá ǽtterloppan oððe ryngan sáwle his tabescere fecisti sicut araneam animam ejus, Ps. Lamb. 38, 12

waru

(n.)
Grammar
waru, wearing?, waru, Cod. Dip. Kmbl. iii. 429, 16, warum, Ors. 4, 5 ; Swt. 170, 10, wása. v. scrúd-waru, waroþ, wǽr
Entry preview:

a covenant, wudu-wása

a-swerian

(v.)
Grammar
a-swerian, p. -swór, pl. -swóron; pp. -sworen; v.a.

To swearjurare

Entry preview:

To swear; jurare Ðæs deópne áþ Drihten aswór juravit Dominus veritatem, Ps. Th. 131, 11. Ðæt he hine for hóle ǽr ne aswóre non frustrabitur eam, 131, 11

be-swícan

(v.)
Grammar
be-swícan, bi-swícan; ic -swíce, ðú -swícest, -swícst, he -swíceþ, -swícþ, pl. -swícaþ; p. -swác, pl. -swicon; pp. -swicen; v. a. [be by, swícan to deceive]

To deceive, entice, seduce, delude, betray, offend, supplant, weaken, evadedecipere, illicere, seducere, illudere, prodere, scandalizare, supplantare, deficere, evadere

Entry preview:

To deceive, entice, seduce, delude, betray, offend, supplant, weaken, evade; decipere, illicere, seducere, illudere, prodere, scandalizare, supplantare, deficere, evadere He ongan sirwan hú he hine beswícan mihte he began to plot how he might deceive

Linked entries: be-swác bi-swícan

þætte

(con.)
Grammar
þætte, ( = þæt þe; cf. eác wæs ðæt ðe beforan ðæm temple stód ceác, Past. 16; Swt. 105, 1, and : Ðá wæs ꝥte scyttelas wurdan tóbrocene, Blickl. Homl. 87, 5. Þætte is used in the same way as þæt, q. v.); conj.
Entry preview:

Ðínne líchoman hié tóstenceaþ swá ꝥte ðín blód fléwþ ofer eorðan swá swá wæter, 237, 6. (2 a) where the subject of the clause is omitted :-- ꝥ nis nán man, ꝥte e where the main clause is not expressed Ðonne hí niðer ástígaþ tó áðweánne hiera niéhstena

and-swaru

(n.)
Grammar
and-swaru, ond-, e; f. [and, swaru a speaking]

An ANSWERresponsum

Entry preview:

An ANSWER ; responsum Andswaru líðe a soft answer, Scint. 77. Grim andswaru a fierce answer, Beo. Th. 5713; B. 2860. Hí aféngon andsware illi acceperunt responsum, Mt. Bos. 2, 12. Andsware bídan wolde would await an answer, Beo. Th. 2991; B. 1493: Exon

Linked entries: swaru and-wyrde

dolc-swaðu

(n.)
Grammar
dolc-swaðu, scars, Ps. Lamb. 37, 6, = dolh-swaðu; pl. nom.
Entry preview:

of dolh-swæþ

un-swice

(n.)
Grammar
un-swice, es; m. (or -swic, es; n. ?)

Good faithabsence of deceit or treachery

Entry preview:

Good faith, absence of deceit or treachery Ðá gyrnde hé griðes and gísla, ðet hé móste unswican intó gemóte cuman and út of gemóte he required safeconduct and hostages, that he might come to the meeting and go from it without treachery, Chr. 1048; Erl

tweógan

Grammar
tweógan, <b>I c.</b> add after Swt. 192, 15: 5, 7; S. 230, 20. <b>II a.</b>
Entry preview:

Add [Þonne hí þeówiað þám ungesewenlican Gode, hí húru ne tweógen ná þára ungesewenlicra gescæfta ut quae invisibili serviunt esse invisibilia non dubitentur, Gr. D. 269, 2. Add Ic wát ꝥ hí tweógiað be þǽre sáwle life æfter þæs líchaman deáðe multos

for-swelan

(v.)
Grammar
for-swelan, p. -swæl, pl. -swǽlon; pp. -swolen [swelan to burn]

