Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

lettan

(v.)
Grammar
lettan, p. te

hinderimpededelay

Entry preview:

Swǽ swǽ mon oft lett fundiende monnan and his færelt gǽlþ, swá gǽlþ se líchoma ðæt mód, Past. 36, 7; Swt. 256, 4-6. Óþ oreldo hí hine hwílum lettaþ they sometimes defer it (death) until extreme old age, Bt. 41, 2; Fox 246, 10.

Linked entry: ge-lettan

wiþer-winna

(n.)
Grammar
wiþer-winna, an; m.

An adversaryopponentenemy

Entry preview:

Ðý læs hé sié ongieten ðæt hé sié wiðerwinna on ðære diégelnesse his geðóhtes ðæs ðe hé bið gesewen ðeów on his ðénunge ne inveniatur ei, cui servire per officium cernitur, occulta cogitationis tyrannide resultare, Past. 19; Swt. 147, 16.

bredan

(v.)
Grammar
bredan, ic brede, ðú britst, brist, he brit, bret, pl. bredaþ; p. bræd, pl. brudon; pp. broden, breden.

to weave, BRAID, knit, join together, draw, pluck;plectere, nectere, vibrare, gladium stringere to change, vary, transform;vertere, variare, transformare

Entry preview:

Se bræd of ðæm beorne blódigne gár he plucked the bloody dart from the chief, Byrht.

Linked entries: a-bredan bret brit

tyge

(n.; v.; part.)
Grammar
tyge, tige (v. double forms togen, tigen, pp. of teon), es; m.

a pulltuga dragging leadingconductinga draught of drinka drawing of an inferencea deduction

Entry preview:

a pull, tug Gange him tó mínre byrgene and áteó áne hringan up, and gif seó hringe him folgaþ æt ðam forman tige, ðonne wát hé ðæt ic ðé sende tó him. Gif seó hringe nele up þurh his ánes tige, ðonne ne sceall hé ðínre sage gelýfan. Homl.

Linked entry: tige

fram

Entry preview:

Wæs swá micel ege from ðǽm wífmonnum gentes tanta formido invaserat, 1, 10; S. 46, 27. Wearð Rómánum se mǽsta ege from Sceltiuerin cum Romanos ingens Celtiberorum metus invasisset, 4, 12; S. 208, 24: 4, 10; S. 198, 32.

irfe

(n.)
Grammar
irfe, ierfe, yrfe, es; n.

Inheritanceproperty

Entry preview:

Gl. 13; Som. 57, 96; Wrt. Voc. 20, 37. Ungewriten yrfe intestata hereditas, Som. 57, 101; Wrt. Voc. 20, 41. Yrfe drihtnes hereditas Domini, Ps. Spl. 126, 4.

racu

Entry preview:

Ic eom seó gesceádwísnes ðínes módes þe ðé wið sprecð, and ic eom seó racu ðe mé onhagað ðé tó gerihtreccenne promittit ratio quae tecum loquitur, Solil. H. 26, 7. v. fór-, mǽg-racu

sacu

(n.)
Grammar
sacu, e; f.

strife, contention, dissension, sedition, disputedistress, trouble, affliction, persecutioncrime, guilta contention at law, a suit, cause, action

Entry preview:

Kmbl. i. xliii sqq., Grmm. R. A. 854 sq

Linked entries: ge-sacu sac sæc

geár

(n.)
Entry preview:

See Rún. 12 above

á-dreógan

to bear offsuffer, endureto bear with, tolerateto pass, spend timeto carry out, perform

Entry preview:

Ic wundrige hú seó ádruge míne unrihtlican lustas, Hml. S. 23 b, 385. Ðǽr beóþ geþyldelíce tó ádreóganne ðá yflan men, Gr. D. 108, 33. to pass, spend time Se man ðe mid wíglungum his líf ádríhð, Hml. Th. i. 102, 15.

Linked entry: á-dreósan

CEORIAN

(v.)
Grammar
CEORIAN, ceorigan, ciorian, cerian; ceorigende; ode; od; v. intrans.

To murmur, complainmurmurare, queri

Entry preview:

Gr. 29; Som. 33, 52

DRÓF

(adj.)
Grammar
DRÓF, adj.

