Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-wífian

(v.)
Entry preview:

Hé sǽde ꝥ hé gewiifad hæfde se uxoreo uinculo conligatumfvisse respondit, Bd. 4, 22 ; Sch. 456, 3.

wyrd

Grammar
wyrd, <b>. IV</b> 2.
Entry preview:

Þá þá ic sǽde þá wyrda háligra wera dum facta fortium virorum narro, 188, 5. Add Hit ne mæg áberan þá byrðene swá mycelre wyrde ferre talenti pondus non valet, Gr. D. 228, l. a. Add Hé nerede hý of wyrde heora eripuit eos de interitu eorum, Ps.

tó-sceád

(n.)
Grammar
tó-sceád, es; n.

a separating, ⬩ distinguishing, ⬩ distinction ⬩ the faculty of distinguishing objects presented to the mind ⬩ discrimination ⬩ discerning ⬩ difference, ⬩ diversity

Entry preview:

Biþ tósceád, swá swá se apostol sǽde: 'Stella ab stella differt in claritate,' Homl. Ass. 43, 486. Betwuh ðám þrím is swíþe micel tósceád, Bt. 42; Fox 256, 21.

netele

(n.)
Grammar
netele, netle, netel, an; f.

A nettle

Entry preview:

Netelan sǽd, i. 228, 24 : ii. 94, 12. Of nioþoweardre netlan, 128, 7. Nim netelan, 152, 10 : 312, 5. Ða greátan netlan ( urtica dioica ), 86, 12. Smale netelan ( urtica urens ), 68, 4. Netlan verticeta, Wrt. Voc. ii. 124, 20

sifeþa

(n.)
Grammar
sifeþa, seofoþa; pl. f.: but also sifeþa, an; m.

siftings ⬩ bran ⬩ chaff ⬩ useless seeds ⬩ tares

Entry preview:

Genim ðysse wyrte sǽd on ele gesodene and mid syfeþon gemencged, Lchdm. i. 282, 1. Dó seofoþa on sealt wæter, ii. 262, 13. Riges seofoþa, 48, 20.

a-weallan

(v.)
Grammar
a-weallan, ic -wealle, ðú -weallest, -wylst, he -wealleþ, -wealþ, -wylþ, pl. -weallaþ ; p. -weól, -weóll, pl. -weóllon ; pp. -weallen ; v. intrans.

To boil or bubble up ⬩ break forth ⬩ stream or gush forth ⬩ well out ⬩ flow forth ⬩ issue ⬩ ebullire ⬩ erumpere ⬩ emanare

Entry preview:

Is ðæt eác sǽd, ðæt wylle aweólle fertur autem, quia fops ebullierit, Bd. 5, 10; S. 625, 23: Exon. 17 a; Th. 39, 20; Cri. 625

dracentse

(n.)
Grammar
dracentse, dracente, dracanse, draconze, an; f.

Dragon-wort, dragons ⬩ dracontea = δρακόντιoν, arum dracuncŭlus

Entry preview:

Ðeós wyrt, ðe man dracontea and óðrum naman dracentse nemneþ, ys sǽd ðæt heó of dracan blóde acenned beón sceolde this herb, which is named dracontea, and by another name dragons, is said to be produced from dragon's blood, Herb. 15, 1; Lchdm. i. 106,

Linked entry: dracan blód

ge-bróþor

Entry preview:

Gé sǽdon þæt gé á má gebróðra hæfdon (alium habere vos fratrem), Gen. 43, 6. Swá se hálga wer sǽde þám mǽdene be hire gebróðrum (cf. hire bróðor Ecgfridus, 146, 13, his (Ecgfrith's) cyfesborena bródor, 148, 17), Hml. Th. ii. 148, 20.

swic-dóm

(n.)
Grammar
swic-dóm, es; m.

deceit, fraud ⬩ treachery, failure in loyalty, treason ⬩ an offence ⬩ scandalum ⬩ treason

Entry preview:

Hé hire sǽde þurh hire swicdóm, bepǽht, on hwam his strengð wæs, Jud. 16, 5.

of-tredan

(v.)

to tread down, trample upon, injure or destroy by treading

Entry preview:

Swá hwæt swá ðæs gódan sǽdes on swylcum wege befylþ, biþ mid yfelum geþohtum oftreden, ii. 90, 19. Ðǽr wǽron xxx M of-slagen and æt ðæm geate oftreden triginta millia caede prostrata et compressione suffocata, Ors. 6, 4; Swt. 260, 18

