wrigels
a covering ⬩ a garment ⬩ veil
Entry preview:
Wæs him wrigils fui/ illis in velamento, Rtl. 92, 26. God áfyrde hym ðone unrihtan wrigels of heora heortan, Wulfst. 252, 4. a garment, veil Hí mon midðæm hálgan wrigelse bewríhþ, Blickl. Homl. 61, 16. Hálgum wriilcse sacro velamine, Rtl.106, 4.
Linked entry: wyrgels
wudu-rǽden
Woodcutting ⬩ right of cutting timber in a wood
Entry preview:
An ic twéga wǽna gang tó wuduredenne, vi. 36, 16. Heó hæbbe ða wudurǽddenne in ðæm wuda ðe ða ceorlas brúcaþ, and éc ic hire léte tó ðæt ceorla gráf, ii. 100, 14
á-ceósan
Entry preview:
Paulus wæs bodigend and ǽcoren láreów, Hml. A. 149, 148 : 182, 43. On ðára ácorenra monna heortan in electorum cordibus Past. 237, 21 : 465, 10. On gódum and ácorenum módum bonis mentibus Gr. D. 57, 1.
brémel
Entry preview:
Hí hine lǽddon betwux þá þiccan gewrido þára brémela, þæt him wæs eall se líchama gewundod, Guth. 36, 12. Of þiccum brémelum senticosis surculis, An. Ox. 1268. Æcer ðe æfter ðornum and brémelum wæstmas ágifð, Hml. Th. i. 342, 7.
ceáce
Entry preview:
Þæt wange wið þá ceócan ufan mandibula, Wrt. Voc. ii. 58, 3. On céce in maxillam, Lk. L. 6, 29. Ceácan mala, maxilla, Wrt. Voc. Ii. 56, 23, 24: i. 282, 58, 59. Ceócan malae, 64, 44. Ceácan mandibulas, An. Ox. 1206: 17, 36.
deáw
Entry preview:
Seofoðe pund wæs deáwes pund, ðanon him ( Adam ) becóm swát, Sal. K. 180, 14: Rtl. 192, 17. Of deáuwe rore, Kent. Gl. 46. Roscido deáwe (wǽtum?; the immediately preceding gloss is roscida, rore madida (v. Corp. Gl.
dolg
Entry preview:
Þú ætýwest þínra honda dolh and þínre sídan and þínra fóta, Angl. xii. 510, 14. a boil, tumour Se lǽce sceolde ásceótan ꝥ geswell . . . heó gewát of worulde on þám þriddan dæge syððan se dolh wæs geopenod, Hml. S. 20, 67.
fleótan
to float ⬩ to swim ⬩ to flow
Entry preview:
Fleótende fluitans, Germ. 401, 12. of fish, to swim Eall fleótendra fixa cyn and fleógendra fugla, Shrn. 65, 31, Þæt heó gesáwe fleótende fixas and fleógende fugelas, Wlfst. 3, 5. to flow Ðá streámas ðe on neorxna wange fleótað, Sal. K. 190, 26
for-sewenlic
contemptible ⬩ abject ⬩ despised
Entry preview:
Voc. ii. 140, 63. exciting contempt, abject, despised Hé wæs swá forsewenlic (ita despectus), þéh þe hit gelumpe ꝥ him hwilc man ... ongén cóme, and sé wǽre gegréted, ꝥ hé forhogode tógénes grétan, Gr. D. 34, 2.
Linked entry: for-sáwenlic
frum-bearn
Entry preview:
Add: a first-born child, the eldest child His wíf sunu on woruld bróhte, se eafora wæs Enoc háten, freólic frumbearn, Gen. 1189: 1056. Þám yldestan eaforan, frumbearne, 1215. Hé slóh ǽghwylc frumbearn percussit omne primogenitum, Ps. Th. 104, 31.
ge-fyrht
Entry preview:
., and add Ic wæs swíðe gefyrhted and gebréged ( perterritus ), Bd. 5, 12; Sch. 617, 18. Gefyrhtedo wéron conterriti, Lk.
geornian
Entry preview:
Ꝥ hé on þá wísan hire geornige ꝥ hé hý healdan wille swá wær his wíf sceal, 254, 6. to beg Hé gesaet æt woeg giornade sedebat juxta uiam mendicans, Mk.
ge-sǽlan
Entry preview:
Dan. 4, 12), Dan. 521. pǽr wæs helm monig . . . earmbeága fela searwum gesǽled (ingeniously strung together?), B. 2764
ge-scrépe
Entry preview:
Seó þrfih wæs swá gescreópe (-scrépe, v.l.) þǽre fǽmnan líchaman geméted ita aptum corpori uirginis sarcofagum inuentum est, 4, 19; Sch. 451, 14. Gehýþlic, þæslic vel gescrǽpe commodus, i. congruus, utilis, aptus, Wrt. Voc. ii. 131, 81.
Linked entries: -scrépe un-gescrépu ge-scroepe
ge-cýþnes
Entry preview:
Þis fæsten wæs ásteald on ðsére ealdan gecýðnysse, Hml. Th. ii. 100, 2 : Wlfst. 285, 16. Witan hwæt sý betwux ðám twám gecýðnessum; ðáre ealdan ǽ ǽr Crístes tócyme and þáre níwan gecýðnesse under Crístes gife. Ll. Th. ii. 368, 10-12.
ge-drípan
Entry preview:
Gyf þé gedrýptes wínes lyste, þonne dó þú mid þínum scytefingre . . . swycle þú tæppian wille, and wænd þínne scytefingre ádúne and twængc hine mid þínum twám fingrum, swylce þú of sumne dropan strícan wylle, Techm. ii. 125, 17. to wet with drops, moisten
leornere
Entry preview:
Wæs se Hálga Gást áhafen ofer þá Godes leorneras, Bl. H. 135, 3. a reader, student Lá, þú leornere o Lector, Guth. Gr. 101, 22; 102, 29.
mǽrsung
Entry preview:
Add Wæs gemérsad mérsong (fama) of him, Lk. L. 4, 37. add On þæs regoles mǽrsunge, Hml. S. 23 b, 151. Ealle þás dǽda and mǽrsunga [ caelebrationes (Sabbati observatio, circumcisio, &c. )] wé oncnáwaþ wesan gefyllede, An. Ox. 40, 10.
mæsse-preóst
Entry preview:
Leófgár wæs Haroldes eorles mæssepreóst, Chr. 1056; P. 186, 25.
mǽnan
Entry preview:
his earfoða tó Rómána witum, þǽr hié æt hiera gemóte wǽron, hwý hié hiene swá unweorðne on his ylde dyden ; and ácsade hié for hwý hié nolden geþencan ealle þá brocu and þá geswinc þe hé for hira willan fela wintra dreógende wæs; and hú hé hié ádyde of