Draffy; dreggy, dirty, troubled sordĭdus, turbŭlentus, turbĭdus

Entry preview:

Sax. dró8b-line]i, druoƀi turbĭdus, nubĭlus: Kil. droef turbĭdus, turbŭlentus, fecŭlentus: Ger. trübe troubled, obscure, dark, dull, sad: M. H. Ger. trüebe: O. H. Ger. truobi turbĭdus, turbādus.]

Linked entries: DRÉFAN dréfre

for-cuman

(v.)
Grammar
for-cuman, p. -com, -cwom. pl. -cómon, -cwómon; pp. -cumen, -cymen

To surpassovercomedestroyharasswear outsupĕrārevexāre

Entry preview:

To surpass, overcome, destroy, harass, wear out; supĕrāre, vexāre Hæfde ðá se snotra sunu Dauides forcumen and forcýðed Caldéa eorl then had the wise son of David overcome and surpassed in knowledge the earl of the Chaldeans, Salm.

Linked entry: for-cinnan

hreóf-lig

(adj.)
Grammar
hreóf-lig, adj.

Leprous

Entry preview:

Leprous Ðá com sum hreóflig there came a certain leprous man, Homl. Th. i. 120, 11. Se hreoflia the leper, 122, 10. Getácnode ðes hreóflia man eal mancyn ðe wæs átelíce hreóflig . . .

Linked entries: hreóflia hreóf-líc

liccian

(v.)
Grammar
liccian, p. ode

To lick

Entry preview:

Gr. 28; Som. 31, 57: lambo, 32, 25. Seó lyft liccaþ and átýhþ ðone wǽtan of ealre eorþan and of ðære , and gegaderaþ tó scúrum, Lchdm. iii. 276, 12. Fýnd his eorþan licciaþ [liccigeaþ, Th.] inimici ejus terram lingent, Ps. Spl. 71, 9.

Grendel

(n.)
Grammar
Grendel, gen. Grendles
Entry preview:

GRENDEL, a monster destroyed by Beowulf Grendel mǽre mearcstapa, se ðe móras heóld, fen and fæsten Grendel the great traverser of the march, that ruled [held] the moors, the fen and fastness, Beo. Th. 205-208; B. 102-104.

ge-gremian

(v.)
Grammar
ge-gremian, -gremman; p. ode, ede; pp. od, ed

To irritateprovokeexciteincenseinflameexaspĕrāreprovŏcāreexăcerbāre

Entry preview:

Past. 21, 6; Swt. 165, 2; Hat. MS. 32 a, 15. Gegremod wearþ se gúþrinc the chief was incensed, Byrht. Th. 135, 54; By. 138. Hí wǽron gúþe gegremede they were made fierce by battle, Judth. 12; Thw. 26, 2; Jud. 306 : Cd. 4; Th. 4, 29; Gen. 61

Linked entry: gremian

ge-heaðorian

(v.)
Grammar
ge-heaðorian, -heaðerian, -heaðrian; p. ode, ade; pp. od, ad

To restraincontrolcompresscohĭbērecoartārecoangustāre

Entry preview:

Ðæt se secg wǽre hergum geheaðerod that the man should be restrained with harryings, Beo. Th. 6136; B. 3072.

Linked entries: ge-haðerian heaðorian

ampella

(n.)
Entry preview:

Se wer bletsode ele on ánum fæte þe wé anpolan hátaþ . . . on ánre glæsenan anpollan, Hml. S. 31, 1120, 1124. Gedó on ǽrene ampullan, Lch. ii. 30, 8. Anpullan lecythum, i. ampullam oleariam, An. Ox. 3876. Ampellan oððe elefæt, Wrt. Voc. ii. 52, 76.

bígels

an archinclination

Entry preview:

ðe gebígde þone heofenlican bígels, Hml.Th. i.170, 23. Bígelsa arcuum, Wrt. Voc. ii. 76, 2. Hrófum oððe bígelsum arcibus, 96, 79 : fornicibus, An. Ox. 512. Wyrcan twelf hús mid gódum bígelsum, Hml. S. 36, 99.