a-biddan
To ask ⬩ pray ⬩ pray to ⬩ pray for ⬩ obtain by asking or praying ⬩ petere ⬩ precari ⬩ postulare ⬩ exorare ⬩ impetrare
Entry preview:
Abiddaþ [Cott. biddaþ] hine eáþmódlíce pray to him humbly, Bt. 42; Fox 258, 21. Se ðe hwæt to lǽne abit qui quidquam mutuo postulaverit, Ex. 22, 14. Ne mihte ic lýfnesse abiddan nequaquam impetrare potui, Bd. 5, 6; S. 619, 8.
for-lǽdan
destruction ⬩ betray
Entry preview:
Ðæt mód ongit hine selfne on swelcre frecennesse and on swelcne spild forlǽd mens sese in praecipitium pervenisse deprehendit, Past. 441, 27. Add:
Pater-noster
Entry preview:
Ǽlc crísten man sceal cunnan ǽgðer ge his Paternoster ge his Crédan. Mid þám Paternostre hé sceal hine gebiddan . . . Wé habbað gesǽd embe þæt Paternoster, Hml. Th. i. 274, 19-22: ii. 604, 15-16: Hml. S. 12, 261: Wlfst. 33, 2.
hleówan
to make warm, ⬩ cherish, ⬩ protect, ⬩ shelter ⬩ to become warm
Entry preview:
[Icel. hlýja to cover, shelter, make warm.] to become warm Gif hit wæter sý hǽte man hit óþ hit hleówe tó wylme if it be water let it be heated until it become so warm as to boil, L. Ath. iv. 7: Th. i. 226, 14
Linked entry: hleón
weall-stellung
The putting a wall in order, repairing of a wall.
Entry preview:
Ðonne gebyreþ tó twéntigan gyrdan on wealstillinge hundeahtig hída, and tó ðam furlange gebyrgeaþ óþer healf hund hída and x hída . . . Tó fíf furlangum gebyreþ ymbeganges eahta hunda hída on wealstyllinge . . .
Linked entry: stellung
ge-leánian
To reward ⬩ repay ⬩ recompense ⬩ reddĕre ⬩ trĭbuĕre ⬩ rependĕre
Entry preview:
To reward, repay, recompense; reddĕre, trĭbuĕre, rependĕre Ne mágon we geleánian him mid láþes wihte we may not reward him with aught of hostility, Cd. 21; Th. 25, 15; Gen. 394.
Linked entry: leánian
seldor
Entry preview:
Tó seldan hit biþ, beó hit seldor on dæg ðæt wé God herian ðonne seofon síðum, Btwk. 194, 11. Bæþ ðám untrumum, swá oft swá hit framige, sý geboden ; hálum sý seldor getíðod, R. Ben. 61, 1.
heáfod-gemaca
An equal, a mate, fellow
Entry preview:
Feówra sum his heáfodgemacene with three of his equals, L. Wih. 19, 21; Th. i. 40, 17, 21. Mid heora heáfodgemacum cum suis similibus, Bd. 4, 22; S. 591, 8
ár-fæst
Honourable ⬩ honest ⬩ upright ⬩ virtuous ⬩ good ⬩ pious ⬩ dutiful ⬩ gracious ⬩ kind ⬩ merciful ⬩ honestus ⬩ probus ⬩ bonus ⬩ pius ⬩ propitius ⬩ clemens ⬩ misericors
Entry preview:
Drihten biþ árfæst his folces lande Dominus propitius erit terræ populi sui, Deut. 32, 43: Exon. 11 b; Th. 15, 32; Cri. 245. Ðæt Drihten him árfæst and milde wǽre that the Lord might be to him merciful and mild, Bd. 4, 31; S. 610, 31
fram-scipe
Entry preview:
Þý lǽs hié ormóde wǽron ... ðæs hié mid mec tó fromscipe geféran scoldon lest they should despair ... of coming to advancement with me, Nar. 32, 25. ꝥ þú gefeó in þǽm fromscipe mínes lífes and eác blissige in þǽm weorðmyndum that you may be glad at the
hand-gewrit
Entry preview:
D. hand-writ) Sóðne geleáfan hé wæs andettende and mid his handgewrite ( cum subscriptione sua ) getrymede, Bd. 5, 19; Sch. 667, 9. a document in a person's own handwriting ' Þá deóflu habbað him on hande mín ágen handgewryt'
sceran
Entry preview:
Ne hé his loccas mid sceárum wanode, ne his beard mid seaxe scear, Shrn. 93, 9. Ne gé eów ne efesion ne beard ne sciron neque in rotundum attondebitis comam, nec radetis barbam, Lev. 19, 27.
