ge-wífian
Entry preview:
Hé sǽde ꝥ hé gewiifad hæfde se uxoreo uinculo conligatumfvisse respondit, Bd. 4, 22 ; Sch. 456, 3.
wyrd
Entry preview:
Þá þá ic sǽde þá wyrda háligra wera dum facta fortium virorum narro, 188, 5. Add Hit ne mæg áberan þá byrðene swá mycelre wyrde ferre talenti pondus non valet, Gr. D. 228, l. a. Add Hé nerede hý of wyrde heora eripuit eos de interitu eorum, Ps.
tó-sceád
a separating, ⬩ distinguishing, ⬩ distinction ⬩ the faculty of distinguishing objects presented to the mind ⬩ discrimination ⬩ discerning ⬩ difference, ⬩ diversity
Entry preview:
Biþ tósceád, swá swá se apostol sǽde: 'Stella ab stella differt in claritate,' Homl. Ass. 43, 486. Betwuh ðám þrím is swíþe micel tósceád, Bt. 42; Fox 256, 21.
netele
A nettle
Entry preview:
Netelan sǽd, i. 228, 24 : ii. 94, 12. Of nioþoweardre netlan, 128, 7. Nim netelan, 152, 10 : 312, 5. Ða greátan netlan ( urtica dioica ), 86, 12. Smale netelan ( urtica urens ), 68, 4. Netlan verticeta, Wrt. Voc. ii. 124, 20
sifeþa
siftings ⬩ bran ⬩ chaff ⬩ useless seeds ⬩ tares
Entry preview:
Genim ðysse wyrte sǽd on ele gesodene and mid syfeþon gemencged, Lchdm. i. 282, 1. Dó seofoþa on sealt wæter, ii. 262, 13. Riges seofoþa, 48, 20.
a-weallan
To boil or bubble up ⬩ break forth ⬩ stream or gush forth ⬩ well out ⬩ flow forth ⬩ issue ⬩ ebullire ⬩ erumpere ⬩ emanare
Entry preview:
Is ðæt eác sǽd, ðæt wylle aweólle fertur autem, quia fops ebullierit, Bd. 5, 10; S. 625, 23: Exon. 17 a; Th. 39, 20; Cri. 625
dracentse
Dragon-wort, dragons ⬩ dracontea = δρακόντιoν, arum dracuncŭlus
Entry preview:
Ðeós wyrt, ðe man dracontea and óðrum naman dracentse nemneþ, ys sǽd ðæt heó of dracan blóde acenned beón sceolde this herb, which is named dracontea, and by another name dragons, is said to be produced from dragon's blood, Herb. 15, 1; Lchdm. i. 106,
Linked entry: dracan blód
ge-bróþor
Entry preview:
Gé sǽdon þæt gé á má gebróðra hæfdon (alium habere vos fratrem), Gen. 43, 6. Swá se hálga wer sǽde þám mǽdene be hire gebróðrum (cf. hire bróðor Ecgfridus, 146, 13, his (Ecgfrith's) cyfesborena bródor, 148, 17), Hml. Th. ii. 148, 20.
swic-dóm
deceit, fraud ⬩ treachery, failure in loyalty, treason ⬩ an offence ⬩ scandalum ⬩ treason
Entry preview:
Hé hire sǽde þurh hire swicdóm, bepǽht, on hwam his strengð wæs, Jud. 16, 5.
of-tredan
to tread down, trample upon, injure or destroy by treading
Entry preview:
Swá hwæt swá ðæs gódan sǽdes on swylcum wege befylþ, biþ mid yfelum geþohtum oftreden, ii. 90, 19. Ðǽr wǽron xxx M of-slagen and æt ðæm geate oftreden triginta millia caede prostrata et compressione suffocata, Ors. 6, 4; Swt. 260, 18
Linked entry: of-steppan
dysegian
to be foolish, act foolishly, err ⬩ ineptīre, errāre ⬩ to talk foolishly, blaspheme ⬩ blasphĕmāre
Entry preview:
He dysegaþ, se ðe wile sǽd óþfæstan ðám dríum forum he does foolishly, who will sow seed in the dry furrows, 5, 2; Fox 10, 30. Ðæt ða dysegien that they are foolish, 24, 4; Fox 86, 9, MS. Bod. Ðæt hí on heortan hyge dysegedon hi errant corde, Ps.
Linked entry: dysian
eofor-þrote
The carline thistle ⬩ carlina acaulis
Entry preview:
Nim eofor-þrotan sǽd take seed of carline thistle, 3, 12 ; Lchdm. ii. 314, 18. Eofor-þrotan awyl on ealaþ boil carline thistle in ale, 1, 45 ; Lchdm. ii. 110, 12, 23: 2, 53; Lchdm. ii. 274, 2: 3, 26; Lchdm. ii. 322, 24: 3, 48; Lchdm. ii. 340, 1
cenning
Entry preview:
Bið ðæt sǽd unnyt ágoten, næs tó nánre kenninge ðæs cynrenes, ac tó unclǽnnesse non ad usum generis, sed ad immunditiam semen effundit, Past. 97, 10. Seó gelaðung on gástlicere cenninge ácenð bearnteám, Hml. A. 30, 160.
daru
Entry preview:
Þæt sǽd þe feóll be ðám wege mid twyfealdre dare losode, ðá ðá wegférende hit fortrǽdon, and fugelas tobǽron, Hml. Th. ii. 90, 14. Dare noxam, Wrt. Voc. ii. 61, 64. Án gecyndelic ǽis gesett, ꝥ nán man ne gedó dare óðrum menn, Hml.
Gota
Entry preview:
Hit gelamp ꝥ him cómon twégen men tó of Gotena þeóde, þá sǽdon ꝥ hí tó Rauennan faran woldon, Gr. D. 66, 3-7. Add
fore-gangan
to precede
Entry preview:
Add: to precede (in time) Þá foregangendan hlǽfdian (praecedentes matres) gewunodon ꝥ hí hit sǽdon þám gingrum nunnum, and nú þá gingran nunnan hit reccaþ, Gr. D. 280, 26.
ge-wil
Entry preview:
Hí ongunnon godspel tó wrítenne bútan þæs Hǽlendes wissunge, and be heora gewille ( according to their own will ) sǽdon swá swá him geþúhte, Hml. S. 15, 114.
hrór
Stirring ⬩ active ⬩ agile ⬩ nimble ⬩ vigorous ⬩ stout ⬩ strong
Entry preview:
Sǽde ðæt his byrne ábrocen wǽre heresceorpum hrór [heresceorp unhrór, Th.] said that his byrnie was broken, strong [though it was] as armour, Fins. Th. 90; Fin. 45.
Norþ-mann
A man belonging to a northern country ⬩ a Norseman ⬩ Norwegian ⬩ Dane
Entry preview:
Hé sǽde ðæt Norþmanna land ( Norway ) wǽre swýðe lang and swýðe smæl, Swt. 18, 24. Hé ( Ohthere from Halgoland ) ealra Norþmonna norþmest búde, 17, 2. On his dagum cómon ǽrest iii scipu Norþmanna ...
Linked entry: Nor-men