fore-genga
an attendant ⬩ a predecessor ⬩ a leader ⬩ ruler
Entry preview:
Ox. 619. implying inferiority, an attendant: On þám fǽtelse þe hyre foregenga, bláchleór ides, heora bégea nest þyder on lǽdde, Jud. 127. a predecessor Se cyng Willelm wæs strengere þonne his foregenga wǽre, Chr. 1086; P. 219, 22.
Linked entries: fore-genge for-genga
for-þryccan
Entry preview:
Ic wille mé segnian, ac ic ne mæg, for ðon ðe ic eom forseted and forðrycced ( premor ) mid þám scyllum þisses dracan, 325, 5. to torture Beóð þá earman sáwla áhangene ofer þá hátestan lígeas, and þǽr þonne beóð forþriccende (-ede?)
heals
Entry preview:
Wiþ healswærce . . . þonne þone heals wærc[e], smire ðá þeóh; gif þá þeóh wærce, smire þone heals, Lch. ii. 312, 5-7: 8. as part of an animal Hals is mín (a badger's) hwít and heáfod fealo, Rä. 16, 1.
hlípe
Entry preview:
On ðone holan weg æt hindehlýpan; þonne of hindehlýpan, ii. 249, 35. Hyndehlýpan, 421, 19. a precipitous fall in a river (?) Andlang slades tó Wulláfes hlýpan, C. D. iii. 431, 17. Tó preóstan lýpan, C. D. B. ii. 310, 25.
hrǽcan
Entry preview:
Wiþ þæs magan springe, þonne þurh múð bitere hrǽcð oþþe bealcet, oððe him on þám magan súgeð, Lch. ii. 192, 3. Þám men þe . . . on magan untrum sié oþþe bitere hrǽce, 62, 16.
hrútan
Entry preview:
Add: to make a noise, rumble, rattle Went hié sió wamb and hrýt and gefélð sár þonne se mon mete þiged, Lch. ii. 216, 20. Ne mé hrútende (v.
mete
Entry preview:
Hú sió womb weorðe mid swótlecustum mettum gefylled, Past. 311, 9. a meal, meat as in at meat Þonne hí hira hláf brǽcon æt mete, Shrn. 30, 8. Ǽlce dæge ǽr mete þrié cucler fulle geþicge, Lch. ii. 152, 7
norþan
Entry preview:
Þonne won cymeð nihtscúa, norðan onsendeð hreó hæglfare, Wand. 104 : Seef. 31: B. 547. Se feórða heáfodwind hátte septemtrio; sé blǽwþ norðan, Lch. iii. 274, 23. Wind norþan and eástan Boreas, Bt. 4; F. 8, 6 : Met. 4, 23: Auster, 6, 12.
cyrten
Entry preview:
Add: comely in person Se seofoða heáfodleahter is geháten ídel wuldor . . . þonne se man gewilnað þæt hé sý cyrten, and nele foresceáwian þæt úre líchaman beóð áwende tó duste, Hml. Th. ii. 220, 29. Heó ( Esther ) wæs on wæstme cyrten, Hml.
eást-weard
Entry preview:
wendon eástweard tó Lundene, 1013; P. 143, 25. defining diiection of measurement Þǽr scýt se ende úp of þám gársecge betuh þám twám beorgum eástweard, Ors. 1, 1; S. 26, 23. defining position, attitude, so as to face to the east Wé wendað ús eástweard þonne
firdian
march
Entry preview:
Take here passages under flerdian, fyrdian, and add: To go on an expedition, march, be on active service Swá oft swá hý fyrdedon oððe tó gefeohte woldon, þonne offrodon hý heora lác, Wlíst. 106, 28. used of a leader Fyrdode (mid fierde férde, v.l. /
ge-mynegian
Entry preview:
Add: to make mention of Máre ic þyses gemyn-gade þonne ic his mid ealle ásaéde ut commemorata sint haec magis quant explicata, Ors. 3, 2 ; S. 100, 26.
ge-blówan
Entry preview:
Secgeað lǽcas ꝥte geblówene wyrta þonne sién betste tó wyrcenne tó drencum, Lch. ii. 146, 17. of a place, blooming with plants Hí becómon to sumum felda fægre geblówen, Hml. S. 21, 351 : Gú. 715. Is þæt æðele lond blóstmum geblówen, Ph. 21.
heáh-geréfa
Entry preview:
Þonne gé beforan kyningum gestondan and heáhgeréfan ( ante praesides (démum W. S.) et reges stabitis Mk. 13, 9), Bl. H. 171, 17
hlyst
hearing ⬩ hearing ⬩ listening
Entry preview:
Þonne swíað hé and hlyst gefeð, Ph. 143
tó-twǽman
Entry preview:
Gif wit þurhwuniað on mægðháde ... þonne cume wit tó his ríce, and wit ne beód tótwǽmede, Hml. S. 4, 45. <b>III a.
fýst
Entry preview:
Gif þú gyrde habban wille, þonne wege þíne fýst swylce þú swingan wille, Tech. ii. 122, 11. Fýstum pugillis, i. colaphis, An. Ox. 4694. Add:
ge-limplíce
Entry preview:
Be ðám is gelimplícor þonne máre tó reccenne þonne nú sý, Hml.
gé
Entry preview:
Þonne gé mannes sunu upp áhebbaþ, þonne gecnáwe gé ꝥ ic hit com, Jn. 8, 28. Ne gecure gé mé, 15, 16. Cunne gé (uutas gé, L.)tócnáwan heofones híw, gé ne magon witan þǽra tída tácnu, Mt. 16, 3. Ne þurfon gé wénan ꝥ gé ꝥ orceápe sellon, Bl. H. 41, 12.
be-sorg
Anxious ⬩ careful
Entry preview:
Hí nán þing him inmédre ne lǽten, ne besorhre, þonne hira Drihten Christo omnino nihil preponant, 132, 9.