Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fore-witan

Entry preview:

Be þám sáwlum þe forewiton (praenoscunt) monige wísan, Gr. D. 301, 14. Add

fore-wítegian

(v.)
Entry preview:

Stephanus . . . wé cweðað on Englisc, Gewuldorbeágod; for ðan ðe hé hæfð þone écan wuldorbeáh, swá swá his nama him forewítegode, Hml. Th. i. 50, 13. Heortan forewítegendra corde presago, Hy. S. 104, 1. Wæs forewítegod praefiguratur, An. Ox. 1541. Add

Linked entry: wítegian

fore-witig

Grammar
fore-witig, -wittig.

sagaciousforeknowingpresagingprophetic

Entry preview:

Add: sagacious Þá forewittigan sagacissimam, An. Ox. 70. His foregengan wǽron on gleáwscype swíþe bescáwede and forewittige, Lch. iii. 436, 12. foreknowing Drihten cwæð tó ðǽre byrig, 'Gif þú wistest hwæt þé tóweard is . . .' Gif seó buruhwaru ðǽre

fore-wittiendlic

(adj.)
Grammar
fore-wittiendlic, adj.

Foreknowingprophetic

Entry preview:

Foreknowing, prophetic Forewittiendlicere gecíednysse presago (i. prescio) uocabulo, An. Ox. 1502

Linked entry: witiendlíc

fore-wrégan

Similar entry: for-wrégan

fore-writennes

Entry preview:

Forewritenesse proscriptionem, Wrt. Voc. ii. 66, 56. Add

lytel-fóta

Grammar
lytel-fóta, l. (?) fitel-fóta (q. v.

mearc-ford

(n.)
Entry preview:

a boundary ford Tó mearcforda; andlang bróces, C. D. v. 330, 18

Stæf-ford

(n.)

Stafford

Entry preview:

Stafford Æt Stæfforda, Chr. 913; Th. i. 186, col. 2

for-speca

(n.)
Grammar
for-speca, fore-speca, -spreca, -spræca, an; m.

One who speaks for anothera defenderadvocateadvŏcātuspatrōnus

Entry preview:

One who speaks for another, a defender, advocate; advŏcātus, patrōnus Forspeca vel mundbora advŏcātus, patrōnus, vel interpellātor, Ælfc. Gl. 106; Som. 78, 62; Wrt. Voc. 57, 42. Slaga sceal his forspecan on hand syllan, and se forspeca mágum the slayer

Linked entry: for-spreca

for-dilgian

(v.)
Grammar
for-dilgian, l. for-dílgian,
Entry preview:

Swá þæt hý þonne on ðǽm hálgum dagum fordíligen þæt hý ǽr on óþrum tídum mid gémeléste forléton omnes negligentias suas aliorum temporum his diebus sanctis diluere, R. Ben. 76, 6. Se hindsíð mancynnes and ꝥ heáflice gewrit ꝥ wearð þýs dæge fordílegod,

for-hórwade

Grammar
for-hórwade, l. for-horwade.

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

for-sceóppan

Grammar
for-sceóppan, l. for-sceoppan.

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

fór-sceótan

Grammar
fór-sceótan, l. for-sceótan

preventstop

Entry preview:

to rush in the way of, prevent, stop Ðá Petrus wolde befrínan þone Hǽlend, þá forsceát se Hǽlend hine, Hml. Th. i. 510, 31. Ðéh sió díc forscoten wǽre, C. D. iii. 168, 35

Linked entry: for-scít

for-spircan

Grammar
for-spircan, v. for-spyrcan
Entry preview:

in Dict

for-secgan

accuse

Entry preview:

to say ill of a person, accuse (falsely) Sum wer his wíf forsǽde, swá ꝥ heó sceolde hí sceandlíce forlicgan ... Se cniht forsǽde hí bútá. ... 'Hwí woldest þú forsecgan unc unscyldige swá?', Hml. S. 12, 181-198. Biddað leáse gewitan ꝥ hí Naboð forsecgan

Beda-ford

(n.)

Bedford

Entry preview:

Bedford, Chr. 915 ; Th. 191, 26, col. 1

Bede-ford

(n.)

Bedford

Entry preview:

Bedford, Chr. 1010; Th. 264, 12, col. 1

fóre-ætýwian

(v.)
Grammar
fóre-ætýwian, p. ede; pp. ed

To fore-showto go before and show the waypræmonstrāre

Entry preview:

To fore-show, to go before and show the way; præmonstrāre, Som. Ben. Lye

fóre-beácen

(n.)
Grammar
fóre-beácen, -beácn, es; n.

A fore-tokenprodigywonderprodĭgiumportentumostentum

Entry preview:

A fore-token, prodigy, wonder; prodĭgium, portentum, ostentum Ic eom swá fórebeácen folce manegum tamquam prodĭgium factus sum multis, Ps. Th. 70, 6. fórebeácna prodĭgiōrum 104, 23. He sigetácen sende manegum, fórebeácn feala folce Ægipta mīsit signa