Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

betst

(adj.)
Grammar
betst, betest; adj. sup. def. se betsta, betesta; seó, ðæt beteste; pos. gód [bet good; v. bet-líc good-like]

Best, the best, firstoptimus, primus

Entry preview:

Best, the best, first; optimus, primus Ða þing ðe ge betstan gelífaþ [MS. betst ongelifaþ] ea quæ vos optima credebatis, Bd. 1, 25; S. 487, note 12. Scipio, se besta [Laud MS. betsta] Rómana witena Scipio, the best of the Roman senators, Ors. 5, 4; Bos

dióre

(adj.)
Entry preview:

dear, precious, glorious, magnificent, Bt. 13; Fox 38, 10, MS. Cott: Bt. Met. Fox 10, 57; Met. 10, 29

scild-rída

(n.)
Grammar
scild-rída, ( = hreóða?), an; m.
Entry preview:

A phalanx: — Ðeáh hí wyrcen getruman and scyldrídan wið mé si consistant adversum me castra, Ps. Th. 26, 4

óþ-cwelan

(v.)
Entry preview:

to die Gif sió hond sié óþcwolen if the person be dead L. In. 53; Th. i. 134, 17

spring

Entry preview:

Az. 134). add: v. wæter-spring. add: v. deád-spring. add: Cf. springing

rest-bedd

(n.)
Grammar
rest-bedd, es; ;n.;

A bed, couch

Entry preview:

; A bed, couch; Ðeáh ic on mín restbedd gestíge ;si ascendero in lectum stratus mei,; Ps. Th. 131, 3

gálian

(v.)
Grammar
gálian, p. ode

To be licentious

Entry preview:

To be licentious (gál) Sé þe gálað, libbende deád hé ys qui luxuriatur, uiuens mortuus est Scint. 87, 10

manigfeald-líc

(adj.)
Grammar
manigfeald-líc, adj.

Manifoldhaving many partsof many kindsvarious

Entry preview:

Manifold, having many parts, of many kinds, various Ðeáh hit ús manigfealdlíc þince, sum gód, sum yfel, hit is ðeáh him ánfeald gód, Bt. 39, 6; Fox 220, 8.

sǽ-ýþ

Entry preview:

Ðeáh hine ealle séýðan nioðan cynyssende wǽron mid eallan sǽtrogan ðe hé (= se sǽ) forðbrinð, Sal. K. 84, 13. Add

smiþ-belg

(n.)
Grammar
smiþ-belg, es; m.
Entry preview:

A smith's bellows Ðeáh mon ðane gársecg útan besette mid smiðbelgum (-bylium, v. l. Nap. 58), Sal. K. 85, 13

elcian

(v.)
Entry preview:

Úre Álýsend ne elcode ná ongeán þone deáð Enoch and Elias delay to meet death, and do not avoid it . . . at the end of this world they will receive death. Our Saviour did not delay to meet death, Hml. Th. i. 308, 2-7.

hwæðere

(adv.)
Grammar
hwæðere, hwæðre, hwæððre, hweðre; adv.

Yethowevernevertheless

Entry preview:

Hwæþre hé getrymede heora geleáfan mid ðon heofonlícon weorce ðeáh hie ðæt word ðæs heofonlícan gerýnes ne ongeáton, Blickl. Homl. 17, 7. Hwæðre ðeáh however, Bt. Met. Fox 20, 108; Met. 20, 54. Hwæðre swá ðeáh, Beo. Th. 4876; B. 2442.

Linked entry: ge-hwæðere

ceorf-seax

(n.)
Grammar
ceorf-seax, es; n.
Entry preview:

A surgeon's knife, scalpel Ðeáh ðe se woruldlǽce þone gewundodan mid bærnette oððe mid ceorfsexe gelácnige, Hml. Th. i. 472, 14

efen-leóf

(adj.)
Grammar
efen-leóf, adj.
Entry preview:

Equally dear Nýdþeówas sind Gode efenleófe and þá ðe syndon freólse, Ll. Th. ii. 314, 11. v. em-leóf in Dict

Linked entry: leóf

þeów-lic

Entry preview:

Se deáð is freólic and ðeówlic ( printed deoplic), for þan cyningas sweltaþ and eác þeówe men, Verc. Först. 103, 21. Add

for-weorþan

Entry preview:

L. 5, 13. (1 b) to come to a bad end :-- His geféran ealle forwurdon tó deáðe, Ap. Th. 11, 6. to perish, of death Ealle þá ðe sweord nymað, mid swurde hig forweorþað (-wurþað, v. l. peribunt ), Mt. 26, 52.

un-cristen

(adj.)
Grammar
un-cristen, adj.

Not Christian

Entry preview:

Not Christian Ðeáh ðe hí ðágyta uncristene wǽron thought they were not yet Christians, Bd. 4, 16; S. 584, 9 note

gedwol-godas

(n.)
Entry preview:

Lác tó weorðunge þissum gedwolgode ( Mars ), 106, 30, On hǽþenum þeódum ne dear man forhealdan lytel ne mycel þæs þe gelagod is tó gedwolgoda weorðunge . . . ne dear man gewanian . . . ǽnig þǽra þinga þe gedwolgodan gebróht bið, 157, 12, 7

un-dréfed

(adj.)
Grammar
un-dréfed, adj.

Untroublednot made turbid

Entry preview:

Untroubled, not made turbid Gé gedréfdon hiora wæter mid iówrum fótum, ðeáh gé hit ǽr undréfed druncen, Past. 2; Swt. 31, 3

full-gedrifen

(adj.; part.)
Entry preview:

crammed full Hé is réðra donne eal middangeard, ðeáh hé sý binnan his feówer hwommum fulgedrifen wildeóra, Sal. K. p. 150, 23