Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

byldan

(v.)
Grammar
byldan, p. bylde; pp. bylded; v. trans. [beald bold; v. byld]
Entry preview:

To make bold, to animate, instigate, exhort, encourage, confirm; animare, instigare, hortarí confirmare He Fresena cyn byldan wolde he would encourage the race of the Frisians, Beo. Th. 2193; B. 1094.

Linked entry: bældan

æt-gædere

Entry preview:

Lǽt hí beón hér ætgædere geléde, Hml. S. 30, 443. Hí ne mihton ealle ætgædere gewunian, Chr. P. 3, 9. Þá hergas fóron bégen ætgædere, 894; P. 87, 10: 1014; P. 145, 18. marking simultaneous action Þe lǽs wé ætgædere ealle forweorðan, Wlfst. 166, 3.

here-beácen

a war-signala beaconan ensigna lighthouse

Entry preview:

Herebaecon, -bécon, -bénc simbulum, Txts. 96, 919. Herebǽcun, 101, 1971. Hé sealde háligra fædera herebeácen him, id est, credo sanctorum patrum tradidit symbolum, Bd. 4, 17; Sch. 432, 4. a beacon: Úpstandende herebeácn pira, Wrt. Voc. i. 41, 43.

swég

(n.)
Grammar
swég, es; m.

unregulated, confused sound, noise, din, crash regulated, modulated or articulate sound,sound made by living creatures, voice, cry or note of a bird, song sound made by means of an instrument, voice; also the instrumenta person

Entry preview:

Similar entries v. benc-, hearp-, here-, hilde-, morgen-swég

Linked entries: swég-cræft swóg

a-corenlíc

(adj.)
Grammar
a-corenlíc, adj.

Likely to be choseneligibilis

Entry preview:

Likely to be chosen; eligibilis Biþ swíðe acorenlíc is very estimable, Past. 52, 8; Swt. 409, 36

a-mǽn-sumian

(v.)
Grammar
a-mǽn-sumian, p. ode; pp. od [a ex, mǽn = gemǽne communis; sumian = samnian congregare]

To excommunicateexcommunicare

Entry preview:

To excommunicate; excommunicare Síe amǽnsumod let him be excommunicated, L. Alf. pol. 1; Th. i. 60, 18

á-hwænne

(adv.)
Grammar
á-hwænne, adv.

Whensometimequando

Entry preview:

When, sometime; quando Drihten áhwænne be-healtst ðu Domine quando respicies, Ps. Spl. 34, 20: 7, 2

Linked entries: á-hwonne ǽ-hwænne

súþ-stæþ

(n.)
Grammar
súþ-stæþ, es; n.
Entry preview:

A south shore, coast, or bank West-Seaxna lond be ðæm súþstæðe, Chr. 897; Erl. 95, 9

Linked entry: súþ-rima

þánian

(v.)
Grammar
þánian, p. ode
Entry preview:

To be or to become moist Þǽnie madeo, Wrt. Voc. ii. 58, 44. Ðániaþ madescunt, 57, 39

Linked entries: þán þǽnian

þenning

(n.)
Grammar
þenning, e; f.
Entry preview:

Stretching, extension Be Cristes earm[a] þenninge and his honda on róde, Anglia xi. 172, last line

Linked entry: earm-þenning

un-ádrysnende

(adj.)
Grammar
un-ádrysnende, adj.

Not to be quenched or extinguished

Entry preview:

Not to be quenched or extinguished Mið ðæccille his unádrysnendre cum lampade sua inextinguibili, Rtl. 106, 10

Linked entry: á-drysnan

hylu

(n.)
Grammar
hylu, e; f.
Entry preview:

A hollow Of ðǽre wylle on þá hyle; ðonne be ðǽre hyle, C. D. iii. 407, 12

Linked entry: wyla

trendan

(v.)

to turnroll

Entry preview:

to turn, roll. v. sin-trendende teres, but perhaps sin-tredende should be read, see tredan = terere

Linked entries: trandan trinda

á-scortian

(v.)

to run shortrun outbe exhausted

Entry preview:

to run short, run out, be exhausted Æt ðám giftum áscortode wín, Hml. Th. ii. 56, 10

Linked entry: á-sceortian

teóðung

(n.)
Grammar
teóðung, teóðing, e; f.
Entry preview:

Be teóðungum.

Linked entry: tegðung

mése

(n.)
Grammar
mése, meóse, míse, mýse, an; f.

A tablewhat is on a table

Entry preview:

Mýse ł beód mensa, 82, 21. Ða hwelpas etaþ of ðám crumon ðe feallaþ of heora hláfordes mýsan ... Seó mýse is bódlíce lár ... Be ðære mýsan cwæþ se wítega: Drihten ðú gegearcodest mýsan on mínre gesihþe, Homl. Th. ii. 114, 24-28: i. 330, 31, 34: Ps.

Linked entries: meóse mýse

hæftnung

(n.)
Grammar
hæftnung, e; f.

Captivity, fastening, confinement

Entry preview:

Ǽr hé forðférde hé beád ðæt man sceolde unlésan ealle ða menn ðe on hæftnunge wǽron ere he departed he ordered that all those men who were in confinement should be released, Chr. 1086; Erl. 223, 39.

ecg

Entry preview:

Úp on wádhám; ðonne be ecge, 406, 23, 34, 35. Of cumbes súðecge . . . ðonan súð on ecge oð ðæt niéhste slæd, 416, 21. Úp ofer feld . . . tó wuda; of wuda be ecge . . . á norð be ecge; of ecge eást, 446, 18-23.

gildan

(v.)
Grammar
gildan, geldan, gieldan, gyldan, ic gilde, gielde, gylde, ðú giltst, gieltst, gyltst, gilst, he gildeþ, gilt, gielt, gylt, pl. gildaþ; p. geald, pl. guldon; pp. golden; v.

To yieldpayrestorerequitegiverendermake an offering serveworshipredderesolveretribuereretribuererependererestituereservicecolere

Entry preview:

Se gylt ǽlcum be his gewyrhtum he requites each according to his works, Bt. 40, 7; Fox 244, 1: Ors. 1, 1; Bos. 20, 35.

ge-frédan

Entry preview:

Ðæt hié ongieton and gefrêden ðæt hié suá micle má beóð Godes bearn, 251, 21