Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

bóþ

boasts

Entry preview:

boasts He bóþ he boasts, Exon. 83 b; Th. 315, 9; Mód. 28; pres. of bón

ge-læht

(v.; part.)
Grammar
ge-læht, pl. ge-læhte; pp.

Takencaptuscomprehensus

Entry preview:

Lamb. second 9, 2; pp. of ge-læccan

stodle

(n.)
Grammar
stodle, (-a; m. ?), an ; f.
Entry preview:

A slay, part of a loom Hé sceal fela tówtóla habban . . . stodlan, Anglia ix. 263, 11

strang-hende

(adj.)
Grammar
strang-hende, -hynde; adj.
Entry preview:

Strong of hand Dauid is gecweden fortis manum, ðæt ys stranghynde, Ælfc. T. Grn. 7, 14

swift-ryne

(n.)
Grammar
swift-ryne, (?), es; m.
Entry preview:

A swift course, rapid running of water Singalrenes ł swift[renes] decursus, Hpt. Gl. 418, 51

swígness

(n.)
Grammar
swígness, e; f.
Entry preview:

Silence; a time of silence Cwyldtíd, swígnes conticinium, Wrt. Voc. ii. 135, 14. and next word

súþan-eásterne

(adj.)
Grammar
súþan-eásterne, adj.
Entry preview:

South-eastern Hé ferade súþaneásterne wind of heofenan transtulit austrum de coelo, Ps. Lamb. 77, 26

un-gehíred

(adj.)
Grammar
un-gehíred, adj.

Unheard of

Entry preview:

Unheard of Ungehéredre leoma tóslítnysse wundade inaudita membrorum discerptione lacerati, Bd. 1, 7; S. 479, 13

Linked entry: ge-híran

un-getynge

(adj.)
Grammar
un-getynge, adj.

Unapt of speechnot eloquent

Entry preview:

Unapt of speech, not eloquent Ic eom ungetinge on sprǽce incircumcisus sum labiis, Ex. 6, 12

Linked entry: ge-tynge

un-wærness

(n.)
Grammar
un-wærness, e; f.

Heedlessnesswant of cautionimprudence

Entry preview:

Heedlessness, want of caution, imprudence Þurh ðás unwærnysse hé gebringð hine on helle, Wulfst. 299, 7

Linked entry: wærness

wíþig-bed

(n.)
Grammar
wíþig-bed, wíþig-bedd, es; n.

A bed of willowsan osier-bed

Entry preview:

A bed of willows, an osier-bed On ðæt wíðigbed, Cod. Dip. Kmbl. iii. 437, 21

weorold-rǽdenn

(n.)
Grammar
weorold-rǽdenn, e: f.
Entry preview:

The rule or way of the world Hé ne forwyrnde woroldrǽdenne, Beo. Th. 2289; B. 1142

wudig

(adj.)
Grammar
wudig, adj.

Woodyfull of woodstrees

Entry preview:

Woody, full of woods or trees Waldend scóp wudige móras, Exon. Th. 193, 12 ; Az. 120

wudu-gehæg

(n.)
Grammar
wudu-gehæg, es; n.

An enclosed wood

Entry preview:

Of ðam hwítan stoccæ þurh ðæt wudugehæg, Cod. Dip. Kmbl. iii. 176, 1

Linked entry: ge-hæg

á-hléfan

(v.)
Grammar
á-hléfan, (-léfan ?, cf.
Entry preview:

Icel. lófi palm of the hand) to pluck out ꝥte áhloefa ut evellas, Rtl. 55, 20

Linked entry: hléfan

be-leórendlic

(adj.)
Grammar
be-leórendlic, adj.
Entry preview:

Of bileórendlicum de preteritis, 123, 27

Linked entry: -leórendlic

be-stípan

(v.)
Grammar
be-stípan, p. te

To deprive of

Entry preview:

To deprive of Sé þe his suna bestéped and bereáf*-*od wæs, Gr. D. 76, 18

Linked entry: stípan

fǽr-spryng

(n.)
Grammar
fǽr-spryng, es; m.
Entry preview:

A sudden pustule, ulcer of a rash Wið fleógendum áttre and fǽrspryngum, Lch. iii. 6, 26

Linked entry: spring

fela-wyrde

(adj.)
Grammar
fela-wyrde, adj.

talkative

Entry preview:

Of many words, talkative Ne beón gé tó felawyrde ne ealles tó hlagole, Wlfst. 40, 18

frófor-lic

(adj.)
Grammar
frófor-lic, adj.
Entry preview:

Consolatory, of consolation Hé cwæð fróferlicum wordum tó ús eallum: 'Conuertimini, filii, reuertentes,' Wlfst. 49, 16