Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

béd-ríp

(n.)
Grammar
béd-ríp, l. bed-ríp, es; n. , and add
Entry preview:

Aelc man in Sc̃e Eádmundes byri húsfast on his ówe land sal gifen tó þe hálegenes biderípe ón peni, Cht. Th. 438, 7. [v. N. E. D. bed-rip: Andrews' Old English Manor. P. 159.]

bed-gemána

(n.)
Grammar
bed-gemána, an; m.

Cohabitation

Entry preview:

Cohabitation Ðone ymbhogan hé ne forlét ðæs flǽsclican beddgemánan nec stratum carnalium sollicitudine deserit, Past. 99, 25

Linked entry: ge-mána

ge-ban

(n.)
Grammar
ge-ban, -bann, -benn, es; n.

a commandordinancedecreeproclamationmandātumstătūtumdecrētumthe indictionindictioedictum

Entry preview:

a command, ordinance, decree, proclamation; mandātum, stătūtum, decrētum Brád is ðín gebann lātum eat mandātum tuum, Ps. Th. 118, 96. Ðíne ealle gebann omnia mandāta tua, 118, 86. Ðínre ǽ geban lēgis tuæ mandātum, 58, 10 : Elen. Grm. 556. Þurh hláfordes

mis-beódan

(v.)
Grammar
mis-beódan, p. -beád, pl. -budon; pp. -boden

To do wrong toto offendabuseill-use

Entry preview:

To do wrong to, to offend, abuse, ill-use Hé misbeád his munecan on fela þingan he ill-used his monks in many things, Chr. 1083; Erl. 217, 3. Ðé læs ǽnig man óðrum misbeóde lest any do wrong to other, L. I. P. 7; Th. ii. 312, 22: Chart. Th. 320, 13:

ge-beátan

(v.)
Grammar
ge-beátan, p. -beón, pl. -beóton; pp. -beáten

To beatstriketundĕrefĕrīre

Entry preview:

To beat, strike; tundĕre, fĕrīre Hreðles eafora swealt, bille gebeáten Hrethel's offspring perished, beaten by the falchion, Beo. Th. 4707; B. 2359. Gebeáten fisc mĭnūtal, Ælfc. Gl. 31; Som. 61, 98; Wrt. Voc. 27, 27. Gebeáten flǽsc martisia vel baptitura

un-bealu

(n.)
Grammar
un-bealu, gen. -beal(u)wes; n.

Innocence

Entry preview:

Innocence Mid unbealuwe ealre heortan in innocentia cordis mei, Ps. Th. 100, 2

ge-þyldan

(v.)
Grammar
ge-þyldan, (?); p. -de to bear patiently, consent to do,
Entry preview:

tolerate Geþylde (geþylde[gode] ?) consentiret, i. succumberet (nisi ethnicorum ritu thurificare consentiret, Ald.), An. Ox. 3238. [O. H. Ger. dulten tolerare, sustinere, subire; gedulten pati.] Cf. for-þyldian

Linked entry: ge-þyldigian

on-beódan

(v.)
Grammar
on-beódan, p. -beád; pl. -budon; pp. -boden.

to bid, orderto announce, tell, proclaim, send word

Entry preview:

to bid, order Ðú onbude hǽlu qui mandas salutem, Ps. Surt. 43, 5: 118, 138. Hé onbeád ipse mandavit, 148, 5. Ðá onbeád Basilla and cwæþ, Shrn. 86, 17. Ðá onbeád heó him ðæt hé hire tó onsænde all ða gesiðwíf, 87, 20. Hé onbeád ðæt hé of Róme cóme, Bd

Linked entry: in-beódan

betera

(adj.)
Grammar
betera, betra; m : betere, betre; f. n. adj. [from bet good, v. bet-líc good-like, comp. betera, betra better; sup. betest, betst best, v. besta, gód]

BETTERmelior

Entry preview:

BETTER; melior Ðæt hý wǽron beteran þegnas that they were better thanes, Ors. 4, 9; Bos. 92, 23. Ða betran tída the better times, 4, 9; Bos. 92, 18. To beteran tíde to a better time, Bd. 3. 14; S. 539, 39. Wítodlíce micle má mann ys sceápe betera? hou

Linked entry: betre

beátan

(v.)

to beat with (mid)to beat onTo beat on

Entry preview:

Add: trans. of living creatures Sume hí beóton quosdam caedentes, Mt. 12, 5. Hí beóton his heáfod percutiebant caput ejus, Mt. 27, 30. Hí beóton heora breóst, Hml. Th. ii. 258, 9. Gif man hiné beáte, Ll. Th. i. 348, 5. Þone þe þé beáton sceolde, Hml.

deáþ-bérnis

(n.)
Grammar
deáþ-bérnis, deáþ-bér-niss,e ; f.

