Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wác-scipe

(n.)
Grammar
wác-scipe, es; m.

Remissness

Entry preview:

Remissness Ðæt hí stýran ǽlcum ðara ðe ðis ne gelǽste and mínra witena wed ábrecan mid ǽnigum wácscipe wille, L. Edg. S. 1; Th. i. 272, 7

wægn-weg

(n.)
Grammar
wægn-weg, es; m.

A cart-roadcarriage-road

Entry preview:

A cart-road, carriage-road On ðone wǽnweg, Cod. Dip. Kmbl. vi. 8, 37. On ðone brádan wǽnweg, iii. 37, 26

wæl-weg

(n.)
Grammar
wæl-weg, (=hwæl-weg or wǽl-weg)

the sea

Entry preview:

the sea Hweteþ on wælweg ofer holma gelagu, Exon. Th. 309, 26; Seef. 63

wald-mora

Similar entry: wealh-more

wág-hrægel

(n.)
Grammar
wág-hrægel, es; n.

A wall-covering, a curtain, veil (of the temple)

Entry preview:

A wall-covering, a curtain, veil (of the temple) Wághrægl (-hrǽl, Rush.) temples velum templi, Mk. Skt. Lind. 15, 38, Wághrǽl(-hrægl, Rush.),Lk. Skt. Lind. 23, 45. Wághruhel, Mt. Kmbl. Lind. 27, 51. Bitwih wághrǽle (wǽghrægle, Rush.),Lk. Skt. Lind. 11

wág-þiling

(n.)
Grammar
wág-þiling, e; f.

Wall-planking, wainscoting

Entry preview:

Wall-planking, wainscoting Wáhþyling tabulatorium, Wrt. Voc. i. 38, 15

wax-georn

Similar entry: weax-georn

weá-cwánian

(v.)
Grammar
weá-cwánian, p. ode

To lament, wail

Entry preview:

To lament, wail Deófla weácwánedon mán and moiður. Cd. Th. 284, 12; Sat. 320

Linked entry: cwánian

weá-þearf

(n.)
Grammar
weá-þearf, e; f.

Grievous need

Entry preview:

Grievous need Ic mé féran gewát folgað sécan, wineleás wræcca, for mínre weáþearfe, Exon. Th. 442, 10; Kl. 10

web-geródes

tala

Entry preview:

glosses tala, Wrt. Voc. ii. 122, 9

Linked entry: web-geréþru

web-hóc

(n.)
Grammar
web-hóc, es; m.

Some implement used in weaving, a tenter-hook (?)

Entry preview:

Some implement used in weaving, a tenter-hook (?): Webhóc apidiscus, Wrt. Voc. i. 59, 41: 66, 24: 282, 7: ii. 7, 70

weg-farende

(adj.)
Grammar
weg-farende, ; adj. (ptcpl.)

Wayfaring

Entry preview:

Wayfaring Sum wegfarende (-férende, v. l.) man férde wið ðone feld; ðá wearð his hors gesicclod, Homl. Skt. ii. 26, 204. Seó nædre ligeþ on ðam wege, and wyle ða wegfarendan mid hire tóðum slítan, Wulfst. 192, 23

weg-férend

(n.)
Grammar
weg-férend, es; m.

A wayfarer, a traveller

Entry preview:

A wayfarer, a traveller Se nacoda wegférend vacuus viator, Bt. 14, 3; Fox 46, 29. Stunt wegférend stultus viator, Scint. 187, 6. Wíferend viator, Kent. Gl. 137

weg-gelǽte

(n.)
Grammar
weg-gelǽte, an ; f. : -weg-gelǽte, es; n. (v. ge-lǽte)

A place where roads meet

Entry preview:

A place where roads meet Weggelǽte compitalia, Hpt. Gl. 515, 27. Æt ðære wegegelǽton, Cod. Dip. Kmbl. v. 297, 29. Wegelǽton trivium, Wrt. Voc. i. 53, 58. Weggelǽta compita, 37, 45

Linked entry: ge-lǽte

weg-gesíþa

(n.)
Grammar
weg-gesíþa, an; m.

A companion or attendant on the road

Entry preview:

A companion or attendant on the road Wæg*-*gesíðan satellites, Hpt. Gl. 426, 68

weg-leás

(adj.)
Grammar
weg-leás, adj.

without a road, impassable out of the way, erroneous, unreasonable

Entry preview:

without a road, impassable Ungefére vel wegleás pæð invium, Wrt. Voc. i. 53, 61. Weglǽsa beara aviaria, secreta nemora, 39, 11. fig. out of the way, erroneous, unreasonable Welise (= wílése? cf. wig =weg, and wí-férend = weg-férend, both in the same

weg-leást

(n.)
Grammar
weg-leást, e; f.

Want of road

Entry preview:

Want of road Dwelian hé dyde hig on wegleáste and ná on wege errare fecit eos in invio et non in via, Ps. Spl. 106, 40

Linked entry: weg-lísu

weg-reáf

(n.)
Grammar
weg-reáf, es; n.

Booty taken on the high road, robbery done on a road

Entry preview:

Booty taken on the high road, robbery done on a road Gif wegreáf sí gedón, .vi. scillingum gebéte. Gif man ðone man ofslæhð, .xx. scillingum gebéte, L. Ethb. 19, 20; Th. i. 8, 1-2. Ðeówæs wegreáf sé . iii. scillingas, 89; Th. i. 24, 16

wel-besceáwod

(adj.)
Grammar
wel-besceáwod, adj.

Considerate prudent

Entry preview:

Considerate, prudent Welbesceáwod consideratus, cordatus Wrt. Voc. ii. 133, 71. Sý hé á foregleáw and welbesceáwod sit providus et consideratus R. Ben. 121, 15

wel-boren

(adj.)
Grammar
wel-boren, adj.

Well-born noble

Entry preview:

Well-born, noble Welboren nobilis Mk. Skt. Lind. Rush. 15, 43. Monn sum welboren homo quidam nobilis Lk. Skt. Lind. Rush. 19, 12. Ic nam wíse menn and welborene (nobiles) Deut. 1, 15