eáwis-firina
Entry preview:
The word has been given under ǽwisc-firen (q. v.), but perhaps it belongs here, and the first part, eáwisc, = public-anus, see the two preceding words, and cf. bær-synnig
cyn-lic
Entry preview:
Ꝥ ne beó behýddþæs cynlica weg, Angl. viii. 302, 40 (cf. 322, 44). Suá cenlic (cendlic, Ep. Erf) percommode, Txts. 85, 1534. v. un-cynlic, and cine-lic in Dict. Add
frætwe
Entry preview:
Nelle wé ꝥ þǽr mon ǽnig þing inne healde, bútan þá þe tó þǽre cyrcean frætwum belympað, ꝥ is, hálige béc and húselfata and mæssereáf, Ll. Th. ii. 406, 33. Add
ge-legerod
Entry preview:
confined to bed by sickness Hé on ðám lande ðá gelegered wearð, Hml. Th. ii. 152, 23. Binnon feówertig geára fæce næs nán man gelegerod on eallum ðám folce, 196, 13
ge-fægen
Entry preview:
Hé sceolde beón ðǽre sprǽce swá micle gefægenrasuá him máre ðearf wæs, and ðæs ðe gefægenra ðe hé hím suá eáðmódlíce and suá árlíce tó spræc, Past. 305, 6-8. Add
ge-clyccan
Entry preview:
To bend, incurve the hand Ná sý ástreht hand þín tó nimene; heó sý tó syllene gecliht non sit porrecta manus tua ad captandum; sit ad dandum collecta, Scint. 99, 2
wæl-hlem
A deadly onslaught
Entry preview:
.; næs hé forht swáðéh, ac forgeald hraðe wælhlem ðone, Beo. Th. 5931; B. 2969. Cf. hilde-hlem
weligian
to make rich ⬩ enrich ⬩ to become rich ⬩ abundant ⬩ to abound
Entry preview:
to make rich, enrich Ic weligie beo, ic welegode beavi Ælfc. Gr. 24; Zup. 137, 1. to become rich or abundant, to abound Tír welgade Exon. Th. 353, 58; Reim. 34
Linked entry: welgian
wíg-weorþung
Honour to idols
Entry preview:
Hwílum hié gehéton æt heargtrafum wígweorþunga, Beo. Th. 353; B. 176
wígbed-hrægel
An altar-covering
Entry preview:
An altar-covering Hé sende ða ðing eall ða ðe tó cyrican ðénunge nýdþearflíco wǽron, húselfatu and wígbidhrægl (-bed-, Bd. M. 90, 2) ( veslimenía altarium ), Bd. 1. 29; S. 498, 9
ofer-stealla
A survivor
Entry preview:
A survivor Heó wýscte ðæt heó nánne æfter hyre ne forléte, ðé læs gif hyra hwylc wǽre hyre oferstealla, ðæt se ne myhte on heofenum beón hyre efngemæcca, Shrn. 151, 13
ge-swing
A vibration; ⬩ vibrātio ⬩ fluctuātio
Entry preview:
Kmbl. 703; An. 352: Beo. Th. 1700; B. 848: Exon. 95 b; Th. 356, 7; Pa. 8
a-wurþan
To cease to be ⬩ become insipid or worthless ⬩ evanescere
Entry preview:
To cease to be, become insipid or worthless; evanescere Ðæt ge awurþaþ [wurþaþ MS.] that ye perish [cease to be ], Deut. 4, 26
mirgan
To be merry ⬩ to rejoice ⬩ be glad
Entry preview:
To be merry, to rejoice, be glad Fægniaþ and myrgaþ Gode mid wynsumre stemne jubilate Deo in voce exultationis, Ps. Th. 46, 1
mearc-hlinc
Entry preview:
A boundary hlinc (q. v. ) Eást tó mearchlince; and swá eást be ðæs bisceopes mearce, . . . be Byrhtswýðe mearce, C. D. vi. 33, 32
a-merian
To examine ⬩ purify ⬩ examinare ⬩ purgare ⬩ merum reddere
Entry preview:
To examine, purify [generally said of melted metal]; examinare, purgare, merum reddere Óðer dǽl sceal beón amered on ðam fýre, swá hér biþ sylfor the other part shall be proved in the fire, as silver here is, Bt. 38, 4; Fox 204, 1.
Linked entry: a-myrian
daroþ
DART, spear, javelin, weapon ⬩ telum, jaculum, hasta
Entry preview:
Ða ne dorston dareþum lácan who durst not play with javelins, Beo. Th. 5689; B. 2848
Linked entry: daraþ
fóre-setnes
a thing proposed ⬩ proposition ⬩ purpose ⬩ intention ⬩ propŏsĭtio ⬩ propŏsĭtum ⬩ that which is placed before ⬩ a preposition ⬩ præpŏsĭtio
Entry preview:
Ic sprece fóresetnyssa fram frymþe lŏquar propŏsĭtiōnes ab inĭtio, 77, 2. that which is placed before, a preposition; præpŏsĭtio Præpŏsitio mæg beón gecweden on Englisc fóresetnyss præpŏsĭtio may be called in English a fore-setting, Ælfc.
Linked entries: fór-gesettenys fór-settednys
for-lǽdan
To mislead ⬩ lead astray ⬩ seduce ⬩ sedūcĕre
Entry preview:
Hie forlǽddon swǽse gesíþas they misled their dear associates, Beo. Th. 4084; B. 2039. Forlǽdd be ðám lygenum misled by lies. Cd. 28; Th. 37, 31; Gen. 598.
for-swígian
To pass over in silence ⬩ keep silent ⬩ conceal ⬩ sĭlentio prætĕrire ⬩ To be silent ⬩ retĭcēre
Entry preview:
-bec] suppressum testāmentum, Ælfc. Gl. 13; Som. 57, 104; Wrt. Voc. 20, 43. v. intrans. To be silent; retĭcēre He rícum mannum nó for áre ne for ege nǽfre forswígian wolde nunquam dīvĭtĭbus hŏnōris sīve tĭmōris grātia retĭcēbat, Bd. 3, 5; S. 527, 10
Linked entries: for-sweógian for-swúgian for-sýgian