Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

on-ufan

(prep.)
Grammar
on-ufan, prep.
Entry preview:

Hí ðone Hǽlend onufan setton, 19, 35. of time, beyond, after Fór Eádweard cyning onufan hærfest, Chr. 923; Erl. 110, 1

or-læg

(n.)
Grammar
or-læg, -leg, es; n. (?)
Entry preview:

Hé ðonne á tô ealdre orleg dreógeþ he then for ever and ever undergoes his fate in hell (cf. Icel. drýgja örlög, to 'dree' one's 'weird'), Exon. Th. 446, 29 ; Dóm. 29

Linked entries: or-lege -læg

ge-strínan

(v.)
Grammar
ge-strínan, -striénan; p. de; pp. ed
Entry preview:

To obtain, get, acquire, beget, procreate; acquīrĕre, gignĕre, procreāre Ðæt gé me mid rihte gestrínan mágon what ye may justly acquire for me, L. Ath. i. prm; Th. i. 196, 16. Se ðe bearn gestriéneþ he who begets a child, L.

snáw-gebland

(n.)
Grammar
snáw-gebland, es; n.
Entry preview:

A snow-storm Fór Hanníbal ofer Bardan ðone beorg, þéh ðe ymb ðone tiéman wǽren swá micel snáwgebland swá ðætte ǽgðer ge ðara horsa fela forwurdon ge ða elpendas ealle búton ánum ge ða men selfe uneáðe ðone ciele genǽson Annibal, cum in Etruriam transiret

simbel-geféra

(n.)
Grammar
simbel-geféra, an ; m.
Entry preview:

One who continually goes with another, a constant companion Nis hit nó ðæt án ðæt swá eáðe mæg wiðerweard gesceaft wesan ætgædere symbelgeféran, ac hit is sellícre ðæt hiora ǽnigne mæg bútan óðrum bión it is not only that it is so easy for opposites

Linked entries: ge-féra symbel-geféra

þurh-sécan

(v.)

to make search forseek outto search throughexamine

Entry preview:

to make search for, seek out Þurhsécende conquirens, Scint. 209, 3. [ to search through, examine (?), as in later English He þurhsecheð al þe soule, O. E. Homl. ii. 191, 28. Twa Goddspelless uss birrþ þurrhsekenn, Orm. 242.

Linked entry: sécan

wæter-fæt

(n.)
Grammar
wæter-fæt, es; n.
Entry preview:

A vessel for water, a water-pot Wæterfæt ydria, Ælfc. Gr. 9, 56 ; Zup. 68, 4 : ydria vel soriscula, Wrt. Voc. i. 25, 12. Ðæt wíf forlét hyre wæterfæt ( hydriam ), Jn. Skt. 4, 28. Ðǽr wǽron áset six stǽnene wæterfatu (hydriae), 2, 6 : Homl.

wudian

(v.)
Grammar
wudian, p. ode

To cut wood

Entry preview:

To cut wood Gelamp on Móyses dagum ðæt Móyses fór þurh ánne wudu mid his werode. Ðá gesáwan hié ǽnne ceorl, hwǽr hé stód and wudede him, Wulfst. 2 20, 11, 15.

Linked entries: wudere wudung

wuldor-beáh

(n.)
Grammar
wuldor-beáh, gen. -ges; m.

A crown

Entry preview:

[For] wuldurbeága pro corona, 458, 22. [Tó] wuldurbége ad coronam, 460, 5. Wulderbeáge tropheo, 508, 64. Wuldorbeág coronam, Ps. Lamb. 20, 4. Hé (Stephen) hæfð ðone écan wuldorbeáh, Homl. Th. i. 50, 13. Án læs feówertig wuldorbeága, Shrn. 62, 7.

adela

(n.)
Entry preview:

Filth (cf. addled); a filthy place, sewer Ðá swýn hí gecuron for ðǽre fúlnysse fenlices adelan, Hml. Th. ii. 380, 8: 472, 7. His líchama læg on þám adelan, Hml. S. 5, 463. Ðæt cweartern wearð áfylled mid fúlum adelan, 35, 244.

cenep

(n.)
Grammar
cenep, es; m.
Entry preview:

For the two meanings cf. (?) Germ. knebel, knebelbart. v. N. E. D. camp, kemp. O. Frs. kenep: Icel. kanpr.]

cyne-wíse

Entry preview:

Substitute for translation of first passage 'nihil omnino in re militari ausus est,' and add Sum eorðlic ǽ is in þǽre Rómániscan cynewísan (cynne-, v. l.) quaedam terrena lex in Romana republica, Bd. 1, 27; Sch. 68, 24.

ersc

(n.)
Grammar
ersc, ersc, ærsc, es; m.

Arrishersh

Entry preview:

For bealdan ærsc eásteweardnæ, 174, 1. Ad locum qui dicitur langan ersc . . . ubi dicitur heán ersc, iii. 373,9, 18. Substitute:

fægnung

Entry preview:

Ongan for ðon gefeán (fægnunge, v. l.) weópan coepit ex gaudio flere, Gr. D. 216, 20. Þæt folc mid micelre faegnunge and singalre herunge hí gelǽddon tó ðǽre stówe, Hml. Th. ii. 32, 30. Add

gengan

Entry preview:

For him Jordanen gengde on hinder Jordanis conversus est retrorsum, Ps. Th. 113, 3. Fengel geatolic gen[g]de, B. 1401. Ná him streámas gewǽttan fót, þá hí on Jordane gengdan æfter abierunt in sicco flumina, Ps. Th. 104, 36.

ge-bind

Entry preview:

Wið stede and for gebinde . . . wið innoþa wræce and gif gebind men byþ. Lch. i. 338, 3-9. as a measure of quantity, a bind (v. N. E.

ge-bǽdan

Entry preview:

Ðonne sió sául hire unðonces gebǽdd wierð (urgetur)) Hé wæs gebǽded for neódþearfa swá myccles plyhtes tanta periculi necessitate compulsus, Gr. D. 48, 2.

gǽlan

Entry preview:

Add: to delay For ðǽm gif ús ne lyst ðǽra ǽrrena yfela ðe wé ǽr worhton, ðonne ne gǽlð ús nán ðing te fullfremmanne ðá gódan weorc ðe wé nú wyrceað nisi enim retro aspicerent, erga coeptum studium nullo torpore languerent, Past. 445, 29.

hód

Entry preview:

For ' Cot. 31, Lye' substitute

lácan

Entry preview:

Cf. for-, ge-lácan, and Icel. leika to delude