Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

andgitan

(v.)
Grammar
andgitan, p. -geat; pp. -giten

To perceiveunderstandanimadvertere

Entry preview:

To perceive, understand; animadvertere, Cot. 3

a-giefan

(v.)
Grammar
a-giefan, p. -geaf; pp. -giefen

To restorerenderpaygiveredderesolveredare

Entry preview:

To restore, render, pay, give; reddere, solvere, dare, Exon. 73 b; Th. 274, 6; Jul. 529: 26 a; Th. 77, 22; Cri. 1260

a-gyldan

(v.)
Grammar
a-gyldan, ðú -gyltst, he -gylt; p. -geald, pl. -guldon; pp. -golden

To payrenderrepayrequite

Entry preview:

To pay, render, repay, requite Ic agylde reddo, Ælfc. Gr. 28, 8; Som. 33, 5. Ðæt ic mín gehát agylde ut reddam vota mea, Ps. Th. 60, 6. Ðú agyldest ánra gehwylcum wyð weorc heora tu reddes unicuique juxta opera sua, Ps. Spl. 61, 11. Drihtne ðú agyltst

a-gilpan

(v.)
Grammar
a-gilpan, p. -gealp, pl. -gulpon; pp. -golpen

To gloryboastexultgloriarilætari

Entry preview:

To glory, boast, exult; gloriari, lætari Wyt mágon ðǽr dǽdum agilpan we may there exult in our deeds, Cd. 100 a; Th. 377, 2; Seel, 165

ge-ánlǽcan

(v.)

to uniteuniteTo join togetherto get together, collect, assemble

Entry preview:

Add: to unite one person to another, unite persons as associates Feówer þeóda hine underféngon tó hláforde, Peohtas and Bryttas, Scottas and Angli, swá swá God hí geánlǽhte tó ðám, Hml. S. 26, 107. Hé wearð geánlǽht mid geleáfan tó ðám hálgan were, 19

a-gildan

(v.)
Grammar
a-gildan, -geldan, -gieldan, -gyldan; p. -geald, pl. -guldon; pp. -golden

To payrenderrepayrestorerewardrequitepermitallowredderesolvererependereretribuereconcedere

Entry preview:

To pay, render, repay, restore, reward, requite, permit, allow; reddere, solvere, rependere, retribuere, concedere Ðú scyle ryht agieldan [agildan MS. Verc.] thou shalt pay just retribution, Exon. 99 b; Th. 372, 25; Seel. 98. Gyf ic ageald gyldendum

gǽn-hwyrft

(n.)
Grammar
gǽn-hwyrft, es; m. [gǽn = geán, ongeán again]

A turning againconversio

Entry preview:

A turning again; conversio On gecerringe oððe on gǽnhwyrfte Drihten gehæftnesse oððe hæftnunge Siones in convertendo Dŏmĭnus captīvĭtātem Sion, Ps. Lamb. 125, 1

Linked entry: geán-hwyrft

geápes

(adv.)
Grammar
geápes, adv. [gen. of geáp broad, spacious, roomy]

In widthwidelāte

Entry preview:

In width, wide; lāte Strúdende fýr, steápes and geápes, forswealh eall eador the ravaging fire swallowed all together, high and wide, Cd. 119; Th. 154, 16; Gen. 2556. So Bouterwek takes it, but the word is rather a neuter genitive after 'eall;' cf. vv

geomær

Grammar
geomær, l.? geon-cær = geán-cir, q. v.
Entry preview:

Gást gangende, næs se geomær eft spiritus vadens et non rediens, Ps. Th. 77, 39

Linked entry: geán-cirr

gearwian

(v.)
Grammar
gearwian, gerwian, gerwan, girwan, gierwan, gyrwan, gyrian, girian, gierian; p. ode, ade, ede; pp. od, ad, ed

To make readyprepareprocuresupplyput onclothepărārepræpărārepræstāreinduĕrevestīre

Entry preview:

Sumum wundorgiefe þurh goldsmiþe gearwad weorþeþ to one a wondrous skill in goldsmith's art is provided, Exon. 88 a; Th. 331, 25; Vy. 73.

forþ-geótan

(v.)
Grammar
forþ-geótan, p. -geát, pl. -guton; pp. -goten

To pour forthprofundĕre

Entry preview:

