Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

rídan

Entry preview:

Add Þonne þæt scip ungetǽslícost on ancre rít, Solil. H. 30, 1

þeáh

Entry preview:

Þonne andwyrdan þá yrfenuman swá hé sylf sceolde, þeáh hé líf hæfde, Ll. Th. i. 416, 1. ¶ with negative clause :-- Nis þé genóh ꝥ þú sylf losast, þeáh þú uppan ꝥ óþre ne forspylle?

efen-hlytta

Entry preview:

Neód is þæt hí beón efenhlyttan þæs edleánes, þonne hí wǽron geféran ðǽre ðrowunge, Hml. Th. i. 84, 19. Geférscipes efenhlyttum sodalitatis consortibus, Hpt. Gl. 506, 41. with prep. Efenhlytta on martyrdóme hé wæs consors martirio fuit, Hy.

fore-þanc

consideration

Entry preview:

Th. 48, 8. what is thought beforehand, a preconceived idea On þone foreþonc . . . þý þe hý (the apostate angels) him sylfum séllan þúhton þonne Críst, Hy. 4, 53

Linked entry: for-þanc

fore-genga

an attendant ⬩ a predecessor ⬩ a leader ⬩ ruler

Entry preview:

Ox. 619. implying inferiority, an attendant: On þám fǽtelse þe hyre foregenga, bláchleór ides, heora bégea nest þyder on lǽdde, Jud. 127. a predecessor Se cyng Willelm wæs strengere þonne his foregenga wǽre, Chr. 1086; P. 219, 22.

Linked entries: fore-genge for-genga

heals

Entry preview:

Wiþ healswærce . . . þonne þone heals wærc[e], smire ðá þeóh; gif þá þeóh wærce, smire þone heals, Lch. ii. 312, 5-7: 8. as part of an animal Hals is mín (a badger's) hwít and heáfod fealo, Rä. 16, 1.

hlípe

(n.)
Grammar
hlípe, an; f.
Entry preview:

On ðone holan weg æt hindehlýpan; þonne of hindehlýpan, ii. 249, 35. Hyndehlýpan, 421, 19. a precipitous fall in a river (?) Andlang slades tó Wulláfes hlýpan, C. D. iii. 431, 17. Tó preóstan lýpan, C. D. B. ii. 310, 25.

Linked entries: hlíp hlýpa

hrǽcan

(v.)
Entry preview:

Wiþ þæs magan springe, þonne þurh múð bitere hrǽcð oþþe bealcet, oððe him on þám magan súgeð, Lch. ii. 192, 3. Þám men þe . . . on magan untrum sié oþþe bitere hrǽce, 62, 16.

hrútan

Entry preview:

Add: to make a noise, rumble, rattle Went hié sió wamb and hrýt and gefélð sár þonne se mon mete þiged, Lch. ii. 216, 20. Ne mé hrútende (v.

mete

Entry preview:

Hú sió womb weorðe mid swótlecustum mettum gefylled, Past. 311, 9. a meal, meat as in at meat Þonne hí hira hláf brǽcon æt mete, Shrn. 30, 8. Ǽlce dæge ǽr mete þrié cucler fulle geþicge, Lch. ii. 152, 7

norþan

Entry preview:

Þonne won cymeð nihtscúa, norðan onsendeð hreó hæglfare, Wand. 104 : Seef. 31: B. 547. Se feórða heáfodwind hátte septemtrio; sé blǽwþ norðan, Lch. iii. 274, 23. Wind norþan and eástan Boreas, Bt. 4; F. 8, 6 : Met. 4, 23: Auster, 6, 12.

for-þryccan

to injure ⬩ destroy by pressure ⬩ to torture ⬩ to close up

Entry preview:

Ic wille mé segnian, ac ic ne mæg, for ðon ðe ic eom forseted and forðrycced ( premor ) mid þám scyllum þisses dracan, 325, 5. to torture Beóð þá earman sáwla áhangene ofer þá hátestan lígeas, and þǽr þonne beóð forþriccende (-ede?)

þende

(adj.; con.)
Grammar
þende, conj.

While

Entry preview:

Ðende ðonne (mid þý þonne þende, Rush.) wæs ðe Hǽlend in Bethania cum autem esset Jesus in Bethania, 26, 6.

Linked entry: þenden

cyrten

(adj.)
Grammar
cyrten, adj.
Entry preview:

Add: comely in person Se seofoða heáfodleahter is geháten ídel wuldor . . . þonne se man gewilnað þæt hé sý cyrten, and nele foresceáwian þæt úre líchaman beóð áwende tó duste, Hml. Th. ii. 220, 29. Heó ( Esther ) wæs on wæstme cyrten, Hml.

eást-weard

Entry preview:

wendon eástweard tó Lundene, 1013; P. 143, 25. defining diiection of measurement Þǽr scýt se ende úp of þám gársecge betuh þám twám beorgum eástweard, Ors. 1, 1; S. 26, 23. defining position, attitude, so as to face to the east Wé wendað ús eástweard þonne

firdian

(v.)

march

Entry preview:

Take here passages under flerdian, fyrdian, and add: To go on an expedition, march, be on active service Swá oft swá hý fyrdedon oððe tó gefeohte woldon, þonne offrodon hý heora lác, Wlíst. 106, 28. used of a leader Fyrdode (mid fierde férde, v.l. /

Linked entries: firdrian fyrdrian

ge-mynegian

(v.)
Entry preview:

Add: to make mention of Máre ic þyses gemyn-gade þonne ic his mid ealle ásaéde ut commemorata sint haec magis quant explicata, Ors. 3, 2 ; S. 100, 26.

ge-blówan

Entry preview:

Secgeað lǽcas ꝥte geblówene wyrta þonne sién betste tó wyrcenne tó drencum, Lch. ii. 146, 17. of a place, blooming with plants Hí becómon to sumum felda fægre geblówen, Hml. S. 21, 351 : Gú. 715. Is þæt æðele lond blóstmum geblówen, Ph. 21.

heáh-geréfa

Entry preview:

Þonne gé beforan kyningum gestondan and heáhgeréfan ( ante praesides (démum W. S.) et reges stabitis Mk. 13, 9), Bl. H. 171, 17

hlyst

hearing ⬩ hearing ⬩ listening

Entry preview:

Þonne swíað hé and hlyst gefeð, Ph. 143