Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

slecgettan

(v.)
Grammar
slecgettan, p. te
Entry preview:

To palpitate, beat, throb Seó wamb cloccet, swá swá hit slecgete. Lchdm. ii. 220, 18

sige-tudor

(n.)
Grammar
sige-tudor, es ; n.
Entry preview:

A victorious, triumphant progeny, applied to the human race, Exon. Th. 154, 5 ; Gú. 838

stefnettan

(v.)
Grammar
stefnettan, stemnettan; p. te
Entry preview:

To stand firm(?) Swá stemnetton stíðhugende hysas æt hilde, Byrht. Th. 135, 22; By. 122

Linked entry: stemnettan

stán-hípe

(n.)
Grammar
stán-hípe, an; f.
Entry preview:

A stone-heap Andlang burhweges tó ðære stán-hýpan, Cod. Dip. Kmbl. iii. 431, 10

Linked entry: hípe

þurh-brengan

(v.)

to bring through

Entry preview:

to bring through Hé tóslát sǽ and hé þurhbróhte ( perduxit ) hig, Ps. Lamb. 77, 13

Linked entry: brengan

þurh-swimman

(v.)

to swim through or overpass by swimming

Entry preview:

to swim through or over, pass by swimming Ðorhsuimmaþ tranant, Wrt. Voc. ii. 122, 74

Linked entry: swimman

þurh-swíðan

(v.)

to prove very strong

Entry preview:

to prove very strong Hé þurhswíðde on ídelnesse praeualuit in vanitate, Ps. Lamb. 51, 9

þrym-dóm

(n.)
Grammar
þrym-dóm, es; m.

Glory

Entry preview:

Glory Ðæt eorðlíce mægn ðe tó dóme (þrymdóme, MS. D.) cumen is, Wulfst. 254, 14

un-gesewenlíce

(adv.)
Grammar
un-gesewenlíce, adv.

Invisiblywithout being seen

Entry preview:

Invisibly, without being seen God cymð ungesewenlíce tó geswǽsre heortan, Homl. Th. ii. 316, 4

un-swíþ

(adj.)
Grammar
un-swíþ, adj.

Not strongweak

Entry preview:

Not strong, weak Gif drenc sié tó unswíþ, Lchdm. ii. 270, 15: iii. 18, 22

un-trymigan

(v.)
Grammar
un-trymigan, un-trymigian

to become weaksickinfirm

Entry preview:

to become weak, sick, infirm Ða ðe untrymigdon qui infirmabantur, Jn. Skt. Lind. 6, 2

un-sibbian

(v.)
Grammar
un-sibbian, p. ode

To disagree

Entry preview:

To disagree Unsibbaþ desidet, i. discordat, Wrt. Voc. ii. 139, 20. Unsibbade desidebat, 25, 16

wistfullness

(n.)
Grammar
wistfullness, e; f.
Entry preview:

Luxury in eating His wistfullnys him wyrðeþ tó biternysse, Basil admn. 8; Norm. 50, 25

ymb-lofian

(v.)
Entry preview:

to praise Heriaþ Drihten ealle þeóda, ymblofiaþ ( laudate ) hine ealle folctruman, Ps. Lamb. 116, 1

wráþian

(v.)
Grammar
wráþian, p. ode

To be angryto anger

Entry preview:

To be angry Ða ténu ongunnun wráðiga (wurǽðia, Lind. indignari), Mk. Skt. Rush. 10, 41

á-brúcan

(v.)
Grammar
á-brúcan, p. -breác
Entry preview:

To partake of (gen. ), eat Hé ábreác ðæs forbodenan treówes æpples, Angl. xi, 1. 17

á-sceamelic

(adj.)
Grammar
á-sceamelic, adj.
Entry preview:

Shameful Tó áscamelicum (but cf. áscunelicum, An. Ox. 4016) ad detestabilem, Hpt. Gl. 500, 58

á-hyscan

(v.)
Entry preview:

to mock Fýnd úre áhnyscton (-hyscton?: subsannaverunt ) ús, Ps. Spl. 79, 7. Cf. on-hyscan

Linked entries: a-hiscean a-hnyscan

be-líman

(v.)
Grammar
be-líman, p. de
Entry preview:

To glue together Swylce sé þe belíme tigelan quasi qui conglutinet testam, Scint. 96, 19

circan

(v.)
Entry preview:

to roar (?) Circinde wæter, Lch. i. 390, 11. [v. N. E. D. chirk.] Cf. cearcian