Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

féþa

a footmana foot-soldiertroopsinfantry

Entry preview:

Dele II, and add: a footman Féða pedester (nunquam pergo pedester, Ald. 272, 34), An. Ox. 23, 54. Rídende oþþe féþan fær dónde equitando vel pedites iter agendo, Angl. xiii. 373, 116. Féþan pedestres, An. Ox. 61, 17. Féþena peditum, 826. Foeðan statores

á-gifan

(v.)
Entry preview:

Add: to give back what has been taken, to restore Gif þú wed nime æt bínum nǽhstan, ágif ( reddes ) him his reáf ǽr sunnan setlgange, Ex. 22, 26. Hé háteþ þá eorþan eft ágifan ꝥ heó ǽr onféng, Bl. H. 21, 30. Gode his dǽl ágeofan þe hit þé ǽrsealde,

Linked entries: ǽ-gift on-gifan

hergung

Grammar
hergung, hergiung, herung
Entry preview:

Hergiung expeditio, Wrt. Voc ii. 108, 8. Hergung, ferd expeditio, i. praeparatio, exercitus, 145, 41. Næs his (Alexander's) hergiung or þá fremdan áne, ac hé gelíce slóg and hiénde þá þe him on siml wǽron mid farende nec minor in suos crudelitas, quam

of-þyncan

Grammar
of-þyncan, Add: <b>I a.</b>
Entry preview:

Ðý lǽs . . . him hefiglíce ofðynce ðæs ðe hié sealdon, Past. 321, 19. <b>I b</b> :-- Ne bið God nǽfre bepéht, ne him nǽfre ne ofþincð ꝥ, ꝥ hé ǽr tó rǽde geþóhte, Angl. vii. 34, 317. Þæt eów ofðince eówer gedwyld, Hml. Th. ii. 490, 8. <b

dóm-dæg

(n.)
Grammar
dóm-dæg, es; m. [dómes dæg doom's day, L. E. I. 25; Th. ii. 422, 10: Salm. Kmbl. 649; Sal. 324]

DOOMSDAY, judgment-day

Entry preview:

DOOMSDAY, judgment-day; dies jūdĭcii-Ǽr he dómdæges dyn gehýre before he shall hear doomsday's din, Salm. Kmbl. 545; Sal. 272. Æt dómdæge, Exon. 31 b; Th. 99, 3; Cri. 1619. On dómdæge, 99 b; Th. 372, 19; Seel. 95: Cd. 227; Th. 302, 15; Sat. 600. On ðam

fagnian

(v.)
Grammar
fagnian, p. ode ; pp. od

To rejoice, be delighted with, wish for gaudēre, appĕtĕre

Entry preview:

To rejoice, be delighted with, wish for; gaudēre, appĕtĕre Fagnian to rejoice, Bt. 30, 1; Fox 108, 7, 10. Herodes fagnode, ðá he ðone Hǽlend geseah Hērōdes, vīso Jēsu, gāvīsus est, Lk. Bos. 23, 8. To hwon fagnast ðú ðæs ðe ǽ ðú ǽr hæfdest why dost thou

for-wisnian

(v.)
Grammar
for-wisnian, p. ode, ade; pp. od, ad

To wither or wizen awaydry updecaymarcescĕrearescĕretābescĕreputrescĕre

Entry preview:

To wither or wizen away, dry up, decay; marcescĕre, arescĕre, tābescĕre, putrescĕre Wyrt forwisnaþ, weorþeþ to duste herba indūret, et arescat, Ps. Th. 89, 6: 101, 23. Ðæt biþ forwisnad wraðe sóna, ǽr hit afohten foldan losige quod priusquam evellātur

Linked entry: for-weosnian

glæd

(n.)
Grammar
glæd, es; n.

Gladnessjoy

Entry preview:

Gladness, joy Swá missenlíce meahtig dryhten eallum dǽleþ sumum earfeþa dǽl sumum geógaþe glæd thus diversely does the mighty Lord allot to all, to one a share of troubles, to one the gladness of youth, Exon. 88 a; Th. 331, 14; Vy. 68; Perhaps here the

treów-loga

(n.)
Grammar
treów-loga, an; m.
Entry preview:

One who fails to keep faith, one who fails in loyalty to his leader Ða hildlatan holt ofgeáfon týdre treówlogan ða ne dorston ǽr dareðum lácan on hyra mandryhtnes miclan þearfe those laggards in fight relinquished the wood, pitiful false ones to plighted

ancor-setl

Entry preview:

