bétan
put right ⬩ to mend ⬩ repair ⬩ restore ⬩ cure ⬩ to correct ⬩ to amend ⬩ make amends ⬩ reparation for
Entry preview:
Uton bétan úre cyrcean, 303, 5. of a fire or light (v. beet in D. D.), to attend to a fire, lamp: Hé þá leóhtfatu gýmeleáslícor bétte, Gr. D. 237, 1. Ná bete nán man ꝥ fýr ná læncg þonne man þá hálgunge onginne, Ll. Th. i. 226, 25.
be-þerscan
Entry preview:
to thrash thoroughly: þurh þé wé beþurscon úre fýnd in te inimicos nostros ventilabimus, Ps. Th. 43, 7
be-tweoh
between ⬩ among ⬩ between ⬩ among
Entry preview:
Add: with dat. between. local, of position within certain limits Weall tó settonne betweoh (-tuh, v. l. ) ðám wítgan and ðǽre byrh, Past. 164, 10. of extent between limits Eall hira land betwuh (-tweoh, v. l. ) dícum and Wúsan, Chr. 905; P. 94, 2. Betuh
be-warian
to guard ⬩ protect
Entry preview:
Substitute: to guard one's self against (wiþ) Mon hine bewarige wið ðá leohtmódnesse mentis levitas caveatur, Past. 308, 5. to ward off from þ ú inc bám twam meaht wíte bewarigan, Gen. 563. to guard, protect Hé bewarað (but the Latin word thus glossed
Linked entry: be-warenian
bísgu
occupation ⬩ trouble
Entry preview:
and add: gen. u, e, a; an: occupation Þonne hí mid eorðlicum teolungum hí gebysgiað, þonne ne magon hí for ðǽre bysga smeágan embe þæs Hǽlendes menniscnysse, Hml. Th. i. 524, 16. Gif hwá for bisgan oftor ne mæge, Btwk. 194, 7.
be-sceafan
Entry preview:
To scrape thoroughly Bescæf útan swíðe clǽne ðá moran, Lch. iii. 18, 28
be-sceáwian
to contemplate ⬩ behold ⬩ to consider ⬩ to see about ⬩ take care of
Entry preview:
Uton geþencan hú besceáwigende wé scylon beón úre sáwle cogitemus quam perscrutantes esse debemus animae nostrae. Ll. Th. ii. 226, 34. to see about, take care of: Hálige fatu hé besceáwige vasa sacrata conspiciat, R. Ben. 1. 62, 2.
be-settan
to set ⬩ place ⬩ to apply ⬩ to surround ⬩ to besiege
Entry preview:
Hié wǽron ymb eal útan mid eágum besett, Past. 195, 19
be-niman
Entry preview:
I. 7. to apprehend, take Uíf benumen (deprehensa) in dernelegerscip, Jn. I. 8, 4
beód
Entry preview:
Críst gehál-gode on his beóde þá gerýnu úre sibbe, Hml. Th. ii. 276, 32: Lk. 16, 21. ꝥ Of þám crumum þe of hyra hláforda beódum (beád mensa L.) feallað Mt. 15, 27. Under beádum, Mk. R. 7, 28. Hé beheóld þá beódas and þá þénunga, Ap. Th. 14, 18.
blót-mónaþ
Entry preview:
Se mónoð is nemned on úre geðeóde blód*-*mónað, Shrn. 144, 5. Se mónað þe wé nemnað blódmónað, 153, 20. ¶ In Bede's 'De temporum ratione' it is said: 'November dicitur blótmónath ...
bóc-fel
Entry preview:
Wrít þis on swá langum bócfelle ꝥ hit mæge befón útan ꝥ heáfod, Lch. iii. 66, 7. Bócfellum pitaciolis, i. membranulis, An. Ox. 4570. Add
bóc-rǽding
Entry preview:
He his eágan upp áhóf fram þǽre bócrǽdinge, Gr. D. 164, 7. Add
blind-nes
obscurity
Entry preview:
Th. i. 132, 10. of darkness, obscurity Ic wæs mid þá blindnesse þára þýstra útan betýned, Bd. 5, 12; Sch. 621, 22. figurative, of persons Hé þurh þá menniscan gecynd úre stefne blindnysse gehýreþ, Bl. H. 19, 28.
brǽdan
to broaden ⬩ to extend ⬩ enlarge ⬩ unfold ⬩ pitch ⬩ To spread ⬩ increase
Entry preview:
R. 23, 5. to extend, enlarge Ðæt is ðæt mon his mearce brǽde terminum suum dilatare est, Past. 367, 13. to spread out, unfold, pitch a tent Similar entries (v. brǽding) Wé þǽr úre geteld brǽddon ealle cuncta erecta temptoria, Nar. 22, 25.
Linked entry: brǽding
búr
Entry preview:
Geáscode hé þone cyning on wífcýþþe on Merantúne, and hine þǽr berád, and þone búr útan beeóde, Chr. 755; P. 46, 30
brerd
Entry preview:
Tó briorde upp, Jn. R. L. 2, 7. Crocca sý ásett on eorþan oþ brerd, Lch. iii. 292, 4. Se ele feóll ofer þá brerdas þǽre bydene oleum ora dolii transiens, Gr. D. 160, 13. Add
bríce
use
Entry preview:
use
bróþor
Entry preview:
Hát úre seofan bróþra (gebróðor, bróðor, v. ll. ) cuman, 4, 3; Sch. 356, 7. Biddað úre bróþro (bróðor, v. l. ), 357, 9
brycg-geweorc
Entry preview:
Pons alone is also used, ii. 268 : 306, and the rendering is sometimes given by the use of verbs, componere, ii. 389; construere, iii. 319: vi. 163; munire (cum sua petunt pontis titubantia muniri uada), iii. 252 : iv. 85 ; recuperare, iii. 301 ; renovare