segnian
Entry preview:
Hé cwæd, 'Ic wille mé segnian, ac ic ne mæg' ' Signum tibi sanctae crucis imprime'. Respondebat dicens, 'Volo me signare, sed non possum,' Gr. D. 325, 3-4. Add Æfter gereorde Críst bletsode húsel . . .
rúnian
To talk low, whisper, mutter
Entry preview:
Ðeáh ðé mon hwylces hlihge, and ðú ðé unscyldigne wite, ne réhst ðú hwæt hý rǽdon oððe rúnion, Prov. Kmbl. 12. Ða rúniendan musitantes, Wrt. Voc. ii. 54. 72 . Rúnigendum stefnum, Guthl. 5; Gdwin, 36, 1. note. His egen to sen, his muð to runien, O.
ǽ-bryce
Adultery; of a churchman, neglect of celibacy
Entry preview:
Ðá ðe ǽwbryce ne wyrceað, 19, 140. Sé ðe ofer his ǽwe hǽmð, hé is forlír ðurh his ǽwbryce, Hml. Th. ii. 208, 17. Nis nánum weófodþéne álýfed ðæt hé wífian móte . . . nú is þeáh ðǽra ealles tó fela ðe ðone ǽwbryce wyrcað, Ll. Th. ii. 334, 17, 22.
Linked entry: ǽ-breca
ge-þrístlǽcan
To dare ⬩ presume ⬩ excite ⬩ provocare
Entry preview:
To dare, presume, excite; provocare Ne geþristlǽcaþ hí ó ðæt hí mánswergen on his noman they never dare to sware falsely in his name, Shrn. 109, 17.
Linked entries: læþ þríst-lǽcan
á-sprýtan
to sprout out ⬩ spring up ⬩ to put forth sprouts ⬩ sprout out
Entry preview:
L. 91, 8. of a root, seed, to put forth sprouts, sprout out For ðám þá wyrttruman magon eft ðanon ásprettan (printed -spretgan) ne talige ic þé þeáh ꝥ tó nánre scylde, Shrn. 184, 21
Linked entry: á-sprettan
dǽl
- Wrt. Voc. ii. 104, 79
Entry preview:
., some (in contrast with none), a deal, lot, portion Nǽnig dǽl regnes ne ungewidres in cuman ne mæg, Bl. H. 125, 33. Ne wund ne láðes dǽl neither wound nor any hurt, An. 1476. Bicgað ús sumne dǽl metes (pauxillum escarum ), Gen. 43, 2.
ge-sém
Reconciliation, an agreement, a compromise ⬩ reconcĭliātio, comprōmissum
Entry preview:
Reconciliation, an agreement, a compromise; reconcĭliātio, comprōmissum Siððan áne neaht ofer ðæt gesém bíe postquam ūna nox supra comprōmissum prætĕriit, L. H. E. 10; Wilk. 8, 49
ge-tácnung
Entry preview:
Hé hét wurpan þæt net on ðá swíðran healfe for dǽre getácnunge. Seó swíðre healf getácnað ðá gódan, Hml.
medume
middling ⬩ moderate ⬩ common ⬩ occupying the middle or mean position as regards ⬩ observing the just mean ⬩ perfect ⬩ meet ⬩ fit ⬩ worthy
Entry preview:
Ne mágon wé nánwuht findan betere (MS. Cott. medemre) ðonne God, Bt. 34, 4; Fox 138, 26. Nis meodumre ne mára ðonne it is not too good nor too great for, Exon. 38 a; Th. 125, 16; Gú. 355. Ðæt medemæste the best, Bt. 24, 4; Fox 86, 10.
Linked entry: medeme
ge-brengan
Entry preview:
Ðætte hiene sió gewilnung ðǽre gífernesse of his módes fæstrǽdnesse ne gebrenge, Past. 316, 7. Hí ðá uncystegan on yfelre hneáwnesse ne gebrengen, 453, 29. <b>II a.</b> with complementary adj.
of-sleán
Entry preview:
Ne ofsleh (-slah, L.) þú non occides, Mt. 5, 21. Ne ofslyh (-sleh, v. l. -slah, L., R. ) ðú, Lk. 18, 20. Ofslá wé hine, Mt. L. 21, 38. Wutu ofslán þane. Mt. R. 21, 38. Walde ofslán (-slá, R.) hine, Mk. L. 6, 19. Ofsláe (-sleán, R.), Mt. L. 14, 5.
