Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

lísian

(v.)

to releaseredeem

Entry preview:

to release, redeem Gif hé on hand gán wille dó hine man on carcern swá hit æt Greátanleá gecweden wæs and hine be ðam ylcan lýsige if he is ready to submit, let him be put in prison, as it was determined at Greatanlea [v.

ge-treówsian

(v.)
Entry preview:

. :--- to prove true, clear of a charge of falseness Hé be his hláfordes were hine getreówsie (-tríw-, v. l. ), Ll. Th. i. 64, 5

níde

Entry preview:

Add Hé gebint hine selfne tó him mid his wordum ðæt hé sceal niéde ðá giémenne ymb ðone habban ðe hé ǽr ne ðorfte ... ðæt hé hine sceal níde tela lǽran apud curam, quae ante deerat, mens ligatur . . . commissis sibi cogitur bona dicere, Past. 193, 8-

on-girwan

(v.)
Grammar
on-girwan, p. -gircde

To divest, strip

Entry preview:

To divest, strip Hé hine middangeardes þingum ongyrede and genacodade se mundi rebus exuit. Bd. 4, 3 ; S. 567, 24. Ongyrede hine ða geong hæleþ. . . gestáh hé on gealgan heánne. Rood Kmbl. 77 ; Kr. 39.

Linked entry: un-girwan

BYRGAN

(v.)
Grammar
BYRGAN, birgan, byrigan, birigan, birgean, byrigean, byrian; p. de; pp. ed [beorg tumulus]; v. trans.
Entry preview:

Birge man hine ðæs ilcan dæges sepelietur in eadem die, Deut. 21, 23. Ðǽr hine man birgde ibi sepelierunt eum, Gen. 49, 31. Alýf me ǽrest byrigan mínne fæder permitte mihi primum sepelire patrem meum, Lk. Bos. 9, 59: 9, 60.

neádian

(v.)
Grammar
neádian, p. ode (v. níd, VI)

To forcecompelconstrain

Entry preview:

God hine ne neádode on náðre healfe, ac lét hine habban his ágene cyre, Hexam. 15; Norm. 22, 30. Ne neádige hine man tó fæstene ne cogatur ad jejunium, L. Ecg. P. iv. 25; Th. ii. 212, 5 : L. Ælfc. C. 29; Th. ii. 352, 29. Neádede cogeret, Hpt.

Linked entry: neódian

agén-sendan

(v.)
Grammar
agén-sendan, p. -sende

To send againsend backremittere

Entry preview:

To send again, send back; remittere He hine agén-sende to Herode remisit eum ad Herodem, Lk. Bos. 23, 7: 23, 11

munucian

(v.)
Grammar
munucian, p. ode

To make a person a monk

Entry preview:

To make a person a monk Hé hine mót munecian se monachum potest facere, L. Ecg. C. 27; Th. ii. 152, 13

ge-byrd

(v.)
Grammar
ge-byrd, part. p. [beard a beard]

Beardedbarbātus

Entry preview:

Gebyrdne hine he gesihþ he sees himself bearded, Lchdm. iii. 200, 4

weorold-fægerness

(n.)
Grammar
weorold-fægerness, e; f.
Entry preview:

Earthly fairness Seó hine lǽrde ðæt hé nǽfre Godes geleáfan forléte, and ðæt nǽnig woruldfægernes ǽfre his geðóht oncerde, Shrn. 59, 31

be-héflic

(adj.)
Grammar
be-héflic, adj.
Entry preview:

Useful, needful, necessary Ús þingð wel behéflic ꝥ; wé hine gehandlion, Angl. viii. 308, 15. Hé ys behéflic tó cunnane, 314, 18

feówertíne-wintre

(adj.)
Grammar
feówertíne-wintre, adj.
Entry preview:

Fourteen years old Feówertýnewintre man hine sylfne mæg þeówne gedón quatuordecim annorum homini licet se servum facere, Ll. Th. ii. 152, 27

mynster-hám

Entry preview:

hine cúðon in þám mynsterháme þe hé on wæs nos eum in hac ecclesiastica domo novimus Gr. D. 319, 24. Add

rǽpan

Entry preview:

Þá þá hé his oxan rǽpte, þá scóc án his heáfod and mid þám horne hine þýde, Hml. S. 31, 785. Add

wód-líce

(adv.)
Grammar
wód-líce, <b>. I.</b>
Entry preview:

Hí gebundon þone bisceop . . . and beóton hine wódlíce, Hml. S. 22, 156. Þeáh þe heora hláford wǽre wódlíce hǽðen, 28, 16. Add

wíf-fæst

(adj.)
Grammar
wíf-fæst, adj.

Married

Entry preview:

Married Gif wíffæst wer (uxoratus) hine forlicge be his ágenre wylne, L. C. S. 55 ; Th. i. 406, 14. Cf. wíf-leás

on-weorpan

(v.)

to throw aside, turn aside

Entry preview:

to throw aside, turn aside Hine se wind onwearp fram ðære byrig mutati ab urbe venti, Bd. 3, 16; S. 543, 8

sluma

(n.)
Grammar
sluma, an; m.

Slumber to slumber

Entry preview:

Ðæt hine elne binóman slǽpa sluman oððe sǽne mod Exon. Th. 122, 31; Gú. 314

be-cnáwan

Entry preview:

Þæt gehwá hine sylfne becnáwe (ge-,v. l.), R. Ben. 38, 17. Mon, hwi nultu the bicnowe? R. S. 1, 31. Add

hengen

a crossa rack

Entry preview:

Þáhét se déma dón hine of þǽre hencgene, Hml.