nepte
Nep ⬩ nip ⬩ cat's mint
Entry preview:
Plant-Names), cat's mint Nepte nepita, Wrt. Voc. ii. 62, 40. Nepte, i. 30, 21. Nepte. Ðás wyrte man nepitamon, and óðrum naman nepte nemneþ, and eác Grécas hý mente orinon hátaþ, Lchdm. i. 208, 7-9. Nefte, ii. 122, 13 : 316, 5 : 318, 12.
pínung
Entry preview:
Mid ungemetlícre pínunge hé ( Phalaris ) wæs ðæt folc cwielmende, Ors. 1, 12; Swt. 54, 18. Pínunge tormento, Hpt. Gl. 503, 20. Pínungum cruciatibus, 502, 70
bismer-líc
Disgraceful, ignominious, dirty, unpleasant ⬩ turpis, ignominiosus, fœdus
Entry preview:
[bismer, bismor disgrace, -líc] Disgraceful, ignominious, dirty, unpleasant; turpis, ignominiosus, fœdus Mid ðam bismerlícestan áþe with the most disgraceful oath, Ors. 4, 3; Bos. 79, 39: 1, 7; Bos. 29, 35.
Linked entry: bismor-líc
ge-festnian
To fasten ⬩ make fast ⬩ confirm ⬩ shut up ⬩ imprison ⬩ firmāre ⬩ confirmāre ⬩ inclūdĕre
Entry preview:
To fasten, make fast, confirm, shut up, imprison; firmāre, confirmāre, inclūdĕre He ðæt mid áþe gefestnode he confirmed that with oath, Chr. 1091; Erl. 228, 4.
Linked entry: ge-fæstnian
ge-hæftnan
To take ⬩ lay hold of ⬩ take captive ⬩ comprehendĕre ⬩ captīvāre
Entry preview:
Sý éhtende oððe éhte feónd míne sáwle and gehæftnige hí oððe gegrípe hí persĕquātur inĭmīcus anĭmam meam et comprehendat, Ps. Lamb. 7, 6. Ða ðe ǽr gehæftnede wǽron who before were held captive, Blickl. Homl. 87, 7 : 89, 29
sigel-beorht
Entry preview:
sun-bright, bright with the sun, sunny Wintres dæg sigelbeorhtne genimþ hærfest mid herige hrímes and snáwes winter's day takes captive sunny autumn with its army of frost and snow, Menol. Fox 404 ; Men. 203.
teofonian
Entry preview:
To associate, join Ealswá teefanade se ðe teala cúþe ǽghwylc wiþ óþrum; sceoldon eal beran stíþe stefnbyrd, swá him se steóra bibeád, missenlíce gemetu (cf. þeáh ánra hwilc ( each of the elements ) wið óþer sié miclum gemenged ... fæste gebunden ... mid
teóðung-sceatt
Entry preview:
Mid ðam oftige ðæs neádgafoles ðe cristene men Gode gelǽstan scoldon on heora teóðingsceattum, L. Edg. S. 1; Th. i. 270, 14
þurh-sleán
to smite through ⬩ strike through ⬩ to smite
Entry preview:
Ðá wearð heó mid micelre sárnysse ðurhslegen, Homl. Th. ii. 30, 21. to smite Ic ðerhslǽ ł hríno ðone hiorde percutiam pastorem, Mk. Skt. Lind. Rush. 14, 27. [O. Frs. thruch-slá: O. H. Ger. durh-slahan percutere, pulsare.]
under-smúgan
To creep under ⬩ come upon unawares ⬩ surprise
Entry preview:
Swá hý nǽfre mid oferfylle undersmogene and beswicene ne weorðan ne subrepat satietas aut ebrietas, R. Ben. 64, 19
un-rǽdlíce
Unadvisedly ⬩ inconsiderately
Entry preview:
Hé begann tó lufienne leahtras tó swíðe mid his cnihtum, ðe unrǽdlíce férdon on heora ídelum lustum, Ælfc. T. Grn. 17, 14. On ðám ænglum ðe unrǽdlíce módegodon, Homl. Skt. i. 13, 183.
un-þeáwfæst
Of bad habits ⬩ vicious ⬩ ill-mannered ⬩ ill-conditioned
Entry preview:
Of bad habits, vicious, ill-mannered, ill-conditioned Hit is bysmorlíc dǽd, ðæt ǽnig man ǽfre swá unþeáwfæst beón sceole, ðæt hé ðone múð ufan mid mettum áfylle, and on óðerne ende him gauge ðæt meox út, Engl. Stud. viii. 62, 15.
Linked entries: þeáw-fæst un-geþeáwfæst
un-gerád
stupidity ⬩ folly ⬩ unreason ⬩ discord ⬩ disagreement ⬩ variance
Entry preview:
Nú gesettan ða hálgan fæderas ðæt wé fæston mid geráde, Homl.
un-glæd
Dull ⬩ cheerless
Entry preview:
Dull, cheerless Swá eác se súþerna wind hwílum miclum storme gedréfeþ ða sǽ ðe ǽr wæs smylte wedere glæshlútra on tó seónne; ðonne heó swá gemenged wyrð mid ðan ýðum, ðonne wyrþ heó swíþe hraðe ungladu, þeáh heó ǽr gladu wǽre on tó lócienne si mare volvens
wiþ-seón
To plot against
Entry preview:
Ðá wiðsáwon hié ðǽm hláfordum, and ða þeówas mid him, óþ hié wyldran wǽron þonne hié cum servos suos passim liberos facerent, libertini in partem potestates recepti plenitudinem per scelus usurpare meditati sunt.
fǽman
Entry preview:
Gl. 409, 68. of living creatures, to foam at the mouth Hé fǽmeð (spumat) and gristbitteð mið tóðum, Mk. L. R. 9, 18
for-dilgian
Entry preview:
Swá þæt hý þonne on ðǽm hálgum dagum fordíligen þæt hý ǽr on óþrum tídum mid gémeléste forléton omnes negligentias suas aliorum temporum his diebus sanctis diluere, R. Ben. 76, 6.
fore-beácen
Entry preview:
Ic sylle míne forebeácn (prodigia, Acts 2, 19), 314, 26. Forebécun prodigia, Mt. R. 24, 24. Add
ge-óleccan
Entry preview:
Th. ii. 330, 2. to flatter Þonne synfulle menn óðre heora gelícan mid derigendlicere herunge geólǽcað, Hml. Th. i. 494, 4. of things, to charm, allure Geólǽhte, gladode demulcet (blandimentorum lenitas ), An. Ox. 3004.
ge-díþan
Entry preview:
to put to death, kill Mið deáðe gedéðed sé morte moriatur, Mk. L. R. 7, 10. Of huælcum deáðe uére sweltende ł gedéðet qua morte esset moriturus, Jn. L. 12, 33. Þte hiá woere gedéðed ł gecuelledo ut interfaerentur, Lk. L.
Linked entry: ge-déþan