Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

un-eáþness

Grammar
un-eáþness, <b>. I.</b>
Entry preview:

In 1. 7 after fare insert: non mihi labor est ad Dominum meam uenire, and add: distress of body or mind Mid þiére unéþnysse (-eáð-, v.l. ) swá myccles sáres onǽled doloris magni stimulis accensus, Gr. D. 207, ii

fyrsian

(v.)
Grammar
fyrsian, p. ode; pp. od

To put farremoveseparateelongāre

Entry preview:

To put far, remove, separate; elongāre Ða ðe fyrsiaþ hig fram ðé losiaþ qui elongant se a te pĕrībunt, Ps. Lamb. 72, 27

feorr

(adj.)
Grammar
feorr, adj.

Fardistantlonginquus

Entry preview:

Far, distant; longinquus Ðeáh him mon feorr land gehéte though a distant land was promised him, Past. 50; Hat. MS: Andr. Recd. 850; An. 423

un-gehende

(adj.; adv.)
Grammar
un-gehende, adv.

Not nearat a distancefar off

Entry preview:

Not near, at a distance, far off Se ðe tó ðam ungehænde sý, ðæt hé dæghwamlíce his circan gesécan ne mæge, Homl. Ass. 144, 8

weald-swaþu

(n.)
Grammar
weald-swaþu, e; f.

A forest-track

Entry preview:

A forest-track Lástas wǽron æfter waldswaþum wíde gesýne the steps were to be seen far along the forest-tracks, Beo. Th. 2810; B. 1403

wilde

Grammar
wilde, wild.
Entry preview:

Nú hé hét faran tó wegum and hegum, getácnigende þæt wilde folc þe hé gegaderode of eallum middanearde, Hml. Th. ii. 372, 15-19

freó-mǽg

(n.)
Grammar
freó-mǽg, -mág, es; m.

A relationkinsmanconsanguĭneusgermānus

Entry preview:

Ðeáh ðú from scyle freómágum feor gewítan though thou shall depart far from thy kindred, 50; Th. 63, 28; Gen. 1039: 161; Th. 200, 12; Exod. 355. Freómǽgum feor far from my kindred, Exon. 76 b; Th. 287, 28; Wand. 21: 85 b; Th. 321, 28; Wíd. 53

níþ-hell

(n.)
Entry preview:

Þú scealt faran intó þǽre nigenda níþhelle (hnígende intó þǽre níþhelle (niþerhelle lower hell ? The MS. is a late one )? Cf. hé tó helle hnígan sceolde. Sat. 375), Hml. A. 174, 150

Linked entry: hel

burg-gemet

(n.)
Grammar
burg-gemet, es; n.
Entry preview:

Measure used in a town Ne sceall bisceop geþafian wóh gemet, ac hit gebyreð ꝥ be his rǽde fare ǽlc burhgemet (cf. gange án gemet swilce man on Lundenbyrig and on Wintanceastre healde, i. 270, 1), Ll. Th. ii. 312, 20

dol-spræc

(n.)
Grammar
dol-spræc, e; f. [spræc a speaking, talk]

Foolish or vain talk, loquacityfătuus sermo

Entry preview:

Foolish or vain talk, loquacity; fătuus sermo Ðýlæs we, for dolspræce, tó wídgangule weorþen lest, from loquacity, we wander too far, Past. 49, 4; Hat. MS

hergaþ

(n.)
Grammar
hergaþ, hergoþ, es; m.

Harryingplunderingmaking war

Entry preview:

Faran on hergoþ to wage war. Thw. 162, 37

feorlen

(adj.)
Grammar
feorlen, adj.

Far offdistantremotelonginquus

Entry preview:

Far off, distant, remote; longinquus Se gingra sunu ferde wræclíce on feorlen ríce adolescentior fīlius pĕregre profectus est in rĕgiōnem longinquam, Lk. Bos. 15, 13

Linked entry: ferren

feor-cumen

(v.; part.)
Grammar
feor-cumen, part.

Come from afarperĕgrīnusperĕger ventus

Entry preview:

Come from afar; perĕgrīnus, perĕger ventus Feorcumen [MS. feorcuman] man a far-come man, a foreigner, L. In. 20; Th. i. 114, 15, note 30, MS. B

freóls-ǽfen

(n.)
Grammar
freóls-ǽfen, es; m.

A festival-evevigilfesti vigĭlia

Entry preview:

A festival-eve, vigil; festi vigĭlia Man mót, freólsǽfenum [MS. freólsǽfenan], faran betweonan Eferwíc and six míla gemete one may travel, on festival-eves, between Fork and a distance of six miles, L. N. P. L. 56; Th. ii. 298, 26

flogettan

to fly aboutfluttervolitareto be uncertainwavervacillate

Entry preview:

D. 100, 19. to be uncertain, waver, vacillate Sélre ys on eádmódrum trum faran þænne hangendum gráde on heágrum flogettan (fluctare), Scint. 205, 18

scip-gefére

(n.)
Entry preview:

A going by ship Hé him mid fare gehwearf (in scipgefære hwearf, on his scypgefere hwearf, v. ll.) eft tó Centlande rediit Cantiam nauigio, Bd. 2, 20; Sch. 186, 24. (?)

æt-limpan

(v.)
Grammar
æt-limpan, p. -lamp, pl. -lumpon
Entry preview:

To fall away, 4e lost Hí ðára sáwla bemǽndon þe tó heofona ríce faran sceoldon, ꝥ hí Gode swá earm-líce ætlumpon, Hml. S. 30, 67. Mycel is mé unbliss mínra dýrlinga miss, ꝥ hí ús swá fǽrlíce mid ealle sýn ætlumpene, 272

beacen-stán

Entry preview:

beácanstán, Farus in promontoria rupis posita, i. fýrtor, Wrt. Voc. ii. 76, 13. Beácenstán farus, 37, 3. Add:

wíd-brád

(adj.)
Grammar
wíd-brád, adj.
Entry preview:

Wide-spread, far-spreading, ample Hé þeóda gehwam hefonríce forgeaf, wídbrádne welan (cf. hwó man himihíki gehalón skoldi, wídbrédan welon, Hél. 1841), Cd. Th. 40, 22; Gen. 643

spelt

(n.)
Grammar
spelt, es; m. (?)

speltcornspelta, far

Entry preview:

Spelt sámgréne far serotina, 36, 39. Hwǽtes, speltes farris, 34, 37