ge-mengan
Entry preview:
Add Gemenge confici, Wrt. Voc. ii. 15, l. Ge-mængan, 104, 77. Gemenged infectus, no, 68. Gemengde infici, 45, 53- Gemengde, gimaengdae, gimengdæ, Txts. 71, 1104. A. trans. to mix two or more substances Þú þǽm gesceaftum mearce gesettest and hí gemengdest
fóre-smeagan
to premeditate ⬩ præmĕdĭtāri
Entry preview:
to premeditate; præmĕdĭtāri Ne scyle gé on eówrum heortum fóresmeágean, hú gé andswarion pōnĭte in cordībus vestris non præmĕdĭtāri, quemadmŏdum respondeātis, Lk. Bos. 21, 14. Foresmeagan scrutari, investigare, Hpt. Gl
for-weornan
To refuse ⬩ recūsāre
Entry preview:
To refuse; recūsāre He forweornde swíðe he refused vehemently, Chr. 1046; Erl. 174, 16. Ne forweorn ðu me refuse thou not me. Hy. 3, 54; Hy. Grn. ii. 282, 54
fram-bringan
To bring from or away ⬩ dedūcĕre
Entry preview:
To bring from or away; dedūcĕre Gyf he ðone him eáðelíce frambringan ne mǽge if he cannot easily bring it away from him. Herb. 158, 2; Lchdm. i. 284, 24
gál-smerc
Light ⬩ laughing ⬩ giggling ⬩ pĕtŭlans
Entry preview:
Light, laughing, giggling; pĕtŭlans Gyf se munuc ne biþ gálsmerc and eáðe and hræde on hleahtre si mŏnăchus non sit pĕtŭlans, et făcĭlis et proclīvis ad ridendum, R. Ben. 7
loft
air
Entry preview:
air Heó ne líþ on nánum þinge ac on lofte heó stynt it (the earth) does not rest on anything, but stands in the air, Hexam. 6; Norm. 10, 20
óþ-hilde
Entry preview:
Content Ánum were óþhylde heó ne biþ she will not be content with one man, Lchdm. iii. 188, 6. Óþhelde (cf. éþhylde, l. 1), 194, 14. v. eáb-, éþ-hylde
ge-wæccan
to watch
Entry preview:
to watch Ne mæhtes ðú án huíl gewæccæ non potuisti una hora vigilare, Mk. Skt. Lind. 14, 37. Gewaccas vigilate, 13, 35. Ðætte we giuæcge ut vigilemus, Rtl. 124, 23
Linked entry: wæccan
ge-rádscipe
Prudence ⬩ prudentia
Entry preview:
Prudence; prudentia He áwuht nafaþ on his módsefan rihtwísnesses ne gerádscipes he has not aught in his mind of wisdom or prudence, Bt. Met. Fox 22, 96; Met. 22, 48
séft-eádig
Entry preview:
In easy circumstances, free from hardships Se beorn ne wát, eft eádig (séfteádig, Grein) secg, hwæt ða sume dreógaþ, ðe ða wræclástas wídost lecgaþ, Exon. Th. 309, 12 ; Seef. 56
un-geteón
Foul injury
Entry preview:
Foul injury Wið nétana ungetiónu ... Engel se ðe ásetted is ofer nétno úsra gihalda ða ðætte ne mæg diól onrád ða ( ut non poterit diabolus inequitare illa ), Rtl. 119, 15
ealning
Entry preview:
Ðú wuldres God ealning ábidde ꝥ hé þé ne forlǽte láðum tó handum, Dóm. L. 30, 28. Alning (ealling, v. l. ), Gr. D. 146, 8: 290, 14: 324, 11. Add
ende-tíma
Entry preview:
Last day, last hour Ne geþristlǽce hé ꝥ hé Drihtenes líchaman underfó ǽr his endetíman (ante diem suum extremum), Ll. Th. ii. 268, 25. On úrum endetíman, Btwk. 220, 37
weorold-rícetere
Entry preview:
Worldly power Wé gesetton ꝥ þá þe ǽne beóð tó preóstháde gedón . . . ꝥ hig ná siððan tó nánon worold-rícetere (dignitatem aliquam mundanam) ne geþrístlácen tó becumenne, Chrd. 68. 34
Linked entry: rícetere
wilsumlíce
Entry preview:
Wilsumlíce sponte, An. Ox. 1235. Þ úre nán ne beó wiþerrǽde wiþ þá hálgan drohtnunga, ac wilsumlíce dó ꝥ hé dó, Hml. S. 33, 73 : Ps. Vos. 53, 8. Add
heáh-geþungen
Of high rank, distinguished
Entry preview:
Of high rank, distinguished Ic lǽrde heáhgeþungene men ðæt hí ne ástigan on ofermédu I taught men of high rank not to be exalted in pride, Blickl. Homl. 185, 13
Linked entries: ge-þungen heáh-þungen
ofer-hlæstan
to overload
Entry preview:
to overload Mid ðære herehýþe Rómáne oferhlæstan heora scipa, Ors. 4, 6; Swt. 176, 18, 27. Hié (the ships) mon ne mehte mid monnum oferhlæstan 5, 13; Swt. 246, 11
Linked entry: hlæstan
bedu
Request ⬩ prayer
Entry preview:
Request, prayer Góddra þinga bedu ys bonarum rerum postulatio est, Scint. 170, 13. Ðínre béne ic wille onfón, and for ðínre bede ic ne tóweorpe ðá burg, Past. 399, 31
Linked entry: béd
lettan
hinder ⬩ impede ⬩ delay
Entry preview:
To cause to be slow [læt], to let, hinder, impede, delay Ne leteþ non tricaverit, Wrt. Voc. ii. 60, 75. Ðæs andwearda wela ámerþ and læt [MS. Cot. let] ða men ðe beóþ átihte tó ðám sóþum gesǽlþum, Bt. 32, 1; Fox 114, 3. Ðæt flǽsc oft lett [MS. Hat. lætt
Linked entry: ge-lettan
bót
mending ⬩ repair ⬩ remedy ⬩ improvement ⬩ help ⬩ amendment ⬩ amends ⬩ reparation ⬩ repentance ⬩ penance
Entry preview:
Add: mending, repair, remedy, improvement, repair of a structure Is ealles þæs landes .xxv. swułga and án swulung þǽre cirican to bóte, C. D. iii. 429, 19. Similar entries Cf. ciric-bót. a medical remedy Gé blindnesse bóte fundon, Gú. 600. Him tó laman