leás-bregd
Deceit ⬩ fraud ⬩ a trick ⬩ cheat ⬩ wile
Entry preview:
Deceit, fraud, a trick, cheat, wile Hé hiwode þurh drýcræft fela leásbregda he performed many tricks by magic, Wulfst. 99, 16. Swicol on dǽdum and on leásbregdum, 107, 2. Þurh his leásbregdas, 252, 19.
mǽg-lagu
Law regulating the duties and responsibilities of kinsmen
Entry preview:
Law regulating the duties and responsibilities of kinsmen (mǽgas), e. g. in the matter of paying or receiving certain parts of the wergild if one of their number slew or was slain Hé (mynster-munuc) gǽþ of his mǽglage ðonne hé gebýhþ tó regollage, L.
medum-líc
middling ⬩ moderate ⬩ small ⬩ worthy ⬩ honourable
Entry preview:
middling, moderate, small Gehwǽdum ł medemlícum mediocri, Hpt. Gl. 505, 55. Hé hæfþ medemlíce nosu (cf. medmicle neosu þynne naso pertenui, Bd. 2, 16; S. 519, 34) he has a slender nose, Homl.
palm-twig
Entry preview:
Homl. 137, 25. Heó álegde ðæt palmtwig ðe heó ǽr onféng, 139, 4. Se gewuna stent ðæt gehwǽr on Godes gelaþunge se sacerd bletsian sceole palmtwigu on ðisum dæge ( Palm Sunday ), Homl. Th. i. 218, 3
rásettan
Entry preview:
To move impetuously, to rage (of fire) Hé ( Nero) wolde fandian, gif ðæt fýr (at the burning of Rome ) meahte swá longe reád rásettan, swá hé secgan gehérde, ðæt Troia burg ofertogen hæfde léga leóhtost, Met. 9, 14.
grimme
Entry preview:
Grimly, fiercely Hý him æfter ðæm grimme forguldon ðone wígeræft ðe hý æt him geleornodon they afterwards gave him grim requital for the military skill they learnt from him, Ors. 1, 2; Bos. 26, 30: Cd. 64; Th. 77, 15; Gen. 1275: 183; Th. 229, 2; Dan.
ge-met
Entry preview:
Add Hé þone regol þe hé mid his handum áwrát betǽhte Maure mid him tó hæbbenne and heora hláfes gewiht and heora wínes gemett, Hml. S. 6, 68. <b>VII ¶.</b> add: Solil. H. 17, 9
be-tuh
Between ⬩ inter
Entry preview:
Between; inter He bewícode betuh ðám twám hergum he encamped between the two armies, Chr. 894; Ing. 115, 4; Th. 164, 23, col. 2; 165, 22, col. 1; 23, col. 2.
ge-hǽlan
To heal ⬩ cure ⬩ save ⬩ sanare ⬩ salvare
Entry preview:
He gehǽlde manega folc he saved much people, Gen. 50, 20. Ðæt gé him sára gehwylc hondum gehǽlde that ye should heal with hands each of his sores, Exon. 42 b; Th. 144, 12; Gú. 677
Linked entry: ge-hélan
ge-lád
A way ⬩ path ⬩ road ⬩ course ⬩ via ⬩ trāmes
Entry preview:
A way, path, road, course; via, trāmes Oferfór he uncúþ gelád he traversed an unknown way, Cd. 145; Th. 181, 9; Exod. 58 : 158; Th. 197, 27; Exod. 313. Ofer deóp gelád over the deep way, i. e. ocean, Andr.
ge-lytlian
To diminish, lessen, humble ⬩ mĭnuĕre, hŭmĭliāre
Entry preview:
Ealle hire wæstmbǽro he gelytlade he lessened all her [the earth's] fruitfulness, Ors. 2, 1; Bos. 38, 8. Mín líf gelytlad is hŭmĭliāvit vītam meam, Ps. Th. 142, 3
Linked entries: lytlian ge-litlian
weorold-scipe
Entry preview:
.), ðý læs hé mislícige ðæm ðe hé ǽr hine selfne gesealde nemo millitans Deo implicat se negotiis secularibus, ut ei placeat, cui se probavit, Past. 18 ; Swt. 131, 2
costnung
Entry preview:
Þurh ðá fandunge hé sceal geðeón, gif hé þám costnungum wiðstent, Hml. Th. i. 268, 6-19. Oþer is seó fandung þe Jacob embe spræc, þæt is seó costnung þe gewemð þone man tó syngienne, Scrd. 23, 8. Add
dreórignys
Entry preview:
Jóhannes ofhreów þǽre méder dreórignysse, Hml. Th. i. 66, 21. Mid micelre dreórignysse, ii. 174, 25. Þonne weópon and geómredon hí and on ðǽre mǽstan dreórignysse wunedon, ꝥ hí swilce yrmða geseón sceoldon, Hml. S. 23, 41.
earg-lic
Entry preview:
Cwæð hé earhlicon wordum he said with timid words, Hml. S. 23, 580
fæstlic
firm ⬩ solid ⬩ resolute ⬩ vigorous
Entry preview:
Suelce hé fæsðlicu and stranglecu weorc wyrce quaedam robusta exerceat, Past. 235, 18. Þæt hé þý fæstlecre gewinn mehte habban wið hiene, Ors. 5, 12; S. 240, 8
gedwǽs-mann
Entry preview:
Ús sceamað tó secgenne ealle ðá sceandlican wiglunga þe gedwæsmenn (sotmen, v.l.) gedrífað . . . þonne hí hwæt onginnað, Hml. S. 17, 101
on-tyhtan
Entry preview:
Gif hé hit herede and ontyhte (on tyhte?), eft hé stiérde ðǽre gewilnunge, Past. 53, 8. Nát ic hwí þú sý eallinga onǽled and ontihted (-tiht, v. l.) of þára bysne and wiðmetenysse ex quorum comparatione accenderis ignoro, Gr. D. 7, 10.
sweorcan
Entry preview:
Þonne se man sceal sweltan, þonne swyrceð him fram þæs húses hrófe ðe hé inne bið, Verc. Först. 108, 1. Hé ásende þeóstru and swearc misit tenebras et obscuravit, Ps. L. 104, 28. <b>I a.
hǽren
Made of hair ⬩ cilicius
Entry preview:
Made of hair; cilicius Hé hine ðá gegyrede mid hǽrenum hrægle swíðe heardum and unwinsumum he clothed himself then with a garment of hair very hard and unpleasant, Blickl. Homl. 221, 24.