To burn upkindlecombūri

Entry preview:

To burn up, kindle; combūri Hit fǽringa fýre byrneþ, forsweleþ under sunnan it suddenly burns with fire, kindles under the sun, Exon. 63 b; Th. 233, 29; Ph. 532

Linked entry: swelan

a-swógan

(v.)
Grammar
a-swógan, p. -swég, pl. -swégon ; pp. -swógen [a, swógan to rush]

To rush intoinvadeoverrunchokeirruereinvadereoccuparesuffocare

Entry preview:

To rush into, invade, overrun, choke; irruere, invadere, occupare, suffocare We witon ðæt we lufiaþ ðone æcer ðe ǽr wæs mid þornum aswógen, and æfter ðæm ðe ða þornas beóþ aheáwene and se æcer biþ onered, bringþ gódne wæstm we know that we love the land

fóre-swerian

(v.)
Grammar
fóre-swerian, p. ic, he -swór, ðú -swóre, pl. -swóron; pp. -sworen

To FORESWEARdeclare beforeantejūrāre

Entry preview:

To FORESWEAR, declare before; antejūrāre Ðæt land, ðe ic fóreswór heora fæderum terram, pro qua [ante-] jūrāvi patrĭbus eōrum, Num. 14, 23. Ðæt land, ðe ðú hira fæderum fóreswóre terram, pro qua [ante-] jūrasti patrĭbus eōrum, 11. 12

midne-dæg

(n.)
Grammar
midne-dæg, es; m.

Mid-day

Entry preview:

Mid-day Se rehta geleáfa swé swé midnedæg fides velut meridies, Ps. Surt. ii. 201, 25. in another version of the same hymn : -- Clǽnnyss sý swá swá ǽrnemergen, geleáfa swá swá middæg, Hymn. Surt. 16, 27

sunor

(n.)
Grammar
sunor, (-er), e; f. A herd of swine, a sounder ('That men calleth a trip of a tame swyn is called of wylde swyn a soundre; that is to say, ȝif ther be passyd v. or vi. togedres.'—Halliwell's Dict.)
Entry preview:

Wæs unfeor suner swína (suner berga, Lind. grex porcorum) etende. Ða deóful bédun hinae: 'send úsic in ðás sunrae (suner, Lind. gregem ) swína.' . . . Eode all siu suner niþerweardes in sae, Mt. Kmbl. Rush. 8, 30-32. Sunor . . . ðæt sunor, Lk. Skt.

Linked entry: suner

stǽr-wrítere

(n.)
Grammar
stǽr-wrítere, es; m.
Entry preview:

Swá swá Trogus and Iustinianus sédon heora stǽrwríteras, Ors. 4, 4; Swt. 164, 12: 2, 1; Swt. 60, 25

ofer-drincan

(v.)

to overdrink (one's self)

Entry preview:

Ðæt mód, ða hwíle ðe hit biþ oferdruncen ðæs ierres, Past. 40; Swt. 295, 3. Swá hwá swá óðerne drencþ, hé wirþ self oferdruncen, 49; Swt. 381, 4. Swá swá mihti oferdruncon crapulatus fram wíne, Ps. Spl. 77, 71.

ofer-wlenced

(adj.; part.)

possessed of superabundant means, very opulent

Entry preview:

possessed of superabundant means, very opulent Hié andwyrdon ðæt hit gemálíc wǽre ðæt swá oferwlenced cyning sceolde winnan on swá earm folc swá hié wǽron responderunt, stolide opulentissimum regem adversus inopes sumsisse bellum, Ors. 1, 10; Swt. 44

un-gyltig

(adj.)
Grammar
un-gyltig, adj.

Innocent

Entry preview:

Innocent Hit God wræc on him, swá oft swá hié mid monnum ofredan, ðæt hié mid hiera cucum onguldon, ðæt hié ungyltige cwealdon, Ors. 4, 7; Swt. 184, 9