ge-lang
Entry preview:
æt þám wæs gelang eall heora fóda ( they depended upon him for all their food ), Hml.
ge-lecgan
Entry preview:
., upon a person 'Ábeódað míne ǽrende tó ðám gemóte . . . and cýðað hwǽm ic mínes landes geunnen hæbbe' . . . Heó ridon tó ðám gemóte and cýðdon . . . hwæt heó on heom geléd hæfde, C. D. iv. 55, 9
ge-lisfullíce
Entry preview:
v. ge-les; ge-lustfullícor, v.l.) hine geþeódde on úra goda begangum þonne ic nullus tuorum studiosius quam ego culturae deorum nostrorum se subdidit, Bd. 2, 13; Sch. 164, 21
Linked entry: -lisfullíce
ge-mǽgþ
Entry preview:
civitas, unusve populus civium, vel, quad majus est, una domus fratrum habere potuisset, Ors. 3, 5 ; S. 108, 2.
ge-metfæst
Entry preview:
Add: keeping due measure. moderate in expendi-ure, not extravagant, frugal. Cf. ge-metgung; I a Gemetfæst frugi, pareus uti, Wrt.
Linked entry: ge-metfæstlíce
ge-metlǽcan
Entry preview:
For the passage substitute Ðeáh wé nú ofer úre mǽð ðencen and smeágen, ðæt we dooð for Gode; ðonne wé hit eft gemetlæcað, ðonne dóð wé ðæt for eów sive mente excedimus, Deo; sive sobrii sumus, vobis, Past. 101, 12
ge-neósian
Entry preview:
Úre Dryhten ðysne middangeard þurh sóðe menniscnysse geneósode, Hml. Th. i. 56, 29. Send þínne engel on fýrenum wolcne, þæt þá embgange ealle þás ceastre þæt ne magen geneósian for þǽm fýre, Bl. H. 245, 30.
ge-nip
Entry preview:
Fyrgenstreám under næssa genipu niðer gewíteð the stream plunges into dark depths, B. 1360. fig. darkness of trouble Gewítað ðá genipu úre dreórignysse, Hml. Th. i. 614, 29. of dim sight Wið eágena þýstru and genipe, Lch. i. 366, 13
ge-offrian
Entry preview:
Eástrun úre geoffrud ( immolatus ) is, An. Ox. 40, 30. to devote to the service of a divinity. the object a thing Hé wurðlic lác geoffrode tó úres Drihtenes byrgene, ꝥ wæs án gylden calic, Chr. 1058; P. 189, 19.
georstu
Entry preview:
Voc. ii. 110, 26; and for a similar interjectional use cf. sehðe ecce, Ps. Srt. 32, 18; 38, 6.]
ge-rǽdnes
Entry preview:
God þone gehealde þe þás úre sylena and úre gerǽðnyssa healdan wylle, Cht. E. 242, 19
ge-rǽdod
Entry preview:
Hú ú
ge-rím
Entry preview:
Wé sceolan under þǽm feówerteóþan geríme (Lent) syllan þone teóþan dǽl úre worldspéda, Bl. H. 35, 18
ge-sǽlþ
Entry preview:
Cf. ge-sǽlig; III Hæfde God þæs mannes sáwle gegódod. . .mid undeádlicnysse and mid gesǽlðe... wé forluron þá gesǽlðe úre sáwle, Hml. Th. i. 20, 1-3. <b>III a.
ge-sceádwíslíce
Entry preview:
:-- Ðá se wísdóm ðis leóð swiþe lustbǽrlíce and gesceádwíslíce ásungen hæfde haec cum philosophia leniter suaviterque cecinisset, Bt. 36, l ; F. 170, 25. in a way that depends upon reasoning, that affords proof, rationally Eall ðis þú gerehtest tó sóþe
ge-sceap
Entry preview:
Nípende niht, scaduhelma gesceapu scríðan cwóman, B. 650. nature, natural condition Án þára nunnena wæs swýþe fægru æfter þæs líchaman gesceape una virginum juxta carnis hujus putredinem speciosa videbatur, Gr. D. 28, 26.
ge-scógan
Entry preview:
Beón úre fét gesceóde, Angl. viii. 323, 28. [O.H.Ger. ge-scuoht calciatus.]
Linked entry: ge-sceód
ge-segnian
Entry preview:
Add: to make the sign of the cross upon anything in token of blessing or consecration, cross Hé him gebæd and hine gesegnode (-sénode, v.l.) mid Crístes róde tácne signans se signo sanctae crucis. Bd. 4, 24; Sch. 491, 3.
ge-standan
Entry preview:
Móder his and bróðero gestódon úta, Mt. L. 12, 46. Gestóðdon alle mégas his farra, Lk. L. R. 23, 49. Þonne gé beforan kyningum gestondan, Bl. H. 171, 17. Mannes swaðu þon gelícost þe þǽr sum mon gestóde, 203, 36.
ge-swincfull
Entry preview:
involves labour, laborious, toilsome, difficult Hit bið swíðe geswincful ðæt mon ǽlcne mon scyle onsundrum lǽran, hit is ðeáh earfoðre ealle ætsomne tó lǽranne cum valde laboriosum sit unumquemque instruere, longe tamen laboriosius est auditores innumeros uno