inne
Entry preview:
Tó úpáhæfen inne on móde, Met. 25, 19. of motion Hý hine þǽr inne gebringan. Ll. Th. i. 198, 26. On ǽghwylcne þe þǽr inne cóm, Jud. 50. Þǽr inne fealh secg, B. 2226. <b>B.
stæpe
Entry preview:
Trum stǽger mid gewissum stapum fram þǽre nyþerflóra tó þǽre úpflóra, Gr. D. 170, 19
an-bíd
Entry preview:
On þǽm anbíde Perdica fór mid firde, Ors. 3, 11; S. 146, 1. Add
be-wépan
woe-begone
Entry preview:
Hé beweóp ungemet*-*godra manna líf, 604, 27. þæt se Hǽlend beweópe ðǽre ceastre tó-worpennysse, 402, 6.
ceaster-ware
Entry preview:
Þǽre burge ceasterware ( cives urbis illius ) gecyrdon, Gr. D. 198, 15. Þæs éþles ceasterware wǽron englas, 260, 20. Þá ceasterwara (-e, v. l. ) þǽre burge, 210, 12. Hwá bigþ fixas þíne? Ceasterwara cives, Coll. M. 23, 27.
læs
Entry preview:
Næfð nán man tó þæs hál eágan þæt hé ǽni hwíle mage lócigan ongeán þas sunnan þe wé hǽr geseóð, and húru þæs þe lǽs ( all the less ) gyf heó hefð unhále, Solil. H. 35, 1. Hys mé lyst swá læng swá lǽs, 36, 17.
ge-mǽnan
Entry preview:
Þæt þǽr ǽnig mon wordum ne worcum wǽre ne brǽce, ne þurb inwitsearo ǽfre gemǽnden, þeáh hié hire beággyfan banan folgedon (though they were following the slayer of their lord, this was not to be mentioned with the malicious intent of provoking quarrels
práfost
Entry preview:
Hé þæt wæter sealde heora þéne; heora þén wæs ðæs ilcan mynstres mæssepreóst.
strand
Entry preview:
Seó sǽ getácnað þás andwerdan woruld, and þæt strand getácnode ðá écan staðolfæstnysse þæs tówerdan lífes, Hml Th. ii. 288, 27-31. Seó landfyrd cóm ufenon and trymedon hig be ðám strande, Chr. 1052; P. 180, 18.
dǽl
- Wrt. Voc. ii. 104, 79
Entry preview:
Hié micel þæs folces ofer sǽ ádrǽfdon, and þæs óþres þone mǽstan dǽl hié geridon, Chr. 878; P. 74, 27. Hé tóbærst on feówer dǽlas, Bl.
glíw-cræft
Entry preview:
The art of playing on an instrument, minstrelsy Stód þǽr æltoran þǽre dura sum man mid ánum apan and slóh cymbalan, and bæd him metes, swá swá sume men gewuniað ꝥ hí mid glígcræfte ( ludendi arte ) heom andlyfene séceað, Gr. D. 62, 13
be-rǽdan
to dispossess ⬩ betray
Entry preview:
Hú hé mihte þæt manncynn berǽdan quo aditu possit obtinere eos (the people of besieged Bethulia), Hml. A. 109, 239. to consult about (v. N. E. D. be- rede ): þǽr ðá mihtigan wíf hyra mægen berǽddon, Lch. iii. 52, 22
hǽtu
Entry preview:
Feáwe men mehten beón eardfæste . . . for þǽre hǽte and for þǽm stence . . . ge ealle þá fiscas ácwę́lan for þǽre hǽte, 5, 4; S. 226, 2-7. Ic drífe sceáp míne tó heora lǽse, and stande ofer hig on hǽte ( aestu ) and on cyle, Coll.
on-wreón
Entry preview:
Críst onwráh . . . þæt is Euan scyld eal forpynded, Cri. 95. to gain a knowledge of, discover for oneself Ic þæs wuldres treówes oft hæfde ingemynd, ǽr ic þæt wundor onwrigen hæfde ymb þone beorhtan beám, El. 1254.
cantel
Entry preview:
Ǽrest man ásmeáð þæs húses stede, and eác man ꝥ timber beheáwð, and þá syllan man fægere gefegð, and þá beámas gelegð, and þá ræftras tó þǽre fyrste gefæstnað and mid cantlum underwriðað, Angl. viii. 324, 10. [From Low Lat. cantellus.]
weorþan
Entry preview:
Hé wearp út his net, and þǽr wearð oninnan án ormæte leax, Hml. S. 31, 1274. I. add Hé ne wearð náfre náne yfele dǽda wyrcende, Nic. l, 19. (2 b) :-- On þǽm swicdóme wearð Numantia duguð gefeallen. Ors. 5, 3 ; S. 222, 8.
ge-lǽr
Entry preview:
Add: in a physical sense Gif hwá ofer gemet þigþ mete, þæs mon tilað þe eáþelícor þe mon raþor gedó ꝥ hé spíwe and gelǽr sié, Lch. ii. 240, 18. Þonne se geohsa of þǽre ídlan wambe cymð and of þǽre gelǽran, 62, 1.
rúmgifol-ness
Entry preview:
., of a person For þæs ælmihtigan Godes þǽre wundorlican rúmgeofulnesse (-gyfol-, v. l.) omnipotentis Dei mira largitate, Gr.
hlútor-líce
clearly ⬩ plainly ⬩ simply
Entry preview:
Þǽr man cyrcean rǽre, Þǽr mon Gode árwurðlíce hlúttorlice (with reverence and sincerity) offrigean mæge, Ll. Th. ii. 408, 17
openian
Entry preview:
L. 103, 28. to make an opening in Hí openodon þone hróf, Mk. 2, 4. to disclose, declare, make known Þone cyning þǽm þe hé þæs heofonlican ríces wuldur mid his gewinne openede (-ade, v. l.) and cýðde regem cui gloriae caelestis suo labore notitiam prouenisse