Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

á-fyrhtan

Entry preview:

Mon ongitan mehte hié áfyrhtede wǽron. Ors. 4, 10; S. 194, 10. Add

scín-cræft

Entry preview:

tó, Hml.

wíg-cræft

(n.)
Grammar
wíg-cræft, es; m.

war-craftmilitary skilla warlike arta warlike enginewarlike forcemilitary power

Entry preview:

him grimme forguldon ðone wígcræft ðe æt him geleornodon vincere, dum vincitur, edocuit I. 2; Swt. 30, 7. hæfde Higeláces hilde gefrunen, wlonces wígcræft (or?) Beo.

á-settan

(v.)

to setputmove an object to a place To move one's selftransport one's self:-- to set place buildto put inoutof an officeto lay, impose punishment,to set propose a riddle,to oppress

Entry preview:

Heó hire fót ásétte, Gen. 8, 9. Ásete on háte sunnan, Lch. ii. 352, 9. Ásete;tte gé þone líchoman tó þǽre byrgenne, Bl. H. 147, 31. intrans.

á-dumbian

(v.)
Entry preview:

On ðám dóme ádumbiað ðá ýdelan lyffeteras, Hml. Th. ii. 570, 35. 'Beó ðú dumb' . . . And ðá ádumbode, i. 202, 7. Wið ðon ðe wíf fǽrunga ádumbige, Lch. iii. 58, 16. Hét ðone hund ádumbian, Hml. S. 31, 1133. Se fæder wæs ádumbod, Hml.

eal-teaw

(adj.)
Grammar
eal-teaw, adj. [eal all, teaw = tæw good]

Entirely good omnīno bŏnus

Entry preview:

Entirely good; omnīno bŏnus Gif he ealteawne ende gedreógeþ if he enjoys a very good end, Cd. Jun. 110, 16; Hy. 2, 13; Hy. Grn. ii. 281, 13

Linked entry: æl-tæw

blódgian

(v.)
Grammar
blódgian, p. ode.
Entry preview:

to make bloody hys líchaman mid his tóþum blódgode, Guth. 56, 17. Hié mid heora múðe hié blódgodon, Nar. 11, 5. ongunnon heora hors mid heora spurum blódgian, Gr. D. 14, 28. to become bloody Reáwde vel blódgade crudescit, Wrt.

Linked entry: blódegian

god-gild

(n.)
Grammar
god-gild, -gield, -geld, -gyld, gode-gild, es; n.
Entry preview:

Ðæt he gulde ðǽm hǽðnum godgyldum that he should sacrifice to heathen idols, Shrn. 101, 1: Bd. 1, 7; S. 477, 13. He heora godgieldum eallum wiðsóc he renounced all their idols, Ors. 2, 5; Swt. 78, 4.

Linked entry: god-gyld

tyhtan

Entry preview:

tihton heora geféran ꝥ unforhte wǽron, and bǽdon ꝥ áwurpon heora wǽpna him fram, 28, 61. with dat. of person, to urge something on a person arn swá swá him his nytenlice yld tihte plegende mid his efenealdum, Hml. Th. ii. 134, 4

for-weornan

(v.)
Grammar
for-weornan, p. de; pp. ed

To refuserecūsāre

Entry preview:

To refuse; recūsāre He forweornde swíðe he refused vehemently, Chr. 1046; Erl. 174, 16. Ne forweorn ðu me refuse thou not me. Hy. 3, 54; Hy. Grn. ii. 282, 54

helian

(v.)
Grammar
helian, p. ode, ede

To hideconcealcover

Entry preview:

To hide, conceal, cover Mín unriht ic ná ne helede wið ðé injustitias meas non operui, Ps. Th. 31, 5. Heó helode hire nebb ðæt hig ne mihte gecnáwan she had covered her face that he might not know her, Gen. 38, 15.

Linked entry: eorþ-hele

cépan

(v.)
Entry preview:

Heó bæd ꝥ heó faran móste, wolde swá cépan þǽra crístenra láre, Hml. S. 2, 30. with clause Ðá hǽðenan cépton hine ácwealdon, Hml. S. 15, 48.

streónan

(v.)
Grammar
streónan, (but more often with umlaut) striénan, strénan, strínan, strýnan; p. de (
Entry preview:

with gen. acc.). to gain, acquire On ðæm hiewe ðe sceolde his gielpes stiéran, on ðæm his striénþ. Mid ðý ðe sceolde his gestreón tóweorpan, mid ðý hié gadraþ, Past. 8; Swt. 55, 10. Strýneþ foeneratur, Wrt. Voc. ii. 38, 45.

a-fédan

(v.)
Grammar
a-fédan, p. -fédde; pp. -féded, -féd

To feednourishrearbring upnutrirecibarealerepascere

Entry preview:

Ðá híg afédde wǽron quibus adultis, Gen. 25, 27

Linked entry: a-fǽded

stæf-rǽw

Entry preview:

Dict.] a line or passage in a document or inscription þǽrinne funde áne leádene tabulan eall áwritene; and þá rǽdde, þá cóm tó þǽre stæfrǽwe þǽr ꝥ word funde áwriten . . . ꝥ fram Decie þám cásere flugon, and his éhtnysse þoledon, Hml

ge-beát

Entry preview:

hét ... þæt þá cwelleras ... hine beóton. on ðám gebeáte clypode, Hml. Th. i. 424, 32. Add

sáwlian

(v.)
Entry preview:

hét feccan ǽnne hwer and hine þǽron seóðan, oð ꝥ sáwlode, Hml. S. 25, 118. Add

tǽcan

Grammar
tǽcan, <b>. IV.</b>
Entry preview:

Add Ðá ísernan hierstepannan tǽhte for íserne weall tó settane betuh ðǽm wítgan and ðǽre byrig, Past. 165, 9. add: with double accusative? tǽhte (him? Cf. sealde (him?) ꝥ gerýne, 97) þá gerýna þas hálgan geleáfan, Hml. S. 30, 94

BESMA

(n.)
Grammar
BESMA, besema, an; m.

A BESOM, brooma rodscopæ, virga

Entry preview:

Bos. 11, 25 he fyndith it [hous] clensid with beesmes, Wyc. h He [Brutus] [his fíf suna] hét gebindan, and mid besman swingan he [Brutus] gave orders to bind them [his five sons], and scourge them with rods [virgis cecidit, Hav.]

Linked entries: bysm bisme besema

ge-ner

Entry preview:

his wunda gewráð, and wolde him sum gener sécan, Hml. Th. ii. 356, 28. (2 a) used of a person :-- Geworden is Drihten gener ( re-fugium) ðearfena, Ps. Spl. 9, 9. Gener ł frófor mín, 58, 19