Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-meornan

Grammar
be-meornan, l.
Entry preview:

be-murnan

be-murcian

(v.)
Grammar
be-murcian, p. ode
Entry preview:

To murmur, grumble, complain Hú un-gemetlíce gé Rómware bemurciað, Ors. I, 10; S. 48, 17

Linked entry: murcian

be-murnan

Entry preview:

Add: p. -mearn and -murnde Þú earhlíce scealt gyltas þíne swíðe bemurnan, Dóm. L. 30, 55. Take here passages given under be-meornan in Dict

be-næced

(adj.)
Grammar
be-næced, adj.
Entry preview:

(ptcpl.) Stripped Benæced expeditum. Wrt. Voc. ii. 144, 71

Linked entries: be-neced -næced

be-nǽman

Entry preview:

Add ꝥ hé wǽre benǽmed infiscaretur, fraudaretur, An. Ox. 3157: 23, 60. with acc. of person, gen. of thing God þé benǽmð þínra góda, Hml. Th. ii. 102, 22. God þe benǽmde wurðmintes privavit te honore. Num. 24, II. Þeáh hé ús feores be-nǽme, Hml. Th.

be-neced

Similar entry: be-næced

be-neoðan

Entry preview:

And beneoþan þám et infra, Wrt. Voc. ii. 71, 59. Swýþe feorr beneoðan þan ( valde infra ) ic gelýfde ꝥ, Gr. D. 218, 20. Beniðan inferius. An. Ox. 580. Add

be-nídan

(v.)
Grammar
be-nídan, [ p. de To compel
Entry preview:

Mín sár (m)é benét tó segen dolor me compellit dicere, Angl. xi. 110.]

be-niming

(n.)
Grammar
be-niming, e; f.
Entry preview:

Taking away, deprival, privation Gimynde biniming lethargiam, Wrt. Voc. ii. 53, 73

be-tilldon

Similar entry: be-tyllan

be-tweohsn

(prep.)
Grammar
be-tweohsn, -tweoxn; prep.

amongAmong

Entry preview:

with dat. among Ne sié hit ná suá betweoxn eów . . . ond suá hwelc suá wule betweoxn eów mǽst beón, Past. 121, 4-6. Betweohxn (-tweoxn, v. l.) eów . . . betweohxn (-twuxn, v. l.) hǽðnum, 210, 7-8. Betwuxn óðrum sprǽcum, 461, 10. of mutual relation ¨

Linked entry: tweohsn

be-týnan

to enclosesurround to shut inoutshut upto closeshutto closeend

Entry preview:

Add: Betiéned conclusus. Wrt. Voc. ii. 24, 38. to enclose, surround with a fence: pú eorþan on þínre fýst betýndest, Nar. 47, 3. Bebbanburh wæs ǽrost mid hegge betíned and þǽrǽfter mid wealle, Chr. 547; P. 17, 21. Heortan betýnede mid lytelicum ládungum

be-týnedness

Similar entry: in-betýnedness

be-týning

(n.)
Grammar
be-týning, e; f.

A conclusion

Entry preview:

A conclusion Betýningum conclusionibus, An. Ox. 3210

be-ufan

Entry preview:

Eall ðæt him beufan bið. Sal. K. p. 178, 9. Ðá þing þe wé beufan writon, Lch. ii. 228, 24. Add

be-waden

Grammar
be-waden, be-wadan

to reachcome uponsurprise

Entry preview:

to reach, come upon, surprise ? Min hord warað híþende feónd . . . bewaden (when surprised ?) féreð, stepped on stíð bord, Rä. 88, 24. Cf. be-faran, -féran, -rídan. Substitute:

be-wǽfan

Entry preview:

Of þám Maria sumne hire líchaman bewǽfde, Hml. S. 23 b, 793. Bewǽfan obvolvere, Wrt. Voc. ii. 65, 41. ꝥ treów biþ úton gescyrped and bewǽfed mid þǽre rinde, Bt. 34, 10; F. 150, 7. ꝥám scyccelse þe hé mid bewǽfed wæs, Hml. S. 23 b, 218. Add

be-wǽpnian

(v.)
Entry preview:

Ðú bewǽpnast exarmaueris, An. Ox. 34, 6. Hét se cásere hine ungyrdan and bewǽpnian, Hml. S. 30, 409. Add

be-wealwian

(v.)
Entry preview:

Add:

be-weardian

(v.)
Entry preview:

Englas beweardiað manna gehwylcne, Wlfst. 144, 18. Add: