Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-wiðerworded

(v.)
Grammar
ge-wiðerworded, = ge-wiþerweardod.

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

ge-þring

Grammar
ge-þring, ge-þryng.
Entry preview:

Ðǽr ( in hell) is ealra yrmða gehwylc and ealra deófla geþring (-þryngc, v. l. ), Wlfst. 94, 4. Geðring (-þringc, -þrincg, v. ll. ), 114, 6. Ic mé ongan mæncgan tó óþrum, ꝥ ic wolde inn geþringan ... Mín líchama wæs swíðe geswenced for þám nýde þæs geþringes

ge-þrofen

(v.)
Grammar
ge-þrofen, ge-þroren.

Similar entry: ge-þweran

ge-þworness

(n.)
Grammar
ge-þworness, ge-þweorness
Entry preview:

depravity; pravitas, Verc. Först. 145, 5

ge-þyldo

(n.)
Grammar
ge-þyldo, ge-þyldu.

Similar entry: ge-þyld

ge-tyrgan

(v.)
Grammar
ge-tyrgan, ge-tyrigan.

Similar entry: ge-tirgan

ge-þýn

(v.)
Grammar
ge-þýn, = ge-þýan

to press

Entry preview:

to press He mæg ealla gesceafta on ánes weax-æpples [MS. -æples] onlícnisse geþýn he can press all creatures into the likeness of a wax apple, Salm. Kmbl. p. 150, 34

ge-eádmód-

(prefix)
Grammar
ge-eádmód-, ge-eádméd-. v. ge-eáþmód-, ge-eáþméd-.

ge-nirwan

Grammar
ge-nirwan, ge-nirwian.
Entry preview:

Take here <b>ge-nyrwian</b> in Dict., and add Genyrwiaþ coangustant, arctant, Wrt. Voc. ii. 133, 15. of space-relations, to make narrow, contract Se arc wæs swá genyrwed ꝥ hé wæs mid ánre fæðme belocen ufewerd arca collecta in cacumen angustum

Linked entry: ge-nyrwian

ge-seówan

Grammar
ge-seówan, ge-síwan, ge-seowian to sew.
Entry preview:

Take here <b>ge-siwed</b> in Dict., and add Geseówe mid seolce, Lch. ii. 358, 25. Gesióuuid, -siówid, -síuuid sarcinatum, Txts. 95, 1763. Gesiówed consutum, Wrt. Voc. ii. 104, 39. Gesiúwid netum, 114, 66. Gesíwid consutum, 23, 20. Gesíuuid

ge-recedness

Grammar
ge-recedness, ge-reccedness.
Entry preview:

Add: history Historia, þæt is gerecednyss (-recced-, v. l.) ; mid þǽre man áwrít and gerehð þá ðing and þá dǽda þe wǽron gedóne on ealdum dagum and ús dyrne wǽron.Ǽlfc. Gr. Z. 296, 8. [Æfter] gerecednesse, gástlicum angite . . . secundum kistoriam, allegoriam

ge-seóþan

(v.)
Grammar
ge-seóþan, p. ge-seáþ; pp. ge-soden
Entry preview:

To cook in a liquid, seethe, boil. [Take here <b>ge-soden</b> in Dict.] Gedó on ceác fulne wínes and geseóþ . . . þonne hió gesoden sié, Lch. ii. 30, 23. Gáð and geseóðað (coquite) úra wyrhtena sufl, Gr. D. 201, 24. Gedó on ꝥ fæt þe þú hit

Linked entries: seóþan ge-soden

ge-melcan

(v.)
Grammar
ge-melcan, p. ge-mealc ; pp. ge-molcen
Entry preview:

To get by milking, draw milk from an animal Áþwer buteran þe sié gemolcen of ánes bleós nýtne, Lch. ii. 112, 25

ge-racenteágian

(v.)
Grammar
ge-racenteágian, ge-racentteágian, ge-racodteágian; pp. od
Entry preview:

To chain, put in chains Hé wearð geracenteágod [and] betǽht tó þám gewinne (cf. hé wearð gelæht tó þám gecampe, and on racenteágum gelǽd, Hml. Th. ii. 500, 8), Hml. S. 31, 35. Geracodteágodum earmum catenatis lacertis, Wrt. Voc. ii. 129, 47

Linked entry: racent-teágian

ge-drítan

(v.)
Grammar
ge-drítan, p. ge-drát; pp. ge-driten
Entry preview:

To drop excrement Nim þæt græs þǽr hund gedríteþ, Lch. i. 364, 9

Linked entry: dríting

ge-clyccan

(v.)
Grammar
ge-clyccan, p. ge-clyhte; pp. ge-clyht
Entry preview:

To bend, incurve the hand Ná sý ástreht hand þín tó nimene; heó sý tó syllene gecliht non sit porrecta manus tua ad captandum; sit ad dandum collecta, Scint. 99, 2

ge-cnyccan

(v.)
Grammar
ge-cnyccan, p. ge-cnyhte; pp. ge-cnyht
Entry preview:

To bind together, connect Unácnycendlicre sibbes bende gicnyhtest insolubili pacis uinculo nexuisti, Rtl. 108, 21. Gicnyht tó lufe nexa fidei, 109, 41. Gebundeno foet and hond gecnyht (honda gecnyted, R.) ligatus pedes el manus institis, Jn. L. 11, 44

Linked entry: cnyccan

ge-hýþþu

(n.)
Grammar
ge-hýþþu, ge-hýþþo, indecl. f.
Entry preview:

Commodity, suitable provision Ic mé þrý hláfas gebohte: ic mé hæfde genóh gehýððo tó mínes síðfætes geblǽdfæstnysse, Hml. S. 23 b, 492. (v. ge-blǽdfæstness.)

ge-fremian

(v.)
Grammar
ge-fremian, ge-fremman.
Entry preview:

Take these together, and add: intrans. To get good, profit Náht ne gefremaþ feónd on him nihil proficiet inimicus in eo, Ps. L. 88, 23. trans. to advance, further, promote Gefremið, gifraemith, gifremit provehit, Txts. 89, 1629. Hine God ofer ealle

ge-brítan

(v.)
Grammar
ge-brítan, p. te; pp. ge-briacute;ted, ge-brítt
Entry preview:

To pound, bruise, crush. Take here ge-brytan (l. -brytan) in Dict. and add Gebrýtte fricabat, Wrt. Voc. ii. 37, 39. lit. Ðeós wyrt hafað geoluwe blóstman, and gif þu hý betweónan þínum fingrum gebrýtest, þonne hafað heó swæc swylce myrre, Lch. i. 256