Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þigen

(n.)
Grammar
þigen, e; f.
Entry preview:

Ðæt seó dæges þigen tófered sý and seó hǽte ðære þigene oferslegen ut digesti surgant, R. Ben. 32, 14. Ne sý him nánre óðere þigene getíðod let him have no other food given him, 69, 21. Werede ðigene nectareum edulium, Hpt. Gl. 413, 38.

ge-þyncan

Entry preview:

Se leóma wæs swíðe lang geþúht, Chr. 1097; P. 233, 29: Rún. 21. Þeáh ðá gecorenan Godes cempan sind feáwa geðúhte, Hml.

a-tymbrian

(v.)
Grammar
a-tymbrian, -tymbran; p. ode, ede; pp. od, ed

To erectbuildædificare

Entry preview:

To erect, build; ædificare Se Cénwalh hét atymbran [atymbrian MS. Laud.] ða ealdan cyrican on Wintanceastre Cenwalh ordered to build the old church at Winchester, Chr. 643; Ing. 38, 1 : 919; Ing. 133, 57

fóre-sittan

(v.)
Grammar
fóre-sittan, part. -sittende; p. -sæt, pl. -sǽton; pp. -seten

To sit before or in frontto presidepræsĭdēre

Entry preview:

To sit before or in front, to preside; præsĭdēre Wæs fóresittende se Arcebiscop Þeodórus the Archbishop Theodore was presiding, Bd. 4, 5; S. 571, 25. Fóresittendum Theodóre præsĭdente Theodōro, 4, 17; S. 585, 24

ge-diernan

(v.)
Grammar
ge-diernan, p. de; pp. ed

To concealcēlāre

Entry preview:

To conceal; cēlāre Se ðe þiéfþe gedierne, forgielde ðone þeóf be his were let him who conceals the theft pay for the thief according to his value, L. In. 36; Th. i. 124, 17

sinc-hroden

(adj.)
Grammar
sinc-hroden, adj.
Entry preview:

Treasure-laden, adorned with costly ornaments Ðec biddan hét se ðisne beám ágróf, ðæt ðú sinchroden gemunde. . ., Exon. Th. 473, 11 ; Bo. 13. Salu sinchroden halls richly adorned, Andr. Kmbl. 3342 ; An. 1675

súþan-wind

(n.)
Grammar
súþan-wind, es; m.
Entry preview:

Se ðe hit mid súðanwinde onginne, ðonne hæfþ hé sige, Lchdm. iii. 182, 3. Súþanwind (southenwind, Ps.) austrum, Ps. Surt. 77, 26

un-forburnen

(adj.)
Grammar
un-forburnen, adj.

Unburntnot consumed by fire

Entry preview:

Unburnt, not consumed by fire Se wind ábær ðone líg tó ðæs cyninges botle, swá ðæt him ne belǽfde nán þing unforburnen, and hé sylf earfoðlíce ðam fýre ætbærst, Homl. Th. ii. 480, 7

Linked entry: for-beornan

un-besceáwod

(adj.)
Grammar
un-besceáwod, adj.

Inconsiderateheedless

Entry preview:

Inconsiderate, heedless Se ðe unbesceáwud ys tó specenne hé ongytt yfele qui inconsideratus est ad loquendum sentiet mala, Scint. 78, 7. Unbesceawad, Kent. Gl. 433. Unbesceáwode inprovida vel inconsiderata, Wrt. Voc. i. 55, 13

unfriþ-here

(n.)
Grammar
unfriþ-here, es; m.

A hostile armyan army that is carrying on hostilities

Entry preview:

A hostile army, an army that is carrying on hostilities Com se ungemetlíca unfriðhere tó Sandwíc, Chr. 1009; Erl. 142, 16. On ðissum geáre wæs ðet gafol gelǽst ðam unfriðehere, 1007; Erl. 141, 13

wód-frec

(adj.)
Grammar
wód-frec, adj.

Furiously greedyragingravening

Entry preview:

Furiously greedy, raging, ravening Ðæt se wódfreca werewulf (the devil) tó swýðe ne slíte, ne tó fela ne ábíte of godcundre heorde, L. C. E. 26 ; Th. i. 374, 30. Wódfræca, Wulfst. 191, 16

Linked entry: frec

be-hlǽnan

Entry preview:

Add: to surround, encompass Foldbúende se micla dæg mægne bihlǽneð (-hlæmeð, MS.), swá þeóf hæleð forféhð slǽpe gebundne, Cri. 870. Eal engla werod behlǽnað (cf. embtrymmað. Wlfst. 137, 15) ðone Metod, Dóm. L. 116

fór-sceótan

Grammar
fór-sceótan, l. for-sceótan

preventstop

Entry preview:

to rush in the way of, prevent, stop Ðá Petrus wolde befrínan þone Hǽlend, þá forsceát se Hǽlend hine, Hml. Th. i. 510, 31. Ðéh sió díc forscoten wǽre, C. D. iii. 168, 35

Linked entry: for-scít

ge-swógung

Entry preview:

Se mon geswógunga þrowað and módes geswæðrunga, 206, 9. Hí heortcoþe wyrceað and angnessa and geswówunga, 176, 13

gylden-múþ

(adj.)
Grammar
gylden-múþ, gylden-múþe; adj.
Entry preview:

Gregorius mid Grécum Crysosthomas is geháten. . . þysum wordum se ilca gyldenmúða Gregorius wæs sprecende, Gr. D 94, 20

Linked entry: -múþ

hígung

(n.)
Grammar
hígung, e; f.

Strivingendeavoureffort

Entry preview:

Striving, endeavour, effort Se flǽscbana hæfde ꝥ getogene sweord on his handa and mid stranglice hígunge (nisu forti) áhóf þone earm upp in heánesse and mynte sleán þone Godes wer, Gr. D. 254, 34

sealtan

(v.)
Grammar
sealtan, p. seóle; pp. sealten to salt. Take here <b>sealten,</b>
Entry preview:

and add Ðonne þú sealt flǽsc wille, þonne twenge þú mid þínre swíðran neoþewearde þíne wynstran, þǽr se lýra þiccost sí, and dó mid þínum þrím fingrum swilcce þú sealte, Tech. ii. 125, 3

úp-gang

Grammar
úp-gang, <b>. II.</b>
Entry preview:

add: a going up of water on to land Gedónre ýþunge se streám mid his rynum and mid his uppgange (úpgonge, v.l. ) gewunode ꝥ hé tógoten wæs geond his æceras, Gr. D. 192, 17

an-sín

Entry preview:

Se engel on egeslicum onsýne æteówde, 6, 32. Beforan þínum ansýne (þínre ansýne, v.l. ), Bd. 5, 23; Sch. 700, 15

ge-sweðerian

(v.)
Grammar
ge-sweðerian, -sweðrian; p. ode; pp. od

To weakendestroy

Entry preview:

To weaken, destroy Gesweðerad wæs se swyle fuga tumoris secuta est, Bd. 5, 3; S. 616, 39. Ðonne beoþ mín sorg gesweðrad my sorrow will be stilled, Exon. 48; Th. 164, 17; Gú. 1013

Linked entry: ge-swæðrung