Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

cwicen

(adj.)
Grammar
cwicen, cwucen , cucen , cucon , cucun ; adj. [cwic alive, -en adj. termination]

Alive, quick vivus

Entry preview:

Edg. ii. 7; Th. i. 268, 18. Ðæt he Wulfnóþ cuconne oððe deádne begytan sceolde that he should take Wulfnoth alive or dead, Chr. 1009 ; Erl. 142, 3. Genim cucunehrefn take a live crab, L. M. 3, 2; Lchdm. ii. 306, 20, 21

Linked entry: cwucen

drenc-flód

(n.)
Grammar
drenc-flód, drence-flód,es ; m. [drenc II. a drowning, flód a flood]

A drowning-flood, deluge dilŭvium

Entry preview:

Fíftena stód deóp ofer dúnum se [MS, sæ] drenceflód elna the deluge stood fifteen ells deep over the hills, 69; Th. 84, 16; Gen. 1398

dynian

(v.)
Grammar
dynian, he dyneþ; p.ede ; pp. ed ; v. intrans. [dyne a din, noise]

To make a noise, DIN, resoundfragōrem edĕre, sŏnāre, perstrĕpĕre, clangĕre

Entry preview:

To make a noise, DIN, resound; fragōrem edĕre, sŏnāre, perstrĕpĕre, clangĕre Gif eáran dynien if the ears din, L. M. 1, 3; Lchdm. ii. 40, 1: 42, 24.

enneleác

(n.)
Grammar
enneleác, enneléc, eneleác, ynneleác, yneleác, es; n. [leác a leek, onion]

An onioncæpe, ūnio

Entry preview:

An onion; cæpe, ūnio Enneleác an onion, Glos. Brux. Recd. 41, 19; Wrt. Voc. 67, 34. Enneléc cæpe, Ælfc. Gl. 40; Som. 63, 106; Wrt. Voc. 30, 54

Linked entry: eneleác

fnæs

(n.)
Grammar
fnæs, es; pl. nom. acc. fnasu; gen. fnasa; dat. fnasum; n.

A fringefimbria

Entry preview:

A fringe; fimbria Mid gyldnum fnasum in flmbriis aureis, Ps. Th. 44, 15

for-wyrnan

(v.)
Grammar
for-wyrnan, -weornan, -wiernan, -wirnan, -wernan; p. de; pp. ed

To prohibitdenyrefuserestrainpreventhinderprohĭbērerecūsāredenĕgārerenuĕre

Entry preview:

Ðý-læs eów weges forwyrnen to wuldres byrig lest they prohibit you the way to glory's city. Exon. 75 b; Th. 282, 18; Jul. 665. Me hwílum biþ forwyrned willan mínes sometimes I am denied my will, 72 a; Th. 268, 32; Jul. 441

ge-ágnian

(v.)
Grammar
ge-ágnian, -áhnian; to -ágnianne, -áhnianne; p. ode, ade, ede; pp. od, ad, ed

To ownpossessinheritappropriate to one's selfclaim as one's ownpossĭdēreherēdĭtārevindĭcāre sibi

Entry preview:

Edg. S. 11; Th. i. 276, 16. Sceal monna gehwilc wesan geágnod me every man shall be appropriated to me, Cd. 106; Th. 140, 1; Gen. 2321

mǽg-wlite

Grammar
mǽg-wlite, <b>még-wlite,</b> es; m.

Appearanceformspeciesspeciesformaaspectus

Entry preview:

Appearance, form, species; species, forma, aspectus Mégwlit aspectus, Mt. Kmbl. Lind. 28, 3. Mǽgwlit (mégwlitt, Rush) onsióne his species vultus ejus, Lk. Skt. Lind. 9, 29. Tó mǽgwlite andgytes ad formam sensus, Bd. 5, 24; S. 647, 34. Ðæt ðú meahte mínum

Linked entry: scír

mæstling-smiþ

Grammar
mæstling-smiþ, <b>mæsling-smiþ,</b> es; m.

A worker in brass

Entry preview:

A worker in brass Mæstlincsmiþ aerarius Ælfc. Gl. 81; Som. 73, 7; Wrt. Voc. 47, 14. Mæslingcsmiþ, 73, 32

neó-fugol

(n.)
Grammar
neó-fugol, <b>né-fugol,</b> es; m.

