Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-felgan

(v.)
Grammar
ge-felgan, p. -fealh, pl. -fulgon; pp. -folgen

To stick toinhærēre

Entry preview:

To stick to; inhærēre He ðære godspellícan láre georne gefealh he earnestly stuck to the gospel lore, Bd. 3, 22; S. 552, 43

ge-healden

(v.; part.)
Grammar
ge-healden, part. p.

Satisfied

Entry preview:

Satisfied Beó gehealden on ðínum gecynde ðonne hæfst ðú genóh be satisfied in thy kind, then hast thou enough, Kmbl. Sal. 264, 21

Linked entry: -healden

ge-hleóþ

(adj.)
Grammar
ge-hleóþ, adj.

Harmoniousconsonus

Entry preview:

Harmonious; consonus Ðæt hí ðysne letanían and antefn gehleóþre stæfne sungan quia hanc litaniam consona voce modularentur, Bd. 1, 25; S. 487. 24

Linked entry: un-gehleóþor

ge-lígenod

(v.)
Grammar
ge-lígenod, part. p.

Convicted of lying

Entry preview:

Convicted of lying Se apostol Paulus ne biþ gelígenod the apostle Paul is not shewn to be false, Homl. Th. i. 54, 1

ge-lýfed

(v.)
Grammar
ge-lýfed, part. p.

Weakened, advanced [in age]

Entry preview:

Weakened, advanced [in age] Ðara ðe gelýfedre yldo earum quæ ætate provectæ, Bd. 3, 8; S. 531, 33 : 4, 24; S. 597, 3

sige-gefeoht

(n.)
Grammar
sige-gefeoht, es ; n.
Entry preview:

A victorious battle, a victory On sigegefeohtutn ellreordra cynna in victories over foreign races ; in expugnandis barbaris, Bd. 3, 3 ; S. 525, 25

þurh-fleón

(v.)

to fly through

Entry preview:

to fly through Cume án spearwa and hrædlíce ðæt hús þurhfleó adveniens unus passerum domum citissime pervolaverit, Bd. 2, 13; S. 516, 18

un-geendodlíc

(adj.)
Grammar
un-geendodlíc, adj.

Infinite

Entry preview:

Infinite Nis nó tó metanne ðæt geendodlíce wiþ ðæt ungeendodlíce infiniti atque finiti nulla poterit esse collatio, Bt. 18, 3; Fox 66, 13

un-met

(adj.)
Grammar
un-met, un-mett, -mete; adj.

Without measureimmenseexcessive

Entry preview:

Without measure, immense, excessive Wæs seó éhtnysse unmetre eallum ðám ǽrgedónum quae persecutio omnibus anteactis immanior fuit, Bd. 1, 6; S. 476, 23

weorþful-líc

(adj.)
Grammar
weorþful-líc, adj.
Entry preview:

Bt. 18, I; Fox 62, 21

wundor-smiþ

(n.)
Grammar
wundor-smiþ, es; m.

A smith who makes wonderful thingswho works by wondrous art

Entry preview:

A smith who makes wonderful things or who works by wondrous art Gylden hilt.... enta ǽrgeweorc,... wundorsmiþa geweorc, Beo. Th. 3366; B. 1681

æt-swígan

(v.)
Grammar
æt-swígan, p. de
Entry preview:

To become silent, keep silence about something Be Lazares mægnum wæs ætswíged de Lazari virtutibus tacetur , Gr. D. 2171 18. v. oþ-swígan

an-medla

Grammar
an-medla, l. -médla,
Entry preview:

, Bl. H. 111, 34. v. on-médla in Dict., and cf. an-mód

Ciltern

Entry preview:

Dele bracket, and add Innon Buccingahámscíre be Cilternes efese, Hrysebyrgan, C. D. iv. 232, 32. Cf. Hrisebeorgan margine luci Cilterni, iii. 347, 12

for-belgan

(v.)
Grammar
for-belgan, p. bealg(-h), reflex.

To get angry

Entry preview:

To get angry, get in a rage Forbealh hé hine for þon þe ꝥ hrýþer him þúhte on wédenheorte, Bl. H. 199, 10

Linked entry: belgan

for-hycgend

(n.)
Grammar
for-hycgend, es; m.

A despisercontemner

Entry preview:

A despiser, contemner Forhycgend (-hicg-, v. l.) úra goda contemtor diuum, Bd. 1, 7; Sch. 21, 13. Forhicgend, R. Ben. I. 55, 13

in-sting

Entry preview:

Him mon betǽhte þá þreó land tó innstinge inn tó Defenum ( to be under the authority of Devonshire ), Cht. Crw. 19, 16. Add

lencten-ádl

Entry preview:

Add: dysentery Hara bið gód wið lengtenádle ( contra dysenteriam ), Ll. Th. ii. 162, 23. Wið lenctenádle, ꝥ is fefer, Lch. ii. 12, 28

rima

Entry preview:

Ǽghwár be þǽre sǽ riman, Chr. 1052; P. 178, 26. Add

un-hlúd

(adj.)
Grammar
un-hlúd, adj.
Entry preview:

Not loud, low Hé þone forðfarenan be naman gecígde mid unhlúdre stefne non grandi voce defunctum per nomen vocavit, Gr. D. 85, 5