Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-cócnian

(v.)
Grammar
ge-cócnian, p. ode
Entry preview:

To season food Gecócanade cycene condito, culine (pulmentario ) Wrt. Voc. ii. 83, 28

Linked entry: cócnian

ge-cócsian

(v.)
Grammar
ge-cócsian, p. ode
Entry preview:

To fry, cook Bán mína swá swá on cócerpannan gecócsoda ( confrixa ) synd. Ps. Rdr. 101, 4. Gecócsade, Wrt. Voc. ii. 133. 26

Linked entry: -cócsian

ge-fædlic

(adj.)
Grammar
ge-fædlic, adj.
Entry preview:

Suitable, proper Wé habbað medomlíce þás þing gehrepod; hit þingð ús gefædlic ꝥ wé rúmlícor þás gerénu átrahtnion, Angl. viii. 324, 6: 337, 6: Wlfst. 245, 19

Linked entry: -fædlic

ge-fædlíce

(adv.)
Entry preview:

Blíþlíce and gefædlíce blande et quiete, Germ. 395, 63. Miht ðú ásmeágan hú gefædlíce ( in how orderly a manner ) seó sunne gesíhð on þám dægmǽle, eall swylce sum getýd wer sitte and sum metervers mid his feðere áwríte, Angl. viii. 317, 21. Add

ge-fægerian

(v.)
Entry preview:

Fægere se æðela kyning David þis híw gefægerode þus býmendre stefne hleóðriende, Angl. viii. 331, 12. Add

ge-fæstlíce

(adv.)
Grammar
ge-fæstlíce, adv.
Entry preview:

with certainty Ic his nát náht gefæstlíce nihil abs te dictum est quod me scire audeam dicere, Solil. H. 32, 9. firmly, with constancy Gelýf gefæstlíce Gode constanter Deo crede, 53. 12

ge-fágod

(adj.)
Grammar
ge-fágod, adj. (ptcpl.)
Entry preview:

Of varied colour, coloured (of dress) Godweb mid golde gefágod, Bl. H. 113, 20. Mid deórwyrþum reáfum and gefágedum ne beóþ hý gescrýdde pretiosis vel coloratis vestibus non induantur, R. Ben. 137, 8

Linked entry: fágian

ge-fana

Entry preview:

Dele

ge-fang

(n.)
Grammar
ge-fang, a joint, clamp, v. riht-gefang,
Entry preview:

and next word

ge-fecgan

(v.)
Entry preview:

See preceding word

ge-fédan

Entry preview:

Add: to give food to Lét ǽrist ꝥ ðú gefoeda (gifoede, R.) ðá suno sine prius saturari filios, Mk. L. 7, 27. Ꝥte gefoede ðá bergas ut pasceret porcos, Lk. L. 15, 15. Ofætum wǽre geféd holusculis uesceretur, An. Ox. 3753. Gefoeded, Mt. L. 8, 30. (1 a)

ge-fégness

Entry preview:

Gefoegnisse, gifoegnissae, gefégnessi sarta tecta, Txts. 95, 1765. Add: —

Linked entry: fégness

ge-felgan

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

ge-félness

Grammar
ge-félness, sensitiveness, sensation.
Entry preview:

Gif ꝥ líc tó þon swíþe ádeádige ꝥ þǽr gefélnes on ne sý, Lch. ii. 8, 14: 82, 26. Welmes hǽto mid gefélnesse ... áheardung þæs magan mid gefélnesse and mid sáre ... heardung þǽre lifre bútan gefélnesse and bútan sáre, 198, 11-14. Þone dǽl þe git hwilcehwega

ge-feohtan

(v.)
Entry preview:

Add: intrans. in a military sense, v. gefeoht, (2 a) Hér gefeaht Ecgbryht cyning wiþ .xxxv. sciphlæsta, Chr. 833; P. 62, 10. Æþelwulf him wið gefeaht ... Æþeréd cyning and Ælfréd his bróþur wiþ þone here gefuhton, 871; P. 70, 13-16. Antigones and Perðica

ge-feohtsumness

(n.)
Grammar
ge-feohtsumness, e; f.
Entry preview:

Joyousness, gladsomeness God ús lǽrað líþnesse and gefeohtsumnesse, diófol ús lǽrað yrre and unrótnesse, Nap. 30, 1

Linked entry: -feoht

ge-feón

(v.)
Grammar
ge-feón, p. -feóde
Entry preview:

To gain (v. feoh) Gif middangeard eall gettrióna ł gefeáge si mundum itniversum lucretur, Mt. L. 16, 26

ge-feormian

(v.)
Grammar
ge-feormian, to cleanse.
Entry preview:

Sácerd sé þe þurh unsýfre sprǽce hine besmíteð, and ne gefeormige ( mundet ) hine, Ll. Th. ii. 138, 5. Add

ge-fer

Similar entry: ge-fær

ge-féred

(adj.)
Grammar
ge-féred, adj.
Entry preview:

(ptcpl.) Associated, banded together Geféred sociata, cuneata, Wrt. Voc. ii. 137, 30