Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

dagian

(v.)
Entry preview:

On morgne mid þý hit dagode þá onbrǽd ic postero die matutino expergefactus diluculo, Nar. 30, 30: Hml. S. 21, 172. On niht ǽr hyt dagige, Lch. i. 398, 4. Ðá hit þá on mergen dagian wolde on the morrow when day was about to break, Guth. 40, 23: Hml. S

earce

Entry preview:

Add: a chest Sum ceorl ásette his earcan ( arcam ) mid hwǽte gefylde ofer þæs hálgan mannes byrgene . . . Þá semninga wæs geworden þoden, ꝥ hé áhóf upp þá earcan and hí forð áwearp, Gr. D. 41, 32-42, 8. the ark of the covenant Ðá hyrnan ðǽre earcan

emel

(n.)
Entry preview:

Emil, æmil curculio, Txts. 55, 613: gurgulio, 67, 1003. Emel, Wrt. Voc. ii. 16, 26: i. 281, 47: brucus, Ps. Srt. 104, 34. Hú Bonefatius áflígde þá emelas . . . Gemétte hé þone wyrttún beón oferwrigenne mid micelre menieo emela . . . Hé þá bewende hine

geond-faran

Entry preview:

Add: to traverse, pass through Gindfærð pertransit, Ps. L. 38, 7. Þá þe iandfarað (perambulant) paðas sǽ, 8, 9. Sideralis se circul hátte, for þan þá tunglan hine geondfarað, Angl. viii. 317, 35. to penetrate, permeate. Cf. þurh-faran Wæs ꝥ hús eall

ge-brǽdan

Entry preview:

Add: to spread out Genim þá leáf, gebrǽd on gærse, Lch. ii. 124, 20. to extend, enlarge Hé gebrǽdde his ríce oþ India gemǽro ad Indium extendit imperium, Ors. 5, 2 ; S. 218, 25. Hié ne mót heore mearce gebrǽdan ofer þá eorþan. Bt. 21; F. 74, 28. Mid

líc-tún

Entry preview:

Add: — Hit wæs eald þeáw on þissum landum ꝥ mon oft forðgefarene men innan cyrcean byrigde, and þá stówa þe wǽron tó Godes þeówdðme gehálgode . . . mon worhte tó líctúnum . . . Gif þonne ou hwylcere stówe swá fela þǽra byrgena sý ꝥ hit to earfoðlic sý

ná-hwider

Entry preview:

Hé nóhwider ofer ꝥ cumon ne mæg, Bt. 36, 5 ; F. 180, 24. Martinus nolde út of þám mynstre náhwider, Hml. S. 31, 257. Þá hig woldon hig lǽdan, þá ne myhton hig náhwyder hig onstyrian, Shrn. 154, 25. Heora fiðera ne mihton náhwider hí áberan, gif hí ne

stæf-rǽw

Entry preview:

Add: [ an alphabet, v. Dict.] a line or passage in a document or inscription Hé þǽrinne funde áne leádene tabulan eall áwritene; and þá hé hí rǽdde, þá cóm hé tó þǽre stæfrǽwe þǽr hé ꝥ word funde áwriten . . . ꝥ hí fram Decie þám cásere flugon, and his

þenden

Entry preview:

Gif þisses hwæt gelimpe þenden (þonne, v.l. ) fyrd úte sié, Ll. Th. i. 88, 11. Þenden (þá hwíle, v.l.) hé þis hwílendlice ríce hæfde temporalis regni gubernacula tenens, Bd. 3, 12; Sch. 244, 19. Wit sceolon á beón mid þé þenden ðú leofast, Shrn. 63, 18

bor-líce

(adv.)
Grammar
bor-líce, adv.

Eminentlyexcellentlywell

Entry preview:

Eminently, excellently, well Hyt geríst borlíce wel it is eminently suitable, Angl. viii. 302, 5. Wel borlíce hé forð stæppeð full nobly he steps forth, 307, 28. Hé geswutelað borlice he shews admirably, 329, 24. Þá híw rímcræftige esnas borlíce foregylpað

ceaster-ware

Entry preview:

Ceasterware civis, Wrt. Voc. i. 34, 33. Eal seó burh wæs onstyred, and þá ceasterware cégdon, Bl. H. 71, 13. Þǽre burge ceasterware ( cives urbis illius ) gecyrdon, Gr. D. 198, 15. Þæs éþles ceasterware wǽron englas, 260, 20. Þá ceasterwara (-e, v.

ge-prician

(v.)
Grammar
ge-prician, p. ode.
Entry preview:

to prick, stimulate Hé nys gepricud ( stimulatus ) on unrótnysse gyltes, Scint. 79, 8. to mark with dots Seó forme ábécédé ys bútan pricon, and seó óðer ys gepricod on þá swýðran healfe, and seó þrydde on þá wynstran healfe, Angl. viii. 332, 43. to

Linked entry: prician

Langbeardas

Grammar
Langbeardas, Add: , <b>-bearde</b>
Entry preview:

Hú þá réðan Langbearde áwéddon, Gr. D. 42, 16: 141, 1. Langbearde (-an, v. l. ), 43, 6 : 293, 10, 15. Langbearde (-as, v. l. ), 43, 9. Langbearde (-a, v. l. ), 235, 4. In Langbearda (-beardana, v. l. ) landes sumum dǽle, 16, 7. Þára ungeleáffulra Langbeardna

líc-wyrþe

Entry preview:

Add: líc-weorþ Wið his lícwyrðan scætte, C. D. B. iii. 491, 12. Hí gegearwodon ealle þá þing þe mihton beón gesewene ꝥ wǽron nýdbehéfe and lícwyrðe þám þe mid swá mycelum fæder þyder cuman mihton. Gr. D. 148, 8. Þá geseah ic týn geonge men . . . ful

máwan

Entry preview:

Hé mǽwð (máweþ, v. l. ) gærs (heig, v. l.) fenum secat, Gr. D. 36, 2. Máwaþ tondent, An. Ox. 43, 15. Hé stóp on þá mǽde, and þá geseah hé ꝥ hý ealle meówan (meówan ꝥ heig, v. l. ) pratum ingressus, et omnes intuens fenum secantes, Gr. D. 36, 12. On hærfeste

prica

Entry preview:

Add Seó forme ábécédé ys bútan pricon, and seó ððer ys gepricod on þá swýðran healfe, and seó þrydde on þá wynstran healfe, Angl. viii. 332, 42. add Ǽlce geáre wanað án tíd and án prica and se nigonteóða dǽl ánes prican, Angl. viii. 308, 46. Seó tíd

á-þindan

Entry preview:

For ðǽre orsorgnesse monn oft áðint on oferméttum, Past. 35. 3 : 113, 18. Hí áðindað innane on ídlum gilpe, 439, 5. Þá þe áþindað and áswellað þurh þá wilnunge þæs ídlan gylpes, Gr. D. 40, 4. Ðætte hié ne áðinden on heora móde, Past. 319, 17. On oferméttum

ge-weaxan

Grammar
ge-weaxan, <b>; II.</b>
Entry preview:

Syððan Críst man wearð geweaxen, þá ðá hé wæs ðrítig wintra eald, Hml. Th. i. 258, 10. Add

inweard-lic

Entry preview:

Add: earnest, sincere Þá mǽrþa þe God hæfð gegearwud þám þe hine inweardlicere heortan lufiað, E.S. 49, 349

clufeht

Entry preview:

Of þǽre clufihtan wenwyrte, Lch. ii. 128, 7. Þá clufihtan wenwyrt, 276, 5. Clifihtan (cluf-?), 266, 26. Add