Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-smitenes

Grammar
be-smitenes, be-smitennes.
Entry preview:

Add Besmitenesse contagione, Wrt. Voc. ii. 15, 21: colludio, 22, 25. Besmitenessa contagia, 21, 49. physical Besmitenyse squaloris, i. inquinationis, An. Ox. 3482. moral ꝥ hire bid besmitennys (pottutio), Ll. Th. ii. 156, 9. Bútan besmiten*-*nysse

be-smiþian

(v.)
Entry preview:

to work in metal. Nim þás næglas and heó besmiþian hát on þínes sunu brídle take these nails and order them to be set in thy son's bridle (cf. þú þás næglas hát . . . on his brídels dón, El. 1175. The Emperour dyde doo sette the nayles in his brydel,

be-smittian

(v.)
Grammar
be-smittian, p. od

To pollutedefile

Entry preview:

To pollute, defile, physical Besmittod blæc caccabatum atramentum, An. Ox. 4156. moral Heora for*-*mænig mid ídelum lofe byþ besmittad multos ex eis cenodoxiae morbus commaculat, R. Ben. 139, 19

Linked entry: smittian

be-smyred

Similar entry: be-smirwan

be-snǽdan

Entry preview:

For first passage substitute Engel hét þæt treów ceorfan, . . . Hét þonne besnǽdan seolfes blǽdum

be-snyðian

(v.)
Grammar
be-snyðian, -snyþþan.
Entry preview:

Add:

be-solcen

Entry preview:

Oft ðá monðwǽran weorðað suá besolcne and suá wlace and suá sláwe for hira monnðwǽrnesse ðæt hié ne anhagað náne wuht nyttwyrðes dón saepe mansueti dissolutionis torpescunt taedio, Past. 289, 15: 239, 3. Add:

Linked entry: be-sylcan

be-sprecan

(v.)

mentionto claimTo complain ofblameTo complain

Entry preview:

Substitute: to speak about, mention. Cf. be-secgan, I: Hit is ús swíþor bismre gelíc þæt wé þæt besprecað erubescant de recordatione praeteritorum, Ors. 3, 11; S. 152, 30. Hé begeat sumne ðe hine bespræc tó ðám cásere, Hml. Th. i. 374, 13. of legal proceedings

be-stǽlan

(v.)
Grammar
be-stǽlan, p. de
Entry preview:

To lay a charge of crime on a person, to convict a person (on with dat. ) of crime þæt mé nǽfre deófel náht on ne mæge bestǽlan æt mínum endedæge, Angl. xi. 101, 53. þæt se deófol eów náge náht on tó bestélenne ungeandettes, Wlfst. 135, 31. Sé þe frióne

Linked entry: stǽlan

be-standan

to surround

Entry preview:

Add: to surround Ðá hǽþenan hine bestódon, Hml. S. 28, 104, to attend the dead, perform funeral rites for Heó forðférde and Abraham hig bestód þá ealdan wísan mortua est, venitgue Abraham, ut plangeret et fleret eam, Gen. 23, 2. ) þá wíf behwurfon hire

be-stelan

to robto go secretlystealthilyto steal

Entry preview:

Dele translation of passage from Chronicle, and add: to rob Móde bestolene, Rä. 12, 6. Similar entries v.bi-stelan in Dict. to go secretly, stealthily, to steal, with reflexive pronoun Hé árás, and bestæl hine tó him and forcearf his mentles ǽnne læppan

be-stingan

Entry preview:

Gif heó ꝥ heáfod innan þám men bestincð (-stingð, v. l.), Angl. vii. 28, 259. Bestang se hálga his hand him on múð, Hml. Th. ii. 510, 34. Hire man bestang sweord on ðá hracan, Shrn. 56, 13. Hé bestang þone hláf on þ sealtfæt, Hml. A. 163, 254. Hé bestang

be-stípan

(v.)
Grammar
be-stípan, p. te

To deprive of

Entry preview:

To deprive of Sé þe his suna bestéped and bereáf*-*od wæs, Gr. D. 76, 18

Linked entry: stípan

be-streówian

(v.)

be-sprinkle

Entry preview:

To cover by sprinkling, be-sprinkle Hé scrýdde hine mid hǽran and mid axan bestreówode, Hml. S. 31, 445. Hí mid axum hí sylfe bestreówodon, 12, 35. On flóre licgende, be*-*streówod mid axum, Hml. Th. ii. 516, 30. Hí urnon ealle mid duste bestreówode,

be-streðan

(v.)
Grammar
be-streðan, be-streþþan, -streþian (-stryþ-); p. ede

To bestrewscatter overcover

Entry preview:

To bestrew, scatter over, cover Oþ þæt his þegnas mid moldán hit bestryðedon (bestryðed hæfdon, v. l..) and gefæstnodon, Bd. 3, 2; Sch. 194, 19. Similar entries (v. be-stregdan. ) Biþ stánum bestreþed (v. Prehn, p. 253, desuper multis sternor), Rä. 81

be-strídan

Entry preview:

Æfter ðisum wordum hé his hors bestrád, Hml. Th. ii. 136, 3. Add

be-styrian

(v.)
Entry preview:

Add:

be-súþan

Similar entry: súþ

be-sútian

(v.)
Grammar
be-sútian, p. od

sordid

Entry preview:

To make foul, sordid Besútod obsoletum, i. sordi*-*rfurn, Germ. 403, 26

be-swǽtan

(v.)
Grammar
be-swǽtan, p. te

To sweatto toildesudare

Entry preview:

To sweat; fig. to toil; desudare Sé þe on gyrnendlicum wurðscypum mid onstandendum beswæt (desudat) ge-swince, Scint. 111, 14