mægden-lic
Entry preview:
Onféng heó þis bebod ꝥ ; heó náht ofer ꝥ ne dyde leóhtlices ne mægdenlicere wísan oððe merwelicre mandatum accepit, ut nihil ultra leve et puellare ageret Gr. D. 287, 20. Gesáwon hí cuman mycel mǽdenlic werod, Hml. S. 7, 251. Add
nán-wiht
Entry preview:
Þæt hé þé nánwiht (náwiht, nóht, v.l.) láðes ne dó ut nec tibi aliquid mali faciat, Bd. 2, 12 ; Sch. 156, 23. Nát ic nánwiht betere þonne þú ðé gebidde, Solil. H. 4, 14. Nǽniht nullam, Lk. L. 23, 14. Add
or-treówe
Entry preview:
Add: distrustful, without confidence Þá nolde God ꝥ þá ðe his gódan weorc gesáwon wǽron ungelýfende oððe ortreówe be þám wéne þára ælmessena þæs diácones ut neque hi qui bona ejus viderant de eleemosynarum illius aestimatione fallerentur, Gr.
weorc-stán
Entry preview:
Add Hét hé niman Claudium and lǽdan tó sǽ and wurpan hine út mid ánum weorcstáne, Hml. S. 35, 226
tó-drǽfedness
Dispersion, ⬩ expulsion
Entry preview:
Dispersion, expulsion Hé worhte áne swipe of rápum and hí ealle út áscynde. Ðeós tódrǽfednys getácnode ða tóweardan tóworpennysse, Homl. Th. i. 406, 8. On ðeóda tódrǽfednysse in dispersionem gentium, Jn. Skt. 7, 35. Tódrǽfednesse dispersiones, Ps.
ádlian
To ail ⬩ to be sick ⬩ to languish ⬩ ægrotare ⬩ languere
Entry preview:
To ail, to be sick, to languish; ægrotare, languere Ðæt se ylca biscop án ádliende mæden gebiddende gehǽlde ut idem episcopus puellam languentem orando sanaverit, Bd. 5, 3; S. 615, 35. Ic ádlige langueo, Ælfc. Gr. 26, 2; Som. 28, 46
æfter-fyligend
One who follows or succeeds ⬩ a follower ⬩ successor
Entry preview:
One who follows or succeeds, a follower ; successor Ac Oswald his æfterfyligend hí ge-endade swá we ǽr beforan sǽdon sed successor ejus Oswaldus perfecit ut supra docuimus, Bd. 2, 20; S. 521, 36: Bd. 5, 23; S. 646, 2
ald
old
Entry preview:
Se alda út of helle the old one out of hell, Cd. 213; Th. 267, 6; Sat. 34
Linked entry: wyrd
eiseg
Terrible, horrible ⬩ terrĭbĭlis
Entry preview:
Terrible, horrible; terrĭbĭlis Cleopaþ ðonne se alda út of helle, wriceþ word-cwedas wéregan reorde, eisegan stefne then the chief calleth out of hell, uttereth words with accursed speech, with horrible voice, Cd. 213; Th. 267, 6-10; Sat. 34-36
Linked entry: egesig
stán-boga
Entry preview:
A natural stone arch Hé geseah stondan stánbogan, streám út ðonan brecan of beorge, Beo. Th. 5083; B. 2545. Seah on enta geweorc hú ða stánbogan ( of the cave within the rock ) stapulum fæste éce eorðreced innan healde, 5429; B. 2718
tún-weg
Entry preview:
Ðǽr túnwegas út sceótaþ . . . þurh ðone tún, vi. 235, 6
á-feohtan
Entry preview:
To Fight one's way, make one's way by fighting Þæt sume þurh ealle þá truman út áfuhten, gif hié mehten, Ors. 5, 7; S. 230, 21
clif-stán
Entry preview:
Hé sceolde beón tósliten for þám clifstánum ( scopulis ) þe þǽr gehwǽr út sceoredon of þám munte, 213, 4
ele-tredde
Entry preview:
Of þǽre eletreddan ( ex prelo ) nǽnige gemete ǽnig dǽl eles út eóde, 251, 2
feald
fold
Entry preview:
fold (as a multiplicative) Þæt man ǽlcne ceáp mihte be twám fealdum (be twiefealdan, S. 248, 2) bet geceápian þonne man ǽr mihte ut duplicia quam usque ad id fuerant rerum venalium pretia statuerentur, Ors. 5, 13; Bos. 113, 37
forhtig
Timid ⬩ abashed
Entry preview:
Timid, abashed Licgan hý ætforan þǽre cyrican dyre and forhtige ástrehte tó ðára gebróðra fótum þe út of cyrican gangen ante fores oratorii prostratus jaceat . . . posito in terra capite prosternatur pronus omnium de oratorio exeuntium pedibus, R.
heálicness
Entry preview:
Add: in a local sense Heálicnysse conum (ut pyrae cacumina sphaerae apicem triginta cubitis in conum praecellerent, Ald. 48, 26), An. Ox. 3529. of rank, dignity, etc. Eálá ꝥ swá mycel heálicnys swilces weres ús þeówode, Hml. S. 30, 281
welwilness
Good will ⬩ kindness ⬩ goodness
Entry preview:
Ðú ús gescyldst mid ðam scylde ðínre welwilnesse ut scuto bonae voluntatis tuae coronasti nos Ps. Th. 5, 13. Hym ic mé befeste and hys welwylnesse ic mé bebeóde Shrn. 189, 34
hát-heorte
Anger, fury, rage
Entry preview:
Anger, fury, rage Ic ðé bletsige forðon ðú mé ne forléte út gangan mid mínre hátheortan of ðisse ceastre I bless thee that thou didst not let me go out of this city in my anger, Blickl. Homl. 249, 15
Linked entry: heorte
hinder-weard
Backward, ⬩ slow
Entry preview:
Backward, slow Nis hé hinderweard swár ne swongor swá sume fuglas ða ðe late þurh lyft lácaþ fiþrum non tamen est tarda, ut volucres quæ corpore magno incessus pigros per grave pondus habent, Exon. 60 a; Th. 220, 2; Ph. 314