Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

riht-wer

Entry preview:

Gif be cwicum ceorle wíf hig be óðrum were forlicge, . . . hæbbe se rihtwer eall ꝥ heó áhte, Ll. Th. i. 406, 8. Add

seolh-wæd

(n.)
Grammar
seolh-wæd, (?), -pæð (?). l. seolh-pæþ.
Entry preview:

The facsimile reprint of the codex Vercellensis has seolhpaðu

wæter-weg

Entry preview:

Of ðám éwylme andlang weterweges úp tó stréte, C. D. v. 207, 29. Add

wan-hálness

Entry preview:

On geogoðe and on ylde, on gesundfulnysse and on wanhálnesse, Archiv cxxi. 46, 9. Add

weall-weg

Entry preview:

On wealweg, C. D. ii. 29, 13. Cf. hege-weg. Add

weá-mód

Entry preview:

Witan him ( the king ) sceolan rǽdan, and hé ne sceal beón weámód, O. E. Hml. i. 303, 2. Add

web-beám

Grammar
web-beám, In 1. 3 for insubula 1.
Entry preview:

insubulae

weg-férende

(adj.)
Grammar
weg-férende, <b>. I a.</b>
Entry preview:

Þá cwæð se wegférenda, Gr. D. 128, 15. Add

wel-boren

Entry preview:

Welboren generosa, nobilis, Germ. 390, 31. v. bet-, betst-boren. Add

Linked entry: bet-boren

wel-dǽd

Grammar
wel-dǽd, <b>. I.</b>
Entry preview:

Gif hwylc ungesǽlig mann his Scyppende bið ungehýrsum, and nele þurhwunian on weldǽdum oð ende, Hml. S. II, 280. <b>II a.</b> doing good :-- Weldǽde and gemǽnnysse nelle gé forgytan beneficii et communionis noli te obliuisci (Heb. 13, 16

wel-gelícod

Entry preview:

Add: well-pleasing, much liked Ic nát for hwí eów sindon þá ǽrran gewin swá welgelícad, Ors. 3, 7 ; S. 120, 2. On welgelícodon folces ðínes in beneplacito populi tui, Ps. Vos. 105, 4

wel-hwilc

Entry preview:

Wellhwylce men tweóað carnales quique dubitant, Gr. D. 260, 21. Add

wel-willedness

Entry preview:

Sé sóð ys freóndscype þe náht sécd of þingum freóndes bútan sylfe welwyllednysse (beniuolentiam), Scint. 198, 3. Add

wer-bǽre

(n.)
Grammar
wer-bǽre, es; n.
Entry preview:

Substitute: <b>wer-bǽr, e;</b> f. Pasture-land adjacent to a weir. Cf. C. D. i. 64, 10: vi. 134, 31-34 given under wer; II

wille-weg

(n.)
Grammar
wille-weg, es; m.
Entry preview:

A road to a well Andlang d;íc on wylleweg; ðæt andlang wylleweges, C. D. v. 150, 12. Cf. well-weg

riht-weg

(n.)
Grammar
riht-weg, es; m.

A right way

Entry preview:

A right way Se ðe secge ðæt hé on Crist gelýfe fare se ðæs riht-weges ðe Crist sylf férde qui se dicit in Cristum credere debet ambulare sicut et ipse ambulavit, Wulfst. 65, 25. Gebringan on rihtwege ða ðe ǽr dweledan, 75, 2 : 49, 19

riht-wer

(n.)
Grammar
riht-wer, es; m.

A legitimate husband

Entry preview:

A legitimate husband Gif wíf hire rihtwer ( virum suum legitimum ) forlǽt, L. Ecg. P. ii. 8 ; Th. ii. 184, 25

Linked entry: wer

sǽ-wár

(n.)

sea-weed

Entry preview:

sea-weed Sǽwaar alga, Wrt. Voc. i. 31, 35. Cf. Similar entries waar alga, ii.99, 29. See E. D. S. Pub. Plant Names. s. Similar entries v. waur

Linked entry: wár

sǽ-weg

(n.)

a sea-way,

Entry preview:

a sea-way, a path through the sea Sǽfiscas ða faraþ geond ða sǽwegas pisces maris qui perambulant semitas maris. Ps. Th. 8, 8

up-weg

(n.)
Grammar
up-weg, es; m.

The way to heaven

Entry preview:

The way to heaven Wæs Gúðláces gǽst gelǽded on upweg, Exon. Th. 180, 15; Gú. 1280: 184, 6; Gú. 1340: Andr. Kmbl. 1659; An. 832. Hí dóm hlutan, eádigne upwæg, Menol. Fox 383; Men. 193