dysegian
to be foolish, act foolishly, err ⬩ ineptīre, errāre ⬩ to talk foolishly, blaspheme ⬩ blasphĕmāre
Entry preview:
He dysegaþ, se ðe wile sǽd óþfæstan ðám dríum forum he does foolishly, who will sow seed in the dry furrows, 5, 2; Fox 10, 30. Ðæt ða dysegien that they are foolish, 24, 4; Fox 86, 9, MS. Bod. Ðæt hí on heortan hyge dysegedon hi errant corde, Ps.
Linked entry: dysian
eofor-þrote
The carline thistle ⬩ carlina acaulis
Entry preview:
Nim eofor-þrotan sǽd take seed of carline thistle, 3, 12 ; Lchdm. ii. 314, 18. Eofor-þrotan awyl on ealaþ boil carline thistle in ale, 1, 45 ; Lchdm. ii. 110, 12, 23: 2, 53; Lchdm. ii. 274, 2: 3, 26; Lchdm. ii. 322, 24: 3, 48; Lchdm. ii. 340, 1
cenning
Entry preview:
Bið ðæt sǽd unnyt ágoten, næs tó nánre kenninge ðæs cynrenes, ac tó unclǽnnesse non ad usum generis, sed ad immunditiam semen effundit, Past. 97, 10. Seó gelaðung on gástlicere cenninge ácenð bearnteám, Hml. A. 30, 160.
daru
Entry preview:
Þæt sǽd þe feóll be ðám wege mid twyfealdre dare losode, ðá ðá wegférende hit fortrǽdon, and fugelas tobǽron, Hml. Th. ii. 90, 14. Dare noxam, Wrt. Voc. ii. 61, 64. Án gecyndelic ǽis gesett, ꝥ nán man ne gedó dare óðrum menn, Hml.
Gota
Entry preview:
Hit gelamp ꝥ him cómon twégen men tó of Gotena þeóde, þá sǽdon ꝥ hí tó Rauennan faran woldon, Gr. D. 66, 3-7. Add
fore-gangan
to precede
Entry preview:
Add: to precede (in time) Þá foregangendan hlǽfdian (praecedentes matres) gewunodon ꝥ hí hit sǽdon þám gingrum nunnum, and nú þá gingran nunnan hit reccaþ, Gr. D. 280, 26.
ge-wil
Entry preview:
Hí ongunnon godspel tó wrítenne bútan þæs Hǽlendes wissunge, and be heora gewille ( according to their own will ) sǽdon swá swá him geþúhte, Hml. S. 15, 114.
DILE
Entry preview:
Genim diles sǽdes áne yntsan take one ounce of seed of dill, L. M. 2, 12; Lchdm. ii. 190, 9: 2, 15; Lchdm. ii. 192, 14. Selle him mon dile gesodenne on ele let a man give him dill sodden in oil, 2, 23; Lchdm. ii. 236, 15.
Linked entry: dyle
mynet
a coin ⬩ coinage ⬩ money
Entry preview:
Genim pipores swilce án mynet gewege, diles sǽdes swilce iiii mynet gewegen, Lchdm. ii. 192, 14. Ætgýwaþ mé ðæs gafoles mynyt. Mt. Kmbl. 22, 19. Ðæt hí sceoldon ðæt gyldene mynet (aureum illud numisma) mid him geniman. Bd. 3, 8; S. 532, l.
drigan
To DRY, make dry, rub dry, wipe ⬩ siccāre, tergĕre, extergĕre
Entry preview:
To DRY, make dry, rub dry, wipe; siccāre, tergĕre, extergĕre Se háta sumor giereþ and drigeþ sǽd and bléda the hot summer prepares and dries seeds and fruits, Bt. Met.
Linked entry: drygan
leác
a leek
Entry preview:
Leáces sǽd, Lchdm. i. 104, 26. Gebeát ðæt leác [garlic]. L. M. 2, 32; Lchdm. ii. 234, 21. Leác, 1, 32; Lchdm. ii. 78, 7: iii. 16, 10. Nim forcorfen leác and cnuca hyt, 102, 13
Linked entry: léc
seáw
Entry preview:
Ys sǽd ðæt se earn wylle mid ðam seáwe ( of wood lettuce ) his eágan hreppan and wǽtan, i. 128, 12. Seáw ius, 80, 13: 128, 18. Ðæt seáw sele on cuclere súpan, ii. 120, 19. Gemeng wið huniges seáw mix with pure honey, 30, 7.
weg-bráde
Way-bread
Entry preview:
Wegbrǽdan sǽd, 82, 6. Of ðære rúwan wegbrǽdan, ii. 106, 13. Genim ða rúwan wegbrǽdan nioþowearde, 292, 10. Ða sméþan weg*-*brǽdan, 350, 7
beán
Entry preview:
Heó hafað sǽd swylce beána, Lch. i. 238, 19. Greáte beáne, iii. 56, 21. Alwan leáf swelc swá biþ þreó beána, ii. 228, 6. Ádríge beána, 70, 20. Beána gesodene, 44, 17. Healde hé hine wiþ beána, 214, 3.
hrór
Stirring ⬩ active ⬩ agile ⬩ nimble ⬩ vigorous ⬩ stout ⬩ strong
Entry preview:
Sǽde ðæt his byrne ábrocen wǽre heresceorpum hrór [heresceorp unhrór, Th.] said that his byrnie was broken, strong [though it was] as armour, Fins. Th. 90; Fin. 45.
Norþ-mann
A man belonging to a northern country ⬩ a Norseman ⬩ Norwegian ⬩ Dane
Entry preview:
Hé sǽde ðæt Norþmanna land ( Norway ) wǽre swýðe lang and swýðe smæl, Swt. 18, 24. Hé ( Ohthere from Halgoland ) ealra Norþmonna norþmest búde, 17, 2. On his dagum cómon ǽrest iii scipu Norþmanna ...
Linked entry: Nor-men
á-gǽlan
Entry preview:
Þá gyt ágǽlde hé hyt and hyt him ne sǽde, Shrn. 98, 13. Sé his ferweme oððe hit ágéle. Cht. Th. 476, 2. to hinder from doing something (gen. ) Ágǽleþ inpedit , Wrt. Voc. ii. 48, 8.
Linked entry: a-gálan
trahtnian
To expound ⬩ explain ⬩ to give as explanation of (be) something ⬩ to treat of
Entry preview:
Ðes cwyde is swíðor tó ondrǽdenne ðonne tó trahtnigenne, 332, 4: ii. 90, 5. to give as explanation of (be) something Wé sprǽcon be ðam sǽde ðe betwux ðam ðornum sprang . . .
eorþ-líc
EARTHLY, terrestrial ⬩ terrēnus, terrestris
Entry preview:
Gif ic eów eorþlice þing sǽde si terrēna dixi vobis, Jn. Bos. 3, 12. Hió ðǽs lǽnan lufaþ eorþlícu þing she loves these transitory earthly things. Bt. Met. Fox 20, 447 ; Met. 20, 224.
íþe
Entry preview:
þingum ne on rénum, Shrn. 204, 3. easy, not troublesome, pleasant Hé sǽde þæt him nǽre nǽfre ǽr swá éðe ne swá myrige, swá him þá wæs, Wlfst. 237, 7. of persons, not exacting, not harsh Wearð Tiberius Rómánum swá wráð and swá heard swá hé him ǽr wæs