Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

Byr-tún

(n.)
Grammar
Byr-tún, es; m. [Hovd. Burhtun: Brom. Burton super Trent: Stub. Kni. Burton]
Entry preview:

BURTON on Trent, Staffordshire; oppidum ad ripam fluminis Trentæ, in agro Staffordiensi Se cyng geaf him ðæt abbotríce on Byrtúine the king gave him the abbacy at Burton, Chr. 1066; Erl. 203, 16

fóre-wesan

(v.)
Grammar
fóre-wesan, p. ic, he -wæs, ðú -wǽre, pl. -wǽron [fóre before, wesan to be]

To be beforeto presidepræesse

Entry preview:

To be before, to preside; præesse Ðyssum tídum fórewæs Norþan Hymbra ríce se strangesta cyning his tempŏrĭbus regno Nordanhymbrōrum præfuit rex fortissĭmus, Bd. 1, 34; S. 499, 18: 5, 18; S. 635, 35

Linked entry: fóre-eom

fyrclian

(v.)
Grammar
fyrclian, p. ode; pp. od

To flashflickerfulgēre

Entry preview:

To flash, flicker; fulgēre Swilce se beám ongeán weardes wið ðæs steorran ward fyrcliende wǽre as if the beam were flashing towards the star from an opposite direction, Chr. 1106; Erl. 240, 34

ealo-wǽge

(n.)
Grammar
ealo-wǽge, es; n.

The ale-cup

Entry preview:

The ale-cup Se ðe bær hroden ealowǽge who bare the ornamented ale-cup, Beo. Th. 995; B. 495. Ofer ealowǽge over the ale-cup [during a drinking ], Beo. Th. 966; B. 481

mynster-wíse

(n.)
Grammar
mynster-wíse, an ; f.

A custom or manner followed in a monastery

Entry preview:

A custom or manner followed in a monastery Se abbod ongeat sume ða mynsterwísan tó gerihtanne the abbot managed to correct some of the abuses practised in the monastery, Glostr. Frag. 110, 27

nigonteóþa

(num.; adj.)

nineteenth

Entry preview:

nineteenth Se niganteóþa getælcircul circulus decennovenalis, Wrt. Voc. ii. 131, 33. Nigonteóþe healf geár, Chr. Erl. 4. 7 : 855; Erl. 68, 33. Ðý nigonteóþan geáre mínes lífes, Bd. 5, 24; S. 647, 28

seofonteópa

(num.; adj.)
Grammar
seofonteópa, -teogoþa
Entry preview:

seventeenth Se wæs seofonteogeþa fram Agusto, Bd. 1. 5; S. 476, 6. Ðý seofonteóþan dæge, 3, 24; S. 557, 12. On ðone seofenteóþan dæge ðæs mónþes, Gen. 7, 11. Seofontegðan, Shrn. 91, 32

ge-þafa

Entry preview:

-þafera. 1. add: where a charge is admitted Swá hé eádmódra beó and his gyltes geþafera ( quantum plus se culpabilem asseruit ), swá micle mildelícor him ma(n) déme, Chrd. 29, 1

bona

(n.)
Grammar
bona, an; m.

A killerinterfector

Entry preview:

A killer; interfector Se wites bona the destroyer of the mind [the devil], Exon. 11 b; Th. 17, 3; Cri. 264. Fugel-bona a bird killer, 79 b; Th. 298, 5; Crä. 80

un-gescrépu

(n.)
Grammar
un-gescrépu, un-gescrépo; f. or un-gescrépe; n.

Inconveniencean inconvenient thing

Entry preview:

Inconvenience, an inconvenient thing Mid ðý ðá se foresprecena bróþor langre tíde ðyllíc ungescrǽpo woon (ðyllíce ungéscrǽpo wonn ?) cum tempore non pauco frater praefatus tali incommodo laboraret, Bd. 4, 32; S. 611, 22

un-wilsumlíce

(adv.)
Grammar
un-wilsumlíce, adv.

Against one's willnot of one's own accord

Entry preview:

Against one's will, not of one's own accord Se sceal nýde on helle duru unwilsumlíce geniþerad gelǽded beón necesse habet in januam inferni non sponte damnatus introduci, Bd. 5, 14; S. 634, 20

Linked entry: wilsumlíce

deáþlicness

(n.)
Grammar
deáþlicness, e; f.
Entry preview:

Substitute: Mortality. liability to death Þonne se móna wanað, þonne tácnað hé úre deáþlicnesse, Bl. H. 17, 24. mortal life, this world Tó þínre mildheortnesse becuman of þisse deáðlicnesse, Angl. xii. 509, 19

efen-blissian

(v.)
Entry preview:

Is sǽd þæt se cining wǽre swá efenblissiende (efnblissende, v. l.) ita congratulatus esse rex perhibetur, Bd. 1, 26; Sch. 59, 4. Efenblissiende hyre wuldres ejus gloriae congaudens, Gr. D. 169, 10. Add

fen-lic

mirymuddydirty

Entry preview:

Se Hǽlend hí (the disciples) áðwóh fram fenlicere fúlnysse (from muddy impurity), 242, 30. Add:

feorh-fægen

(adj.)
Grammar
feorh-fægen, adj.
Entry preview:

Glad to live Ðá hí ðus hí sylfe earhlíce betealdon, þá hét se cásere hí faran swá hwider swá hí woldon, and hí feorhfægene him fram sóna ðanon eódon, Hml. S. 23, 309

Linked entry: fægen

fint

Grammar
fint, v. fynt: finta.
Entry preview:

Þonne is se finta fægre gedǽled, sum brún, sum basu, sum blacum splottum searolice beseted caudaque porrigitur fulvo distenta metallo, in cujus maculis purpura mista rubet, Ph. 295. For passage under I substitute

for-þerscan

(v.)
Entry preview:

to destroy by beating Se wíngeard wearð forðorscen mid onreósendum hetolum hagole, Gr. D. 57, 4. (v. for-sleán; <b>I b.</b>) [O. H. Ger. fer-droskan attritus.]

forþ-þegen

(n.)
Grammar
forþ-þegen, es; m.
Entry preview:

A thane of high rank, a great noble Sum forðþegn wæs welig Florus geháfen (cf. se Florus wæs ðá fyrmest þǽra Francena þegna, 140), Hml. S. 6, 125: 22, 38. Cf. forþ-mann

ge-gyrdan

Entry preview:

Gegyrdeð (-að, R.) hine praecingit se, Lk. L. 12, 37. Ðú waldes ðec gigyrde cingebas te, Jn. L. 21, 18. Gegyrded praecinctus, 13, 5. Luna beón gegyrd (cingi ), Lch. iii. 206, 19. Add

ge-swellan

(v.)
Entry preview:

Gif se geswollena mon on þǽre lifre swá áswollen gebít, 200, 22. Wiþ geswollenum sáre, 202, 5. [O. H. Ger. ge-swellan tumere, tumefierí.]