Ancersetles anachoreseos, An. Ox. 3638. On ancorsetle, Wrt. Voc. ii. 2, 54. On ancersetle and lífe in anchoretica vita, Bd. 5, 1; Sch. 549, 3. Wunode sum sácerd on ancersetle . . . Se hálga onette tó ðám ancersetle ðǽr hé ǽr gesæt, Hml. Th. ii. 152,

endeleáslíce

(adv.)

everlastinglyto eternity

Entry preview:

Add: everlastingly, to eternity Gé beóð engla geféran endeleáslíce, Hml. Th. ii. 90, 1. Þá mánfullan beóð ǽfre cwylmigende on helle súsle endeleáslíce, 608, 11. Endeleáslíce losian, Hex. 22, 12. Endeleáslíce orsorh beón on gefeán, 52, 9. without making

Linked entry: endeleás-lic

ge-fullian

(v.)
Grammar
ge-fullian, l. ge-fullwian, take here <b>ge-fulwian</b>
Entry preview:

in Dict. and add Sóna ðæs þe hiene mon gefullwade (gefullade, hé gefullwad wǽre, v. ll.) . . . fram Sergio hé gefulwad (gefullad, v. l. ) wæs, Bd. 5, 7; Sch. 583, 15-24. Hé tó gefulliane (-enne, v. l. ) cóm tó Róme, Sch. 582, 14. Ǽr heó gefullud wǽre

ge-mǽgþ

Entry preview:

Substitute: A collection of kinsmen, a family Seó dǽd . . . þætte ealre worolde swelce sibbe bringan mehte, ꝥte twá þeóda ǽr habban ne mehton, ne ðætte lǽsse wæs, twá gemǽgþa omnibus gentibus unam fuisse voluntatem inservire paci; quod prius ne una quidem

glæs

(n.)
Grammar
glæs, es; n.
Entry preview:

Án wurðlic weorc of glæse and of golde, Hml. S. 5, 252. Hwylce þinc gelǽdst þú ús? Mæstlingc, ǽr and tin, swefel and glæs ( vitrum ), Coll. M. 27, 11. Hafa gebrocen glæs geara gegrunden . . . sóna swá se wyrm þæs onbirigð, þonne swilt hé, Lch. ii. 114

leáf-leóht

(adj.)
Grammar
leáf-leóht, adj.
Entry preview:

Easy to believe (?) Se gewuna þisse hálgan drohtnunge þé gedéþ leáfleóht and eáþe þæt ðe ǽr earfoðe and ancsumlic þúhte (the English version here does not follow the Latin closely, the only part of which that seems the foundation of the English is: Pro-cessu

myrige

(adj.)
Grammar
myrige, adj.
Entry preview:

Take here mirige in Dict., and add Wæs ðǽr gehende án myrige dún mid wyrtum ámét mid eallre fægernysse and eác ful sméðe. Hml. S. 19, 108. Þeán þe þes middaneard myrge wǽre, 28, 158. Hé sǽde þæt him nǽre nǽfre ǽr swá éðe ne swá myrige, swá him þá wæs

Linked entries: mirigþ mirige mirige

stalu

Entry preview:

Add Gehwylce wyrte, þe hé ǽr mid stale (furto) gewilnode, hé him sealde, Gr. D. 25, 16. <b>I a.</b> a particular instance of theft :-- Gyf ðú ǽnig ðing ðisse stale wite oððe gewita wǽre, Ll. Lbmn. 415, 24. Se ðridda leahtor is gítsung . .

stíþlíce

(adv.)
Entry preview:

add: strenuously Wé rǽdað þæt þá ealdan fæderas on ánum dæge þæt stíðlíce (strenue) gefyldon, eálá þǽr wé ásolcene and áwácode on ánre wucan gelǽston, R. Ben. 44, 21. Add Hefelícor steóre ł stýðlícor stíre hé sí underþeód districtiori discipline subdatur

tó-flówan

Grammar
tó-flówan, <b>I a.</b>
Entry preview:

Þá hraþe áblan se ele ꝥ hé ná tófleów geond þone flór swá hé ǽr dyde in pavimentum oleum defluere cessavit, Gr. D. 160, 16. <b>II d.</b> add :-- Leáf his ne tófléuwð folium eius non defluet, Ps. L. 1, 3. Hé beheóld and tófleówon þeóda aspexit

wrixlan

Grammar
wrixlan, <b>. II.</b>
Entry preview:

Ealle gesceafta wrixliað swá dæg and niht. Ðú recst þæt geár . . . þurh þæt gewrixle þára feówer týda . . . þára wrixlað ǽlc wyð óðer and hwerfiað, swá þæt heora ǽgðer byð eft emne þæt þæt hýt ǽr wæs . . . and swá wrixlað tunglas . . . Wrixliað sume