Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

lifer-hol

(n.)
Grammar
lifer-hol, es; n.
Entry preview:

A hollow in the liver Hwæðer on ðám liferbýlum ðe on ðám liferholum, L. M. 2, 21; Lchdm. ii. 204, 20

Linked entry: lifer-býl

fremian

(v.)
Grammar
fremian, freomian; part. fremiende; hit fremaþ; p. ode; pp. od [fremman]

To profitdo goodbe good or expedientavailprofĭcĕreprōdesseexpĕdīrevălēre

Entry preview:

Ðonne biþ gesýne, hwæt him his swefn fremion tunc appārēbit, quid illi prōsint somnia tua, Gen. 37, 20

earc

(n.)
Grammar
earc, e; f.
Entry preview:

Hwæt mæg seó earc tácnian?, Past. 169, 19-171, 2. Ðerh aerca cýðnisse per arcam testamenti, Mt. p. 8, 6. Ðá aerce, Rtl. 194, 15

wæstm-bǽre

(adj.)
Grammar
wæstm-bǽre, adj.

Fruitful, fertile, productive

Entry preview:

Sceáwiaþ ðæt land, hwæðer hit wæstmbǽre sí considerate terram, qualis sit, bona an mala, humus pinguis an sterilis, Num. 13, 19. Land ðe ys wæstmbǽre ǽgðer ge on hunie ge on meoluce terram fluentem lacte et melle, Ex. 33, 3.

a-bet

(adv.)
Grammar
a-bet, adv.

Bettermelius

Entry preview:

Better; melius Hwæðer ðé se ende abet lícian wille whether the end will better please thee. Bt. 35, 5; Fox 166, 23

ge-nyhtsumian

(v.)
Grammar
ge-nyhtsumian, -nihtsumian; p. ode; pp. od

To suffice, aboundabundare

Entry preview:

To suffice, abound; abundare Gemǽru and dene genyhtsumiaþ hwǽte convalles abundabunt frumento, Ps. Surt. 64, 14. Genyhtsumegende abundantes, Ps. Surt. 72, 12

Linked entry: nyhtsumian

secgan

Entry preview:

Add Þe lǽs þe hig sæggon, 'Hwǽr is heora god?,' Ps. L. 78, 10. 2. Add Cirus, Persa cyning, þe wé ǽr beforan sægdon Cyrus, rex Persarum, quem superius commemoraveram, Ors. 2, 4; S. 72, 22. Add Ðǽm welwillendum is tó sæcganne, ðæt . . .

bær-líc

(n.; adj.)
Grammar
bær-líc, es; m.? Substitute: bær-lic; adj.

Of barley

Entry preview:

[ꝥ acersǽd hwǽte . . . ꝥ (acersǽd) bærlic . . . ꝥ acersǽd áten, Chr. 1124; P. 254, 15.]

þing

Entry preview:

Add Hi wundrodon hwæt ꝥ þing (hwæt ꝥ þinga, v.l. ) wǽre ꝥ hé swá tóswollen htáfod hæfde, Gr. D. 22, 18.

sunn-beám

(n.)
Grammar
sunn-beám, es; m.
Entry preview:

Hwæt fremaþ ðam blindan seó beorhta sunbeám? Homl. Skt. i. 4, 275. Se rénboga cymþ of ðam sunbeáme and of wǽtum wolcne, Boutr. Scrd. 21, 26

Linked entries: sunne-beám beám

arodlíce

(adv.)
Entry preview:

Swá hwæt swá þín hand mage wyrcan, wyrce arudlíce (ard-, v. l.) (instanter ), Gr. D. 327, 26. Ongunnon þá wyrhtan ardlíce ( instanter ) biddan heom metes, 251, 18. Hé cwæð swíðe ardlíce constanter ait, 254, 4.

ed-wenden

Entry preview:

Add: :-- Hwæt mé þæs edwendan (-en?) cwóm, gyrn æfter gomene ah! for me of that happiness an end there came, mourning after mirth, B. 1774. v. previous word

rihtan

Entry preview:

add: to put right, put into a proper condition Á hé mæig findan hwæt hé mæig on byrig bétan . . . oððe hús gódian, rihtan and weoxian, Angl. ix. 262, 18. Add Hé riht (reht, v. l. ) and rǽt callum gesceaftum, Bt. 35, 3; F. 158, 25.

sóþ

Grammar
sóþ, truth. <b>I b.</b>
Entry preview:

Hé nyste hwæt þæs sóþes ( or adj. ?) wæs, for þǽm hé hit self ne geseah, Ors. 1, 1; S. 17, 33. Add

ono

(con.)

if

Entry preview:

gif ( si autem ) hé gehæfted wæs, hwæt hé ðonne ne feaht, S. 497, 37: 3, 24; S. 557, 29

swíþ-ferhþ

(adj.)
Grammar
swíþ-ferhþ, adj.
Entry preview:

Hwæt swíðferhðum ( the Danes ) sélest wǽre tó gefremmnanne, 348; B. 173. of violent mind, violent, impetuous Geswearc ðá swíðferð ( Juliana's father ), Exon. Th. 247, 13; Jul. 78. Oft bemearn swíðferhðes ( Sigemund ) síð snotor ceorl monig, Beo.

þæge

(pronoun.)
Grammar
þæge, þage; pron. pl.
Entry preview:

Saga mé, hwæt hátton ðage? Salm. Kmbl. p. 180, 1

Linked entry: þage

under-wed

(n.)
Grammar
under-wed, under-wedd, es; n.

A pledgesecurity

Entry preview:

'Hwæt wilt ðú tó underwedde (pro arrhabone ) nyman?' ... Iudas sende án tyccen wið his hirde, ðæt hé fette ðæt underwedd, Gen. 38, 17-20. Gylde hé ðæt yrfe oþþe uuderwed lecge, L. O. D. 1; Th. i. 352, 8: 8; Th. i. 356, 10

wyn-lust

(n.)
Grammar
wyn-lust, es; m.

Sensual pleasure

Entry preview:

Gif hwam hwæt yfeles gedón bið, ðæt hé ne mæge hys wynlusta brúcan, Lchdm. i. 330, 13

á-ríman

Entry preview:

Hwá is þætte áríman mæge hwæt þǽr moncynnes forwearð, Ors. 1, 11; S. 50, 13: Bl. H. 59, 33: 63, 1. Manige óþre þe is lang tó árímenne, Gr. D. 266, 18. Árímende enumerans, Wrt. Voc. ii. 94 32. Add