þæs-líc
Entry preview:
Ðæt hí Godes þénunge mid þæslícere endebyrdnysse gefyldon, Homl. Th. i. 508, 29. Þurh þǽslíce deádbóte per dignam poenitentiam, Scint. 40, 2. Swá þæslíc folc and him swá gecwéme, Lchdm. iii. 434, 8.
Linked entry: his-lic
mearc-beorh
A hill which forms part of a boundany
Entry preview:
A hill which forms part of a boundany Predicta tellus his terminis circumcincta. Ǽrest on æscwoldes hláw: ðonne on gemótbiorh ... ðonne on mearcbiorh, Cod. Dip. Kmbl. ii. 195, 14. Æt ðæne mearcbeorh, iii. 175, 35. Cf. gemǽr-beorh, iii. 403, 27.
neb-wlitu
Entry preview:
Him gelícode hire fægra nebwlite, Hml. A. 94, 89. Hé beseah on hire scínendan nebbwlite, 109, 245: Hml. S. 29, 169. Heora nebwlite wǽron swilce rose and lilie, 23, 780
ge-stillan
To rest ⬩ cease ⬩ be still ⬩ quiet ⬩ mute ⬩ quiescĕre ⬩ sĕdāri ⬩ sĭlēre ⬩ obmutescĕre ⬩ rētĭcēre ⬩ To restrain ⬩ still ⬩ stop ⬩ stay ⬩ calm ⬩ keep in ⬩ compescĕre ⬩ cŏhĭbēre ⬩ sĕdāre ⬩ mītĭgāre ⬩ rĕtĭnēre
Entry preview:
To rest, cease, be still, quiet, mute; quiescĕre, sĕdāri, sĭlēre, obmutescĕre, rētĭcēre Hí ne móten ǽfre gestillan they may not ever be still, Bt. Met. Fox 11, 51; Met. 11, 26.
Linked entries: ge-stellan ge-styllan ge-styllan ge-styltan
wís
wise ⬩ discreet ⬩ judicious ⬩ cunning ⬩ wise ⬩ learned ⬩ skilled ⬩ expert ⬩ known
Entry preview:
Se cyning him ceóse sumne wísne man and glǽwne (virum sapientem et industrium), Gen. 41, 33. Hié sǽdon ðæt hié wǽren wiése (wíse, Cott. MSS.), and ðá wurdon hié dysige, Past. 11; Swt. 71, 2: 30; Swt. 203, 10.
sprǽc
Entry preview:
Gemetigian ge his spréce ge his swígan, Prov. K. 2. Add Þá wæs seó tunge álýsed tó sprǽce, Gr. D. 184, 10. Aidan ne mihte gebígan his sprǽce tó norðhymbriscum gereorde, Hml. S. 26, 68. Add Spræcu (eloquia) Drihtnes sprǽca clǽne, Ps. L. 11, 7.
ofer-wreón
To cover, cover over, veil, hide, conceal, overspread
Entry preview:
To cover, cover over, veil, hide, conceal, overspread Ic oferwreó nubo Ælfc. Gr. 28; Som. 31, 19: cooperio, 30; Som. 34, 43. Ðú ðe oferwríhst mid wæterum ða uferan hire qui tegis aquis superiora ejus, Ps. Lamb. 103, 3.
ǽwum-boren
Lawfully born ⬩ born in wedlock ⬩ legitimo matrimonio natus
Entry preview:
Lawfully born, born in wedlock; legitimo matrimonio natus Ǽt his déhter ǽwum-borenre with his lawfully-born daughter, L. Alf. pol. 42; Th. i. 90, 28