Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

leoþubíg-ness

(n.)
Grammar
leoþubíg-ness, e ; f.
Entry preview:

Supple bending of a joint Hí þone líchaman ealne ansundne, swá hé þágýt lifigende wǽre, and on liþobígnyssum invenerunt corpus totum integrum, quasi adhuc viveret, et lentis artuum flexibus, Guth. Gr. 169, 147

tó-writenness

(n.)
Grammar
tó-writenness, e; f.

A detailed writinga description

Entry preview:

A detailed writing, a description Se cásere sette gebann, ðæt wǽre on gewritum ásett eall ymbhwyrft. Ðeós tówritennys (descriptio. v. tó-mearcodness) wearð árǽred fram ðam ealdormenn Cyrino, Homl. Th. i. 30, 2

Linked entry: -writenness

á-scirpan

(v.)

to dressmake readysuccingere

Entry preview:

to dress, make ready; succingere Sió wiðerweardnes bið simle untǽlu and wæru, áscirped mid þǽre styringe hire ágenre frecennesse adversam fortunam videas sobriam succinctamque et ipsius adversitatis exercitatione prudentem, Bt. 20;5, 47, 27

Linked entry: á-scirred

medume

Entry preview:

</b> add :-- Heom ðúhte óðre hwíle þæt hé wǽre swylce hit cild wǽre, óðre hwíle eft swylce hé medemre ylde man wǽre, and óðre hwíle swylce hé eald geðungen man wǽre, Wlfst. 99, 14. <b>II b.

hám-weard

Entry preview:

wǽron, þá métton hié micelne sciphere, Chr. 885; P. 78, 18: 911; P. 96, 13: Ors. 2, 4; S. 70, 19: 3, 11; S. 152, 20.

tó-brecan

Entry preview:

Add Micele sélre him wǽre þæt hé þone að tóbrǽce, Hml. Th. i. 484, 4

ge-fér

(n.)
Grammar
ge-fér, es; n.

A companysocietycŏmĭtātus

Entry preview:

Wéndon ðæt he on heora gefére wǽre existĭmantes illum esse in cŏmĭtātu, Lk. Bos. 2, 44

un-from

(adj.)
Grammar
un-from, adj.

Not strongfeebleweak

Entry preview:

Not strong, feeble, weak Ðæt hé sleac wǽre, æðeling unfrom, Beo. Th. 4382; B. 2188. Eágan ðíne gesáwon ðæt ic ealles was unfrom on ferhþe imperfectum meum viderunt oculi tui, Ps. Th. 138, 14

weorold-dóm

(n.)
Grammar
weorold-dóm, es; m.
Entry preview:

A secular judgment, judgment by a secular court Sum wer wæs betogen ðæt hé wǽre on stale, and hine man gelæhte and æfter worulddóme dydon him út ða eágan, Homl. Skt. i. 21, 267

fór-sceótan

Grammar
fór-sceótan, l. for-sceótan

preventstop

Entry preview:

Ðéh sió díc forscoten wǽre, C. D. iii. 168, 35

Linked entry: for-scít

wine-scipe

(n.)
Grammar
wine-scipe, es; m.

Friendship

Entry preview:

Lǽst wǽre and winescype, word ða wit sprǽcon, Exon. Th. 172, 17; Gú. 1145

leás-ness

(n.)
Grammar
leás-ness, e; f.

Levityficklenessfalsenesslying

Entry preview:

Ðæt ic swá wǽre álýsed fram ðære scylde ðære swýðe ídlan leásnesse ut sic absolvar reatu supervacuæ levitatis, Bd. 4, 19; S. 589, 30

mearc-ísen

(n.)
Grammar
mearc-ísen, es; n.

A branding-iron

Entry preview:

Hé sǽde ðæt hé gesége ðæt ic wǽre gemearcod mid deófles mearcísene, Shrn. 31, 13. v. next word

crístnung

(n.)
Grammar
crístnung, e; f.
Entry preview:

performing the ritual that precedes baptism. v. crístnian, baptizing Pápa gesette . . . ꝥ þæs Hálgan Gástes þénung wǽre in þǽre gife þæs fulluhtes, nalæs þæs mannes in crístnunge ( in baptizando ), Ll. Th. ii. 140, 17

god-fyrht

Entry preview:

'Wé wéndon þæt þú wǽre godfyrht, ac þú hæfdest deófles geþanc, Wlfst. 240, 27. Add

un-wæstmbǽre

Entry preview:

Wíse láreówas sǽdon ꝥ seó eorþe wǽte micele unwsestmbǽrre æfter þám flóde þonne heó ǽr wǽre tradunt doctores terrae vigorem et fecunditatem longe inferiorem esse post diluvium quam ante, Angl. vii. 36, 348. Add

heáh-deór

(n.)
Grammar
heáh-deór, heá-, es; n.

A stag, deerthe hunting of deer

Entry preview:

A stag, deer Swá swíðe he lufode ða heádeór swilce hé wǽre heora fæder he loved the stags as if he were their father, Chr. 1086; Erl. 222, 29: Hexam. 9; Norm. 16, 3

Linked entry: heá-dor

gedwol-sprǽc

(n.)
Grammar
gedwol-sprǽc, e ; f.
Entry preview:

Heretical speech, heresy Twégen ðsér wǽron bisceophádes men þe ǽlces yfeles heáfodhebban wǽron . . . hí Godes gelaðunge drehton and mid heora gedwolsprǽce eall folc ámyrdon, Hml. S. 23, 369

blód-forlǽtan

(v.)
Grammar
blód-forlǽtan, p. -forlét, pl. -forléton; pp. -forlǽten

To let blood, bleedsanguinem emittere, phlebotomare

Entry preview:

To let blood, bleed; sanguinem emittere, phlebotomare Ðæt heó niwan blódforlǽten wǽre on earme that she had been lately bled in the arm; quia phlebotomata est nuper in brachio, Bd. 5, 3; S. 616, 4

ge-tyrfan

(v.)
Grammar
ge-tyrfan, p. de
Entry preview:

.), to attack, assault Man gecýdde ꝥ seó nunne wǽre getyrfed mid ormǽtum feforádlum nuntiatum est quod sanctimonialis illa immensis febribus aestuaret, Gr. D. 29, 9. Cf. ge-torfian

Linked entries: tyrfan ge-torfian