rǽdness
Entry preview:
Rǽdnessum, 15, 26. an arrangement, agreement, condition Ðæt ðeós gerǽdnis stondon móte in écnesse, and ðis syndon ðara manna naman ðe æt ðære rédnisse wǽron, Chart. Th. 168, 30. v. ge-rǽdness, rǽde
cyne-wíse
Entry preview:
Ðeós cwén on þám lande manege nytwyrðe dǽda gefremede Gode tó lofe, and eác on þá kynewísan wel geþéh ( she proved too of great advantage to the state ), Chr. 1067; P. 202, 17
dæl
Entry preview:
On þet deópe del, iii. 130, 32. Add
hálettan
Entry preview:
Ic, Béda, Crístes ðeów and mæssepreóst, sende grétan þone leófastan cyning and hálettan Ceólwulf gloriosissimo regi Ceoluulfo Baeda famulus Christi et Presbyter, Bd. praef.; Sch. 1. 3
un-beboht
Unsold
Entry preview:
Unsold Hé hæfde tamra deóra unbebohtra syx hund, Ors. 1, 1; Swt. 18, 10
Linked entry: be-bycgan
un-gefére
impassable ⬩ impervious ⬩ impenetrable
Entry preview:
Mid wéstenum and ungefǽrum londum, Bt. 18, 2; Fox 62, 36. fig. impervious, impenetrable Ða mód ðe Dryhtne ungeféru sint mentes Deo impenetratae Past. 35; Swt. 245, 23
Linked entries: ge-fére un-gefǽrum un-gefaren
DYRNE
close, hidden, secret, obscure ⬩ occultus, secrētus, latens, obscūrus ⬩ dark, deceitful, evil ⬩ tenebrīcōsus, subdŏlus
Entry preview:
close, hidden, secret, obscure; occultus, secrētus, latens, obscūrus Ðá ðæt wíf geseah, ðæt hit [wíf] him næs dyrn when the woman saw that she [the woman] was not hid from him, Lk. Bos. 8, 47: Elen. Kmbl. 1443; El. 723: Menol. Fox 585; Gn. C. 62. Ne
eorþ-hús
Entry preview:
Eorþhús hypŏgæum vel subterrāneum, Ælfc. Gl. 110; Som. 79, 37; Wrt. Voc. 59, 9. Rómáne him worhton eorþhús for ðære lyfte wylme the Romans built for themselves earth-houses because of the boiling heat of the air, L. M. 1, 72 ; Lchdm. ii. 146, 16
lecgan
Entry preview:
Hé dylfð ðone grundweall swýþe deópne and legð hine mid stáne, E.S. 49, 349. Add
þanc-hycgende
Entry preview:
thoughtful Hé, gumena nát hwylc, þanchycgende ðǽr gehýdde deóre máðmas, Beo. Th. 4462; B. 2235
líc-wyrþe
pleasant ⬩ acceptable ⬩ agreeable ⬩ estimable ⬩ sterling
Entry preview:
Hié Gode swíðe lícwyrþe forhæfdnesse brengaþ placentem Deo abstinentiam offerunt, Past. 43, 8; Swt 314, 21
rihtere
A ruler, director
Entry preview:
Dic mihi, quoniam a Deo mundum regi non ambigis ... Bt. 5, 3; Fox 12, 5-14
Linked entry: rihtere
dreórig
bloody, gory, glorious ⬩ cruentus, cruentātus, gloriōsus ⬩ sad, sorrowful, pensive, DREARY ⬩ mœstus
Entry preview:
bloody, gory, glorious; cruentus, cruentātus, gloriōsus Wæter stód dreórig and gedréfed water stood gory and troubled, Beo. Th. 2838; B. 1417: Ps. Tb. 135, 20: Exon. 72 b; Th. 271, 14; Jul. 482. Hwæt druh ðú dreórega lo thou gory dust! Soul Recd. 33;
Linked entry: driórig
FÁG
Coloured, stained, dyed, tinged, shining, variegated ⬩ tinctus, cŏlōrātus, vărius, versicŏlor, discŏlor
Entry preview:
Coloured, stained, dyed, tinged, shining, variegated; tinctus, cŏlōrātus, vărius, versicŏlor, discŏlor Wæter wældreóre fág water stained with deadly gore, Beo. Th. 3267; B. 1631. Ðæt sweord fáh and fæted the sword blood-stained and ornate, 5395; B. 2701
fyrmest
FOREMOST ⬩ first ⬩ prīmus
Entry preview:
FOREMOST, first; prīmus Se ðe wyle betweox eów beon fyrmest, sý he eówer þeów qui vŏluĕrit inter vos prīmus esse, ĕrit vester servus, Mt. Bos. 20, 27: Mk. Bos. 9, 35: Boutr. Scrd. 21, 35. Se fyrmesta and se betesta the foremost and the best; præstantissĭmus
Linked entry: formesta
ge-palmtwíged
Palm-twigged, adorned with palm-twigs ⬩ palmæ rāmis ornātus
Entry preview:
Palm-twigged, adorned with palm-twigs; palmæ rāmis ornātus Se gepalmtwígeda Pater Noster the palm-twigged Pater Noster, Salm. Kmbl. 23; Sal. 12. Ðæt gepalmtwígede Pater Noster, 77; Sal. 39
wíd-scop
Entry preview:
Fugla and deóra wornas wídsceope swá wæter bibúgeþ. Exon. Th. 356, 3; Pa. 8
Linked entry: -scop
wilde
Wild ⬩ wild ⬩ not domestic ⬩ not tamed ⬩ not broken in ⬩ wild ⬩ not cultivated ⬩ wild ⬩ uncultivated ⬩ uninhabited ⬩ wild ⬩ turbulent ⬩ ungoverned
Entry preview:
Hálig feoh and wilde deór, Cd. Th. 13, 13 ; Gen. 202. Eoferas and wilde deór aperet singularis ferus Ps. Th. 79, 13. Wildu diór, Met. 27, 20: Cd. Th. 91, 22; Gen. 1516. Wildu deór and neáta gehwylc, 240, 20; Dan. 389. Cómon wilde beran and wulfas.
Linked entries: ge-wilde wild-cyrfet
feld-wyrt
Field-wort ⬩ gentian ⬩ gentiāna
Entry preview:
Ðeós wyrt, ðe man gentiānam, and óðrum naman feldwyrt nemneþ, heó biþ cenned on dúnum this herb, which is called gentian, and by another name field-wort, is produced on downs, Herb. 17, 1; Lchdm. i. 110, 2
Linked entry: ferd-wyrt
ge-mang
AMONG ⬩ inter, in medio.
Entry preview:
AMONG; inter, in medio. dat Ðeós sprǽc com út gemang bróþrum exiit sermo iste inter fratres, Jn. Bos. 21; 23. Arís gemang him surge in medium, Mk. Bos. 3, 3. Gemang ðám interim, Gen. 43, 1.
Linked entry: on-gemang