wær
ware ⬩ aware ⬩ having knowledge of something which is to be guarded against ⬩ ware ⬩ prepared for ⬩ on guard against something that might be hurtful ⬩ ware ⬩ careful to avoid something ⬩ on guard against doing something ⬩ ware ⬩ observant of ⬩ attentive to a warning ⬩ wary ⬩ cautious ⬩ sagacious ⬩ prudent ⬩ cunning
Entry preview:
Th. 267, 34; Jul. 425. with preposition Beó wær æt ðam, ðæt ðú nǽfre mínne sunu þyder ne lǽde cave, ne quando reducas filium meum illuc, Gen. 24, 6. with a clause Mín bearn, beó ðé wærr ðæt ðú ne drince of ðam wíne, Homl. Th. ii. 170, 17.
Linked entries: wacor wær-geápnis wærþu
ge-standan
Entry preview:
Ðá ðe ne magon uncwaciende gestondan on emnum felda, Past. 41, 7. Ðá ðe beóð mid hira ágnum byrðennum ofðrycte ðæt hié ne magon gestondan, 51, 24. Ne mihte hé on fótum leng fæste gestandan. By. 171. <b>I a.
a-dwæscan
To quench ⬩ put out ⬩ staunch ⬩ appease ⬩ extinguere
Entry preview:
To quench, put out, staunch, appease; extinguere Smeócende flex he ne adwæscþ linum fumigans non extinguet, Mt. Bos. 12, 20. Ðæt fýr adwæsced wæs flammæ extinctæ sunt, Bd. 2, 7; S. 509, 29. Adwæscton extinguerent, 4, 8; S. 575, 41.
Linked entry: on-dwæscan
a-streccan
To stretch out ⬩ to extend ⬩ prostrate ⬩ lay low ⬩ to prostrate oneself ⬩ bow down ⬩ extendere ⬩ expandere ⬩ prosternere ⬩ se prosternere ⬩ adorare
Entry preview:
To stretch out, to extend, prostrate, or lay low, to prostrate oneself, bow down; extendere, expandere, prosternere, se prosternere, adorare Ðe leas he astrecce his hand ne forte mittat manum suam, Gen. 3, 22 : 22, 12.
Linked entries: a-streahte astreht
beótian
to threaten ⬩ minari ⬩ minitari ⬩ to boast ⬩ vow ⬩ promise ⬩ magna loqui ⬩ polliceri ⬩ spondere
Entry preview:
Ful oft wit beótedan, ðæt unc ne gedǽlde nemne ðeáþ ána full oft we two vowed, that naught should part us save death alone Exon. 115 a; Th. 442, 32; Kl. 21
Linked entries: beót biótian tó-beótiende
frécne
Horribly ⬩ savagely ⬩ fiercely ⬩ severely ⬩ insolently ⬩ boldly ⬩ dangerously ⬩ atrōcĭter ⬩ dūre ⬩ audacter ⬩ perīcŭlōse
Entry preview:
Ðæt him hit frécne ne meahte sceððan that it might not dangerously wound him, Beo. Th. 2069; B. 1032: Ps. Th. 114, 3
fréfrian
To comfort ⬩ console ⬩ consōlāri
Entry preview:
He héran ne wolde Fæder fréfergendum [ = fréfrigendum] he would not obey the comforting Father, Cd. 220; Th. 284, 7; Sat. 318
Linked entries: fréfran fróferian ge-fréfrian
fúlian
To become foul ⬩ putrefy ⬩ rot ⬩ decay ⬩ putrescĕre ⬩ computrescĕre ⬩ corrumpi
Entry preview:
To become foul, putrefy, rot, decay; putrescĕre, computrescĕre, corrumpi Ðǽr is mid Eástum án mǽgþ, ðæt hí mágon cýle gewyrcan; and ðý ðǽr licgaþ ða deádan men swá lange, and ne fúliaþ, ðæt hí wyrcaþ ðone cýle hine on there is among the Esthonians a
hremming
A hindering ⬩ hindrance ⬩ obstruction ⬩ obstacle ⬩ impediment
Entry preview:
A hindering, hindrance, obstruction, obstacle, impediment Nú is ðære eorþan sinewealtnys and ðære sunnan ymgang hremming ðæt se dæg ne byþ on ǽlcum earde gelíce lang now the roundness of the earth and the course of the sun is an obstacle to the day being