Death, destruction, pestilence pernĭcies, pestilentia

Entry preview:

Death, destruction, pestilence; pernĭcies, pestilentia Deáþbérnisse oððe uncúþo ádlo pestilentiæ, Lk. Skt. Lind. 21, 11

Linked entry: doeþ-bérnis

Bedan ford

(n.)
Grammar
Bedan ford, Beda-ford, Bedcan ford, Bede-ford, Bedican ford, Biedcan ford, es ; m : dat. -forde, -forda [Hunt. A. D. 1148 Bedeford : West. 1377 Bedford : Kni. 1395 Bedforde, Bedeforde : bedan = bedum lectis, ford vadum: lectos et diversoria ad vadum sonans, Camd.]

BEDFORDoppidi nomen

Entry preview:

BEDFORD; oppidi nomen Ða yldestan men to Bedan forda hyrdon the first men belonged to Bedford, Chr. 918; Ing. 133. 2. Eádweard cyning fór to Bedan forda king Edward went to Bedford, 919; Ing. 133. 13. Hie gedydon æt Bedan forda pervenirent ad Bedanfordam

fýr-leóma

(n.)
Grammar
fýr-leóma, an; m. [leóma a ray of light, beam]

A fire-beamigneus splendor

Entry preview:

A fire-beam; igneus splendor Fýrleóma stód geond ðæt atole scræf a fire-beam stood through that horrid den, Cd. 216; Th. 272, 32; Sat. 128

bæþ

a bath for washingthe bath of fish or sea-fowl:--

Entry preview:

Ben. I. 68, 1) þám untrumum swá oft swá hit framige; hálum and húru þám geongum sý seldor and lator getíðod, R. Ben. 60, 22. v. pænningas tó beðe (= bæðe?) five pence for the expenses of the bath(?), Cht. Th. 509, 19. On bæðe in thermas, Wrt.

wíg-bed

(n.)
Grammar
wíg-bed, wí-bed, wió-bed, -bud, wié-bed, weó-bed, -bud, weófod (-ed, -ud), wéfod, es, also -beddes; n. (generally, but se weóbud, Past. 33; Swt. 217, 21, and pl. wíbedas, Bd. 5, 20; S. 641, 42)

An altar

Entry preview:

Ben. 55, 2. On wígbede tó hálsienne ariolandi, Wrt. Voc. ii. 9, 15. Án dǽl ðam wíbede (wígbede, v. l. ), L. E. B. 12; Th. ii. 242, 18: Bd. 3, 23; S. 555, 14. Tó wíbede, Ps. Surt. 42, 4. Tó weófode (wígbed, Lind.: weófud ł wíbede, Rush.), Mt.

be-gán

(v.)

passageto go roundto reach by goingcome uponget atto gopass byto gocomegetto pass byTo come byget atto comefall to one's lotto fallget into debtto surroundto confineto occupyto go about a businessto attend toto cultivateto worshipto honourvenerate a placeto exercise, practise an art, mode of life, &c.to practise a religionfollow the dictates of to practisecarry ondo (habitually)to devote one's self to a practiceto exercise a personto behaveto exercise in somethingto exerciseuseemployto professpretend

Entry preview:

Dele passage Deut. 21, 20, and add: of movement, trans, to go round a place Lǽssan ymbgang hæfð se mann þe gǽð ábútan án hús þonne sé ðe ealle ðá burh begǽð, Lch. iii. 248, 12. Iosue beeóde ðá burh seofon síðum, Hml. Th. ii. 214, 34. Ðeáh þá unriht-wísan

helle-hæfta

Grammar
helle-hæfta, Beo. Th. 1580; B. 788.

Linked entry: hæfta

wiþ-grípan

(v.)
Grammar
wiþ-grípan, p. -gráp

To seize on

Entry preview:

To seize on Gif ic wiste hú wið ðam áglǽcan elles meahte gripe wiðgrípan, swá ic wið Grendle dyde, Beo. Th. 5035; B. 2521

Linked entry: wiþ-fón

berstan

Entry preview:

Add: literal Seó eorþe wæs cwaciende and ber*-*stende, Ors. 88, 11. Berstende líc a body breaking out into eruptions, Lch. i. 272, 1. figurative Þ him náðor ne burste ne áð ne ordál, Ll. Th. i. 280, 10. to break away, cf. æt-berstan Gelæhton þá weardmen

gál-smerc

Grammar
gál-smerc, l. -smǽre,
  • R. Ben. 30, 8.
Cf. smǽr[e] in Dict.

Linked entry: smǽr