Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þurh-swíðan

(v.)

to prove very strong

Entry preview:

to prove very strong þurhswíðde on ídelnesse praeualuit in vanitate, Ps. Lamb. 51, 9

á-brúcan

(v.)
Grammar
á-brúcan, p. -breác
Entry preview:

To partake of (gen. ), eat ábreác ðæs forbodenan treówes æpples, Angl. xi, 1. 17

eást-gemǽre

(n.)
Grammar
eást-gemǽre, es; n.
Entry preview:

An eastern boundary cóm on India eást*-*gemǽra, Ors. 3, 9; S. 132, 29

Linked entry: ge-mǽre

fóre-áþ

Grammar
fóre-áþ, fór-áþ. l. fore-áþ, for-áþ,
Entry preview:

móste mid his foráðe his hláford áspelian, Ll. Th. i. 192, 2. and add

ge-hǽle

(adj.)
Grammar
ge-hǽle, adj.
Entry preview:

Safe, secure gehǽle gedéð rihte heortan salvos facit rectos corde, Ps. Spl. 7, 11

Linked entry: hǽle

ge-wæccan

Entry preview:

ðǽm doruorde bebeád ꝥte gewæhte ianitori praecipiat ut uigilet, Mk. L. 13, 34. Add

Samaritanisc

Entry preview:

Þá Júdéiscan cwǽdon be Críste þæt wǽre Sarnaritanisc, Hml. Th. ii. 228, 29. Add

þær-æt

Entry preview:

cóm þǽrtó, and funde þǽræt feáwa men, Ors. 6, 36; S. 294, 1. Add

un-bunden

Entry preview:

ne stóp mid þý unbundenum fét ofer þá stówe, Gr. D. 214, 14. Add

wit-seóc

Entry preview:

Swá oft swá wolde ádrǽfan deófla of þám witseócum, Hml. S. 31, 1207. Add

blácern-leoht

(n.)
Entry preview:

lamplight Þæs blácernes leóht næs gesýne ... geseh eft ꝥ blácernleóht, Vis. Lfc. 54-59

sceaþel

(n.)
Grammar
sceaþel, e; f.

A shuttle

Entry preview:

sceal habban fela tówtóla . . . cranc*-*stæf, sceaþele, seámsticcan, Anglia ix. 263, 14

heála

(n.)
Grammar
heála, an; m.

Rupture, hydroceleherniahernia

Entry preview:

Rupture, hydrocele Gif hæfde heálan si fuerit ponderosus, Past. 11, 1; Swt. 65, 5

Linked entry: heálede

sorig

(adj.)
Grammar
sorig, adj.

Sorrygrieved

Entry preview:

Sorry, grieved biþ suíðe sorig (sárig, Cote. MSS.) dolet, Past. 33; Swt. 227, 8

tow-tól

(n.)
Grammar
tow-tól, es; n.

An implement for spinning

Entry preview:

An implement for spinning sceal fela towtóla habban, flexlínan, spinle . . . Anglia ix. 263, 10

CEÓL

(n.)
Grammar
CEÓL, ciól, es; m.

KEELa shipcarina, celox, navis

Entry preview:

He ceól gesóhte he sought the ship, Andr. Kmbl. 759; An. 380. Hí cómon on þrím ceólumto Brytene they came in three ships to Britain, Chr. 449; Erl. 13, 3: Bt. Met. Fox 21, 22; Met. 21, 11.

Linked entry: ciól

of-þryccan

Entry preview:

D. 125, 6. to oppress. the subject a person :-Gehwilce synfulle menn óðre heora gelícan mid hefe þǽre wyrstan lyffetunge ofðriccað, Hml. Th. i. 494, 5. Þú úp áhófe swýþran ofþryccendra (deprimentium) hine, Ps. L. 88, 43. Ofþryhtum gehealp, Hml.

ge-teón

(v.)
Entry preview:

Ox. 228. to draw together, unite þá twá mǽgða on án folc geteáh mum compaginatae in populum, Bd. 3, 6; Sch. 211, 9. wæs híwcúðlíce tó me geþeóded and getogen familiariter obstrictus, Gr.

pinsian

(v.)
Grammar
pinsian, p. ode
Entry preview:

holrede ł pinsode pensavit, cogitavit, Hpt. Gl. 443. 76. sceáwode hine selfne and pinsode he observed and weighed himself, Past. 7, 2; Swt. 51, 15. Pinsige ǽlc mon hiene selfne georne, 10, 2 ; Swt. 63, 18. Pinsiende inquirendo, scrutando, Hpt.

Linked entry: pís

féþe

Entry preview:

Petrus cwæð: 'Árís hál on þínum fótum' . . . and hleóp sóna cunnigende his féðes hwæðer cúðe gán, Hml. S. 10, 33. Mengu folgedun him on foeðe turbae secutae sunt eum pedestres, Mt. R. 14, 13. Þæt fǽrlíce his féðe forlure, Hml.