To pour forth; profundĕre Ongeán ðam rǽse ðæs forþgotenan streámes contra impĕtum flŭvii decurrentis, Bd. 5, 10; S. 625, 7. He, forþgotenum teárum of inneweardre heortan, Drihtne his willan bebeád profūsis ex imo pectŏre lacry̆mis, Dŏmĭno sua vōta commendābat

under-gitan

(v.)
Grammar
under-gitan, p. -geat, pl. -geáton; pp. -giten

To understandperceiveknow

Entry preview:

To understand, perceive, know Ic gefréde oððe undergyte sentio, Ælfc. Gr. 30, 2; Zup, 190, 11. Ic undergyte perpendo, 28, 7; Zup. 181, 6. Gif folces man syngaþ þurh nytenyss[e] and his gylt undergit ( et cognoverit peccatum suum ), Lev. 4, 28. Fram hyra

a-gítan

(v.)
Grammar
a-gítan, p. -geát, -gét, pl. -guton; pp. -goten

To pour outshedeffundere

Entry preview:

To pour out, shed; effundere Swá hwá swá agít mannes blód, his blód biþ agoten quicumque effuderit humanum sanguinem fundetur sanguis illius, Gen. 9, 6

a-gyfan

(v.)
Grammar
a-gyfan, p. -geaf, pl. -geáfon, -gefón; pp. -gyfen

To restoregive uprepaypaygiveredderetraderesolveredare

Entry preview:

To restore, give up, repay, pay, give; reddere, tradere, solvere, dare.Mt. Bos. 27, 58: Cd. 79; Th. 98, 7; Gen. 1626: Mt. Bos. 18, 28: 21, 41: 20, 8: Exon. 127a; Th. 489, 19; Rä. 78, 10. A-gyfen, 44a; Th. 148, 30; Gú. 752

ge-angsumian

(v.)
Entry preview:

Þá deóflu ðá sáwle mid ðreátungum geang-sumiað;, Hml. Th. i. 410, 8. Hunger þæt landfolc micclum geangsumode (cf. genyrwde coangustabat, Gr. D. 145, 5), ii. 170, 32. Wearð geancsumod se árleása Pascasius. . . wódlíce geancsumod ꝥ his mágas ne mihton his

a-geótan

(v.)
Grammar
a-geótan, -gítan; p. -geát, -gét, pl. -guton; pp. -goten.

To pour outshedstrewspilldeprive ofeffundereprivareTo pour forthprofluere

Entry preview:

v. trans. To pour out, shed, strew, spill, deprive of; effundere, privare He his swát ageát he shed his blood. Exon. 40a; Th. 133, 22; Gú. 493 : Cd. 47; Th. 60, 20; Gen. 984. He his blód agét he had spilled his blood Andr. Reed. 2897; [ageát. Grm. 1449

Linked entries: a-geát a-goten agute

burgat

(n.)
Grammar
burgat, es; pl. burgatu; n. [burg a city, gat, geat a gate]
Entry preview:

A city-gate; urbis porta Ðá Samson genam ða burggatu [MS. burgatu] and gebær on his hricge then Samson took the city-gates and bore them on his back, Jud. 16, 3

for-gæt

(v.; part.)
Grammar
for-gæt, pl. -gǽton

forgot

Entry preview:

forgot, Ps. Lamb. 77, 11: 118, 61

gearolíce

(adv.)
Entry preview:

Add: <b>geare-líce, gear-líce</b> well. of sight, perception Þá mihte hé mid þan óþron geseón, and on þám inne hé gearlíce oncneów hwæt þǽr inne wæs, Guth. 98, 5. of knowledge, understanding Ic habbe gearolíce (cúðlíce, v. l. ) ongyten ꝥte

gifu

(n.)
Grammar
gifu, gyfu, giefu, giofu, geofu, gif, e; pl. nom. acc. -a, -e; gen. -a, -ena; f.

a giftgracefavourdonummunasbeneficiumgratiavirtusfacultasthe Anglo-Saxon RuneRUNE = g, the name of which letter in Anglo-Saxon is gifu a gift,-hence, this Rune not only stands for the letter g, but for gifu as a gift,

Entry preview:

Ðá him wæstmas brohte geár-torhte gife gréne folde when to him the verdant earth should bring fruits, yearly-bright gifts, Cd. 76; Th. 94, 13; Gen. 1561. Sáulum on heofonum selest weorþlíca gifa to souls in heaven thou wilt give worthy gifts, Bt.