Linked entry: of-steppan

dysegian

(v.)
Grammar
dysegian, dysigan, dysian; part. dysigende, dysiende; he dysegaþ; p. ede, ode ; pp. ed, od; v. intrans. [dysig foolish] .

to be foolish, act foolishly, err ⬩ ineptīre, errāre ⬩ to talk foolishly, blaspheme ⬩ blasphĕmāre

Entry preview:

He dysegaþ, se ðe wile sǽd óþfæstan ðám dríum forum he does foolishly, who will sow seed in the dry furrows, 5, 2; Fox 10, 30. Ðæt ða dysegien that they are foolish, 24, 4; Fox 86, 9, MS. Bod. Ðæt hí on heortan hyge dysegedon hi errant corde, Ps.

Linked entry: dysian

eofor-þrote

(n.)
Grammar
eofor-þrote, an; f. [eofor a boar, þrote the throat]

The carline thistle ⬩ carlina acaulis

Entry preview:

Nim eofor-þrotan sǽd take seed of carline thistle, 3, 12 ; Lchdm. ii. 314, 18. Eofor-þrotan awyl on ealaþ boil carline thistle in ale, 1, 45 ; Lchdm. ii. 110, 12, 23: 2, 53; Lchdm. ii. 274, 2: 3, 26; Lchdm. ii. 322, 24: 3, 48; Lchdm. ii. 340, 1

cenning

Entry preview:

Bið ðæt sǽd unnyt ágoten, næs tó nánre kenninge ðæs cynrenes, ac tó unclǽnnesse non ad usum generis, sed ad immunditiam semen effundit, Past. 97, 10. Seó gelaðung on gástlicere cenninge ácenð bearnteám, Hml. A. 30, 160.

daru

Entry preview:

Þæt sǽd þe feóll be ðám wege mid twyfealdre dare losode, ðá ðá wegférende hit fortrǽdon, and fugelas tobǽron, Hml. Th. ii. 90, 14. Dare noxam, Wrt. Voc. ii. 61, 64. Án gecyndelic ǽis gesett, ꝥ nán man ne gedó dare óðrum menn, Hml.

Gota

Entry preview:

Hit gelamp ꝥ him cómon twégen men tó of Gotena þeóde, þá sǽdon ꝥ hí tó Rauennan faran woldon, Gr. D. 66, 3-7. Add

fore-gangan

to precede

Entry preview:

Add: to precede (in time) Þá foregangendan hlǽfdian (praecedentes matres) gewunodon ꝥ hí hit sǽdon þám gingrum nunnum, and nú þá gingran nunnan hit reccaþ, Gr. D. 280, 26.

ge-wil

(adj.)
Entry preview:

Hí ongunnon godspel tó wrítenne bútan þæs Hǽlendes wissunge, and be heora gewille ( according to their own will ) sǽdon swá swá him geþúhte, Hml. S. 15, 114.

hrór

(adj.)
Grammar
hrór, adj.

Stirring ⬩ active ⬩ agile ⬩ nimble ⬩ vigorous ⬩ stout ⬩ strong

Entry preview:

Sǽde ðæt his byrne ábrocen wǽre heresceorpum hrór [heresceorp unhrór, Th.] said that his byrnie was broken, strong [though it was] as armour, Fins. Th. 90; Fin. 45.

Norþ-mann

(n.)
Grammar
Norþ-mann, es; m.

A man belonging to a northern country ⬩ a Norseman ⬩ Norwegian ⬩ Dane

Entry preview:

Hé sǽde ðæt Norþmanna land ( Norway ) wǽre swýðe lang and swýðe smæl, Swt. 18, 24. Hé ( Ohthere from Halgoland ) ealra Norþmonna norþmest búde, 17, 2. On his dagum cómon ǽrest iii scipu Norþmanna ...

Linked entry: Nor-men

á-gǽlan

(v.)
Entry preview:

Þá gyt ágǽlde hé hyt and hyt him ne sǽde, Shrn. 98, 13. Sé his ferweme oððe hit ágéle. Cht. Th. 476, 2. to hinder from doing something (gen. ) Ágǽleþ inpedit , Wrt. Voc. ii. 48, 8.

Linked entry: a-gálan