Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

un-getogen

(adj.)
Grammar
un-getogen, adj.

Uneducated

Entry preview:

geceás siððan woruldlíce úðwitan, ac hí módegodon, gif ǽr ne gecure ða ungetogenan fisceras, 578, 14

weá-dǽd

(n.)
Grammar
weá-dǽd, e; f.
Entry preview:

A deed of woe, an ill-deed ( Stephen ) bæd þrymcyning ðæt him ða weádǽd tó wræce ne sette (cf. Domine, ne statuas illis hoc peccatum, Acts 7, 60), Elen. Kmbl. 987; El. 495. Árísaþ weádǽda, Fins. Th. 15 ; Fin. 8

beterung

(n.)
Grammar
beterung, e; f.

Improvement

Entry preview:

Improvement anbidað úre betrunge, Hml. Th. i. 350, 19. leofode on mynstre for neóde swídor þonne for bete*-*runge, 534, 2. For úre beterunge, 272, 1 : 414, 26. Ús tó beterunge, 360, 30. tó fire beterunge, Hml. A. 8, 211

ge-metfæstlíce

(adv.)
Entry preview:

Add: gently, meekly Drihten ꝥ ongeat, ꝥ se deófol þone Iudas lǽrde ꝥ hine belǽwde. Ac ꝥ þeahhwæþere geðyldelíce ábær and gemetfæstlíce scírde, Hml. A. 154, 68.

ge-racenteágian

(v.)
Grammar
ge-racenteágian, ge-racentteágian, ge-racodteágian; pp. od
Entry preview:

To chain, put in chains wearð geracenteágod [and] betǽht tó þám gewinne (cf. wearð gelæht tó þám gecampe, and on racenteágum gelǽd, Hml. Th. ii. 500, 8), Hml. S. 31, 35. Geracodteágodum earmum catenatis lacertis, Wrt. Voc. ii. 129, 47

Linked entry: racent-teágian

hirste-panne

(n.)
Grammar
hirste-panne, an; f.

A frying-pan

Entry preview:

him tǽhte ðæt him genáme áne írene hierstepannan (hearste-, v. l.) sume tibi sartaginem ferream, Past. 160, 7: 163, 22: 165, 9

Linked entry: hearste-panne

lǽwe

(n.)
Grammar
lǽwe, (?), es; m.
Entry preview:

A betrayer Him wǽre betere ꝥ geboren nǽre þonne his lǽwe (lǽwa, v. l.) wǽre. Nǽron þa Iúdéiscan ne se dyrna lǽwe (lǽwa, v. l. ) þurh God geneádode, Hml. S. 27, 163-166. Cf. (?) ge-fére, ge-síþ for declension

laþian

(v.)
Entry preview:

mé lathath invitat me Wrt. Voc. ii. 49, 38. Laðode accessivit 4, 21. Ðætte cígende óðre ðider tió and laðige ut illuc clamando alios trahat Past. 379, 20. Ongan óðer ríce man hí laðian tó his gesynscipe, Shrn. 60, 2. Add

mildelíce

(adv.)
Entry preview:

Uton wendan ús tó úrum Drihtne, us wyle mildelíce underfón, Wlfst. 142, 10. Se cyning andwyrde þǽre cwéne swíðe mildelíce, Hml. A. 101, 304. hit swíðe mildlíce ágeaf ðám bisceop, C. D. v. 140, 29. Add

regnian

(v.)
Entry preview:

Sé þe yldeð, ꝥ tó Gode ne gecyrre, rénað pleoh his ágene sáwle, Archiv cxxii. 257, 4. Gé timbras ł hrínas byrgenno wítgena and gé hrínas byrgenna sódfæstra aedificatis sepulchra prophetarum et ornatis monumenta justorum, Mt. L. 23, 29. Add

sceamian

(v.)
Entry preview:

scamode his wiþ men, gif ne eóde intó cyrican in swá hálgan dæge þára eástrena si tanto die non iret ad ecclesiam, erubescebat homines, Gr. D. 308, 23

þeówetling

Entry preview:

Se mæssepreóst cóm sume dæge hám of síðfæte, and þá eóde in bis hús cleopode réceleáslíce tó his þeówtlinge (ðeówet-, v.l. mancipio suo ) and cwæð: 'Cum, deófol, hider and unscó mé,' Gr. D. 221, 21. Þeówetlinge (þeówit-, v.l. ), 222, 1. Add

wer

(n.)
Grammar
wer, a man, [The form were also occurs
Entry preview:

Add blissode on þam ꝥ his ágenre dohtor wer wæs, Ap. Th. 3, 5

bǽtan

(v.)
Grammar
bǽtan, p. bǽtte; pp. bǽted; v. a.

To bridlerein inrestraincurbbitfrenum equo vel asino injicerefrenarecohibere

Entry preview:

Gif he ǽr þweores windes bǽtte if he first restrained the perverse wind, Bt. 41, 3; Fox 250, 16

Linked entries: bǽtte béting boeting

bán-hús

(n.)
Grammar
bán-hús, es; n.

The bone-housethe chestbodyossea domuspectuscorpus

Entry preview:

The bone-house, the chest, body; ossea domus, pectus, corpus He ðæt bánhús gebrocen hæfde he had broken the bone-house, the breast, or body, Beo. Th. 6285; B. 3147. Hence bánhúses weard the body's guard, the mind, Cd. 169; Th. 211, 9; Exod. 523

beorhte

(adv.)
Grammar
beorhte, adv.

Distinctlyclearlylucidlybrightlyclare

Entry preview:

Distinctly, clearly, lucidly, brightly; clare He geseah Egypta heábyrig beorhte blícan he saw the Egyptians' cities brightly glitter Cd. 86; Th. 109, 13; Gen. 1822.

brim-þisa

(n.)
Grammar
brim-þisa, an; m: -þise, an; f. [brim, -þisa, -þise a noise]
Entry preview:

A ship; navis He brimþisan æt sǽs faroþe sécan wolde he would seek a ship on the sea-shore, Andr. Kmbl. 3313; An. 1659. Léton ofer fífelwǽg scríðan bronte brimþisan they let the high ships go over the ocean, Elen. Kmbl. 475; El. 238

brytnian

(v.)
Grammar
brytnian, p. ode, ede, ade; pp. od, ed. ad
Entry preview:

To dispense, distribute, administer; dispensare, administrare He sinc brytnade he dispensed treasure, Beo. Th. 4756; B. 2383. Hí weolan brytnodon they dispensed wealth, Chr. 1065; Erl. 197, 40; Edw. 21.

elcian

(v.)
Grammar
elcian, part.elcigende ; p. ode ; pp. od ; v. n.

To put off, delaymŏrari, differre, cunctāri, tempus trăhĕre

Entry preview:

Ðæt he leng ne elcode to his geleáfan that he no longer delayed his belief, Homl. Th. ii. 26, 1

Linked entry: ildcian

fen-land

(n.)
Grammar
fen-land, es; n.

Fen-landmarshy landpălustris terra

Entry preview:

He þurh ða fenland reów he rowed through the fen-lands, Guthl. 9; Gdwin. 50, 13