ge-þrǽstan
To twist ⬩ hurt ⬩ torment ⬩ afflict ⬩ contĕrĕre ⬩ afflīgere
Entry preview:
Weorþen hí swá geþrǽste mid hungre ðæt hi eton swýnen flǽsc may they be so tormented with hunger as to eat swine flesh, Ps. Th. 16, 14. On ðám dagum ðe ic geþrǽsted wæs in die afflictionis meæ, 17, 19.
Linked entry: ge-þréstan
ge-dreóh
Sober
Entry preview:
Sober We lǽraþ ðæt man, æt ciric-wæccan, swíðe gedreóh sí we teach that man, at the church wakes, be very sober, L. Edg. 28; Th. ii. 250, 12
fleótan
To stim ⬩ remove
Entry preview:
To stim, remove what floats on the surface Seóð swíðe, fleót of ꝥ fám, Lch. ii. 96, 4, 8: 104, 19. Seóðe and fleóte ꝥ smeru, iii. 14, 12
recene
Entry preview:
Árás Drihten of ðám gereorde, and áwearp his reáf swíðe ricene, ii. 242, 24
sárig
Entry preview:
Add Hé bið swíðe sárig dolet, Past. 226, 8. Þæt sárige mancynn, Wlfst. 186, 19. Add Þone sárigestan stefn and þone sárigestan wánunge and gránunge, Verc. Först. 128, 8
wudu-rǽden
Woodcutting ⬩ right of cutting timber in a wood
Entry preview:
Twá hund swína mæsten and wudurǽden loca hwæs man beþurfe, Cod. Dip. Kmbl. iv. 20, 5. An ic twéga wǽna gang tó wuduredenne, vi. 36, 16. Heó hæbbe ða wudurǽddenne in ðæm wuda ðe ða ceorlas brúcaþ, and éc ic hire léte tó ðæt ceorla gráf, ii. 100, 14
den-bera
Entry preview:
A swine-pasture (used only in pl.) Ðis synt ðá denbǽra ðe tó ðissum londe belimpað, C. D. ii. 195, 15. Þis synt þá denbǽra on wealda, 216, 4. Þá denbǽro, 265, 33. Mid ðǽm denbǽrum in Limenwero wealdo and in burhwaro wealdo and in bócholte, C. D.
fleótan
to float ⬩ to swim ⬩ to flow
Entry preview:
Fleótende fluitans, Germ. 401, 12. of fish, to swim Eall fleótendra fixa cyn and fleógendra fugla, Shrn. 65, 31, Þæt heó gesáwe fleótende fixas and fleógende fugelas, Wlfst. 3, 5. to flow Ðá streámas ðe on neorxna wange fleótað, Sal. K. 190, 26
ed-wyrping
Recovery, a growing better, recovering ⬩ recŭpĕratio
Entry preview:
Recovery, a growing better, recovering; recŭpĕratio Án eáwfæst mynecenu læg swíðe geswenct, orwéne ǽlcere edwyrpinge a pious mynchen lay greatly afflicted, hopeless of any recovery, Homl. Th. ii. 26, 29
for-weornan
To refuse ⬩ recūsāre
Entry preview:
To refuse; recūsāre He forweornde swíðe he refused vehemently, Chr. 1046; Erl. 174, 16. Ne forweorn ðu me refuse thou not me. Hy. 3, 54; Hy. Grn. ii. 282, 54
fót-ádl
A foot-disease ⬩ the gout ⬩ podagra
Entry preview:
A foot-disease, the gout; podagra Wæs Mellitus mid fótádle swíðe gehefigad ĕrat Mellitus podagra grăvātus, Bd. 2, 7; S. 509, 12. Wið fótádle against gout, Lchdm. i. 376, 1
earme
Entry preview:
Judas wæs on ðǽra twelf apostola rím geteald ǽr hé hine sylfne swíðe earme and unlǽdlíce of ðǽre gemánan ealra Godes gecorenra ádwǽscte and ádílgode, Hml. A. 153, 48. Add
ofer-geswincfull
Entry preview:
Excessively laborious or troublesome Þis wæs on eallon þingan swíðe hefigtýme geár, and ofergeswincfull on ungewederan, þá man oððe tilian sceolde oððe eft tilða gegaderian, Chr. 1098 ; P. 234, 2
Linked entry: ge-swincfull
on-drysnlic
Entry preview:
Gelamp sum swíðe ondrysnlicu wíse (terribile quiddam) in Ualeria þǽre mǽgðe, Gr. D. 308, 10. Árísað and geseóð þone micclan and þone andrisnlican cyning, Ll. Th. ii. 396, 13. Add
Linked entries: an-drysenlic -drysnlic
furþum-líc
Luxurious ⬩ indulgent ⬩ luxŭriōsus ⬩ mollis ⬩ ventrĭcōsus
Entry preview:
-olus] se síþmesta cyninge, wæs swíðe furþumlíc man Sardanapālus the last king was a very luxurious man, Ors. 1, 12; Bos. 35, 15
Linked entry: furþ-um
searu-ceáp
Entry preview:
An ingenious piece of goods, a curious implement Næfde sellícu wiht folme, exle ne earmas, sceal on ánum fét searoceáp (cf. searo, ) swífan, Exon. Th. 415, 6; Rä. 33, 7
doxian
Entry preview:
To become dark-coloured Hwílum hé ( the dead body ) bið swíðe láðlicum men gelíc; þonne wannað hé and doxaþ; óðre hwíle hé bið blǽc and ǽhíwe, Verc. fol. 23 b
ge-bræc
Entry preview:
Ger. ka-preh I and add Ðá cwóm þǽr semninga swíðe micel wind and gebræc tum repente euri uentus tanta vis flantis exorta est, Nar. 22, 27
niþer-stígend
Entry preview:
Wæs swíðe hefgu frécednys þám niþerstígendum, Gr. D. 112, 20
Linked entry: niþer-ástígend
be-seóþan
Entry preview:
Seóþ þú hyt swá swíðe þat se þridda[n]-dǽl beó besodan, iii. 92, 19