healoc
A hollow, corner, bending ⬩ angulus, latibulum ⬩ corner
Entry preview:
A hollow, corner, bending Hér sint tácn áheardodre lifre ge on ðám læppum and healocum and filmenum here are symptoms of a hardened liver both on the lobes and hollows and membranes, L. M. R. 21; Lchdm. ii. 204, 5
Linked entry: healc
níd-gafol
A tax that must be paid ⬩ tribute
Entry preview:
A tax that must be paid, tribute Nédgaefel ðæm cásere tributum Caesari, Mt. Kmbl. p. 18, 2. Ymbe ðæt neádgafol úres Drihtnes, ðæt sýn úre teóþunga and cyricsceattas, L. Edg. S.; Th. i. 270, 26, 13
Linked entry: níd-gild
wlæclíce
Lukewarmly
Entry preview:
For hwon segdes ðú Æcgbrihte swá gémeleáslíce and swá wlæclíce (tam negligenter ac tepide) ða ðing, ðe ic bebeád him tó secganne, Bd. 5, 9; M. 410, 33
warian
Entry preview:
Hwǽr him wǽre fultumes tó biddanne tó warienne (gewearnienne, v.l.) and tó wiðscú(f)enne swá réðum heregange ubi quaerendum esset praesidium ad enilandas uel repellendas tam feras inruptiones, Bd. l, 25 ; Sch. 39, 18. Add
forhtiendlic
fearful ⬩ timorous ⬩ fearful ⬩ terrible
Entry preview:
Voc. ii. 55, 22. fearful, terrible Hé heora líchaman sealde tó swá swíðe forhtigendlican deáþe (in tam pavenda morte), Gr. D. 249, 8
gneáþness
Entry preview:
Gl. 494, 41) swá spærlic parsimonia tam frugalis, An. Ox. 3748. Gneáþnysse frugalitatis, i. temperantiae, 2437. scantiness of material, scarcity Ne him wǽre hwǽtes gneáðnes (genéðnys, v. l. ) ne óðerra worldwelena, Mart. H. 68, 9
Linked entry: gníþness
scyte
Entry preview:
Add: the distance to which a shot will go Oþ ꝥ hé wæs fullneáh in ánes flánes scyte út fram þám lande pene ad unius sagit tae cursum a terra, Gr. D. 114, 34. v. fǽr-, wáse-scyte
ge-sceád
Entry preview:
Add Ne forlǽton heora gesettan tída ne an godcundum þénungum ne an óðrum gesceádum non eos debent preterire hore constitute, tam de officiis diuinis, quam aliunde, Chrd. 34, 27
Linked entry: sceád
ge-meltan
Entry preview:
Gl. to digest (intrans. ) Tácn ádeádodes magan, hú ꝥ ne gemylt ꝥ hé þigeþ, Lch. ii. 158, 15: 186, 21
ofer-brú
An eye-brow
Entry preview:
An eye-brow Mǽden (hæfþ) tácn on ofer-brúwe swíðran, Lchdm. iii. 186, 25 : 192, 28. Oferbrúa supercilia, Wrt. Voc, i. 42, 69. Oferbrúwa supercilium, 64, 33 : 70, 40 : 282, 47. Betwux oferbrúan and brǽwum intercilium, 43, 4.
Linked entry: ofer-brǽw
bár
Entry preview:
Wilde bár aper, tam bár verres, 22, 70, 71. On bára bróc, C. D. iii. 82, 5. Báras fýran, Lch. iii. 184, 19. Add
fore-saga
a prologue ⬩ preface ⬩ translation
Entry preview:
a prologue, preface Forerím ł [fore]tal ł [fore]-saga [ = -sagu?) prologus, Mt. p. 1, 1. In foresaga in prochemio, Jn. p. 187, 12. Mið forasaga praefatione, Lk. p. 3, 11. translation Of foresaga de translatione, Lk. p. 9, 6
Linked entry: saga
mearu
Entry preview:
On mearuwes[tan] in tenerrima (pubertate), 1633. Mærewestan gracillima (cunabulorum aetatula), 5038. delicate, not robust Ðám untrumum gebróðrum oðþe þǽm mearewum (mearwum, v. l. delicatis ) and þám unweorcheardum, R. Ben. 75, 7
healoc
Entry preview:
A little corner or recess, concavity Hér sint tacn áheardodre lifre ge on þám læppum and healocum and filmenum, Lch. ii. 204, 5. On ðám liferbylum and læppum þe on þám liferholum and healcum (τὰ σιμά), 20. On þǽre lifre healcum and holocum, 206, 7.
sceár
A pair of shears or scissors;
Entry preview:
Tange forcipis, tang forceps, sceára forficis, 33,35-37. Tangan, tange forcipis,sceáre[n] forficis, Hpt. Gl. 417, 75.
Linked entries: scér secg-gescére feax-sceára
nægel-seax
Entry preview:
Nægelsexes tácn is ꝥ þú mid þínum scitefingre dó ofer þínne óþerne swilce þú ceorfan wille, and stráca syþþan on þín leór mid þínum fingre swilce þú scearan wille, Tech. ii. 127, 1
beácen
Entry preview:
S. version has tácn. Similar entries v. ge-beác(e)n
réþe
Entry preview:
Take here hréþe in Dict. and <b>I a.</b> add Réþe gefylce tyrannici commanipulares, An. Ox. 858. Mid róde tácn þá réðan (devils) áflían, Hml. S. 17, 145. Þám réþestum feóndum seuissimis, i. ferocissimis hostibus, An. Ox. 745.
sunor
Entry preview:
Wæs unfeor suner swína (suner berga, Lind. grex porcorum) etende. Ða deóful bédun hinae: 'send úsic in ðás sunrae (suner, Lind. gregem ) swína.' . . . Eode all siu suner niþerweardes in sae, Mt. Kmbl. Rush. 8, 30-32. Sunor . . . ðæt sunor, Lk. Skt. Lind
Linked entry: suner
frǽcne
Grievous ⬩ dire ⬩ dangerous ⬩ dīrus ⬩ perīcŭlōsus
Entry preview:
Ðæt hí ne þorftan in swá frǽcne síþfætt feran ne tam perīcŭlōsam peregrīnātiōnem adīre dēbērent, Bd. 1. 23; S. 485, 37