Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

weg-bráde

(n.)
Grammar
weg-bráde, -brǽde, an ; f.
Entry preview:

Way-bread (v. E. D. S. Pub. Plant Names) Wegbráde, uuegbrádae, uegbrádae arnaglossa, Txts. 43, 213. Uuegbráde plantago, uuaegbrádae plantago vel septenerbia, 87, 1601. Wegbrǽde, Wrt. Voc. ii. 68, 21. Wegbráde arnaglosse, i. 67, 10. Wegbrǽde, 286, 22

weg-férende

(adj.)
Grammar
weg-férende, adj. (ptcpl.) Wayfaring; used subst.
Entry preview:

a wayfarer, traveller. travelling, on a journey Gif ðú wǽre wegférende, and ðú becóme on þeófsceole, Bt. 14, 3; Fox 46, 25. Se wegférenda man, se ðe nimð ðone sméðan weg, ðe hine mislǽt, Homl. Th. i. 164, 7. Ánes wegférendes mannes nýten gehǽled wæs

weg-fór

(n.)
Grammar
weg-fór, e ; f.
Entry preview:

A wayfaring, going away On wegfóre in provectione ( = profectione?), Wrt. Voc. ii. 46, 29

weg-gedál

(n.)
Grammar
weg-gedál, es; n.
Entry preview:

A place where a road divides Weggedál difortum, Txts. 57, 672 : compitum, Wrt. Voc. i. 53, 60

weg-lísu

(n.)
Grammar
weg-lísu, (?); f.
Entry preview:

Want of road Welise ( = wílésu?) devium, Kent. Gl. 432

Linked entry: -lísu

weg-twislung

(n.)
Grammar
weg-twislung, e ; f.
Entry preview:

The forking of a road Wegtwislung (spelt -twiflung) diverticulum, Wrt. Voc. i. 55, 6

Linked entry: twislung

wel-dón

(v.)
Entry preview:

to satisfy, please Hé walde ðæm folce weldón, ( satisfacere ), Mk. Skt. Lind. 15, 15

wel-dónness

(n.)
Grammar
wel-dónness, e; f.
Entry preview:

Kindness, benignity Weldónnis benignitas, Rtl. 13, 33

Linked entry: -dónness

wel-fremende

(adj.)
Grammar
wel-fremende, wel-fremmende; adj.
Entry preview:

Beneficent Welfremmende (-fremende, Rush.) geceiged biðon benefici vocantur, Lk. Skt. Lind. 22, 25

wel-fremming

(n.)
Grammar
wel-fremming, e; f.
Entry preview:

A well-doing, benefit, kindness Uelfremming beneficium, Rtl. 187, 39

weá-tácn

(n.)
Grammar
weá-tácn, es; n.
Entry preview:

A sign of misery, a woeful signal Nis þǽr on ðam londe, ne wóp ne wracu, weátácen nán, yldu ne yrmðu, Exon. Th. 201, 5; Ph. 51. Wæs ðæt weátácen geond ða burh bodad, ðæt hié ðæs cnihtes cwealm gesóhton. Andr. Kmbl. 2239; An. 1121

web-beám

(n.)
Grammar
web-beám, es; m.
Entry preview:

a weaver's beam Lorh vel webbeám liciatorium, Wrt. Voc. i. 59, 19: 281, 73. the treadle of a loom Webbeámas insubula, 59, 43: insubuli, ii. 49, 56. [A webbemne laciatorium, Wrt. Voc. i. 218, 3 (15th cent.). O. H. Ger. weppi-boum liciatorium.] Cf. web-sceaft

web-líc

(adj.)
Grammar
web-líc, adj.
Entry preview:

Of weaving Weblíc gewurc textrinum opus, Hpt. Gl. 431, 4. Ðæt weblíce textrinum, Wrt. Voc. ii. 77, 17

web-sceaft

(n.)
Grammar
web-sceaft, es; m.
Entry preview:

A weaver's beam Websceaft liciatorium, Wrt. Voc. i. 66, 10. Cf. web-beám

web-tawa

(n.)
Entry preview:

thread for weaving Webtawa linea, Wrt. Voc. ii. 51, 11. Cf. next word

web-teáh

(n.)
Grammar
web-teáh, -teág, e; f.
Entry preview:

Thread for weaving Waebtaeg linea, Wrt. Voc. ii. 113, 4

wén-líc

(adj.)
Grammar
wén-líc, adj.
Entry preview:

fair, handsome, comely Stranglíc on wæstme and wénlíc on nebbe, Ælfc. T. Grn. 16, 41. Heó wæs swíðe wlitig and wénlíces híwes erat eleganti aspectu nimis, Homl. Ass. 108, 205. the word glosses conveniens in the following passages Ne wæs woenlíc (þæslíc

wen-wyrt

(n.)
Grammar
wen-wyrt, e ; f.
Entry preview:

The name of some plant supposed to be good for wens [two kinds are mentioned, seó clufihte wenwyrt, Lchdm. ii. 128, 17 : 336, 3: 128, 7: 266, 26; and seó cneóehte wenwyrt, ii. 140, 8] Wyrc sealfe of wenwyrte, Lchdm. ii. 52, 4. Gesmire mid wenwyrte, 62

wel-gecwémedlíc

(adj.)
Entry preview:

glosses beneplacitus, Ps. Spl. 149. 4

wel-gedón

(adj.)
Entry preview:

well done Gif hwæt welgedónes bið si qua bene gesta sunt, Past. 17; Swt. 111, 3. Suíðe suíðe wé gesyngiaþ, gif wé óðerra monna welgedóna dǽda ne lufigaþ valde peccamus, si aliena bene gesta diligimus, 34; Swt. 231, 1. The word also glosses beneficium