A bird that feeds on carriona vulture or crow

Entry preview:

A bird that feeds on carrion, a vulture or crow Néfuglas sittaþ þeódherga wæl þicce gefylled carrion-birds sit gorged with the slain, Cd. Th. 130, 12; Gen. 2158

Linked entry: né-fugol

ge-weder

(n.)
Grammar
ge-weder, -wider, -wyder, es; pl. nom. acc. -wederu; n. [weder weather]

Weatherthe temperature of the airtempestascæli tempĕries

Entry preview:

Weather, the temperature of the air; tempestas, cæli tempĕries Se sceortigenda dæg hæfþ líðran gewederu ðonne se langienda dæg the shortening day hath milder weather than the lengthening day, Bd. de nat. rerum; Wrt. popl. science 9, 21; Lchdm. iii. 252

Linked entries: ge-wider ge-wyder

be-streðan

(v.)
Grammar
be-streðan, -stryðan; p. ede, de; pp. ed

To heap up, erectaggerare, obducere

Entry preview:

To heap up, erect; aggerare, obducere Stánum bestreðed heaped up with stones, Exon. 128 b; Th. 493, 28; Rä. 81, 38. Bestryðed fæste firmly erected, Exon. 93 b; Th. 351, 29; Sch. 87 : Bd. 3, 2; S. 524, note 20

Linked entry: be-stryðan

ge-hérian

(v.)
Grammar
ge-hérian, [or -herian; cf. Goth. hazjan] ; p. ode, ede; pp. od, ed [hérian to praise]

To praisehonourglorifylaudārehŏnōrārecelebrāre

Entry preview:

To praise, honour, glorify; laudāre, hŏnōrāre, celebrāre Unlǽde biþ se ne can Crist gehérian wretched is he who cannot honour Christ, Salm. Kmbl. 48; Sal. 24. On Gode byþ gehérod mín siwl in Dŏmĭno laudābĭtur anĭma mea, Ps. Th. 33, 2. Ðeáh he seó ánum

ge-nacian

(v.)
Grammar
ge-nacian, p. ode, ede, pl. odon, edon; pp. od, ed

To make naked or barenudare, nudum facere

Entry preview:

To make naked or bare; nudare, nudum facere Menigo genacedon ðæt hús turba nudaverunt tectum, Mk. Skt. Lind. 2, 4

Linked entry: nacian

feorh-ner

(n.)
Grammar
feorh-ner, -nere, es; n.
Entry preview:

Ꝥ hié oncnáwan mihton hwá him tó hǽle and tó helpe and tó feorhnere on þás world ástág, Bl. H. 105, 32. Tó hwon féddest þú þé ǽnne of þǽm þe ic inc bám gesceóp tó welan and tó wiste and tó feorhrere?, Wlfst. 259, 17. Substitute: and add

hǽþ

(n.)
Grammar
hǽþ, a heath, hǽþ a plant. Take these together, for ' e ; f. ' substitute es; n.
Entry preview:

m, and add: a heath, a tract of uncultivated, waste land, masc. Andlang ðǽre díc tó ðǽm hǽðe foreweardan . . . ; ðonne westweard ofer ðone hǽð, C. D. iii. 264, 2-4. Úp on ðene hǽð; ofer ðene hǽð, 384, 26. neut. Ofer ðæt hǽð, C. D. iii. 392, 3, 5. On

weg-gelǽte

(n.)
Grammar
weg-gelǽte, an ; f. : -weg-gelǽte, es; n. (v. ge-lǽte)

A place where roads meet

Entry preview:

A place where roads meet Weggelǽte compitalia, Hpt. Gl. 515, 27. Æt ðære wegegelǽton, Cod. Dip. Kmbl. v. 297, 29. Wegelǽton trivium, Wrt. Voc. i. 53, 58. Weggelǽta compita, 37, 45

Linked entry: ge-lǽte

brytnian

(v.)
Grammar
brytnian, p. ode, ede, ade; pp. od, ed, ad

To dispense, distribute, administerdispensare, administrare

Entry preview:

Hí weolan brytnodon they dispensed wealth, Chr. 1065; Erl. 197, 40; Edw. 21. Æðelingas wélan brytnedon the nobles distributed riches, Cd. 209; Th. 259, 14; Dan. 691

ge-sýman

(v.)
Grammar
ge-sýman, -séman. -sǽman; p. de; pp. ed

To load

Entry preview:

To load Se cyning ge-sýmde gold and seolfor uppan olfendas the king loaded gold and silver upon camels, Homl. Th. i. 458, 23. Ða wǽron gesýmed mid feó and mid hrægle that were laden with money and raiment, Gen. 45, 23. Ealle ðe gesýmede synt omnes qui

Linked entry: ge-sǽman

ge-tǽsan

(v.)
Grammar
ge-tǽsan, p. de; pp. ed [tǽsan to tease]

To pluckteasecarpĕre

Entry preview:

To pluck, tease; carpĕre Nim wǽte wulle wel getǽsede take wet wool well teased, Herb. 178, 6; Lchdm. i. 312, 13