cyne-setl
Entry preview:
Ne cóm hé ( Christ ) tó ðý þæt hé wǽre on mǽrlicum cynesetle áhafen, Hml. Th. i. 82, 24. Seó sáwul is þæs líchoman hlǽfdige, and heó gewissað þá fíf andgitu swá swá of cynesætle, Hml. S. 1, 196. Add
á-þriéttan
'loathe any one,
Entry preview:
dele 'loathe any one,' and add Ús nǽfre ne áðrýt þǽra góda genihtsumnys, Hml. Th. ii. 588, 8. Hié ðæt folc áþrýtton þæt hié him on hond eódon they tired out the people so that they yielded to them, Ors. 5, ll; S. 238, 10
ang-sum
Entry preview:
Hí þæne ancsuman weg geceósað, be þǽm se Hǽlend cwyð, 'Ancsum and neara is se weg þe tó lífe lǽt,' R. Ben. 20, 9. Add
næced
Entry preview:
Add: næcedu Þǽr is hunger and næcedu, and þǽr is yrmðo and nearones, and þær is unmǽte cyle and unáhefendlic hǽto geméted. Verc. Först. 169
brýd-guma
Entry preview:
Add: a bridegroom Þone gemánan þæs brýdguman and þǽre brýde, Bl. H. 11, 6. Sǽde heó þám brýdguman ... gif hé hyre onhryne myd unclǽnre lufon, Shrn. 149, 23, 31. a suitor Brýdguma procus, Wrt. Voc. ii. 118, 27: 67, 3.
ceáp-strǽt
Entry preview:
Þæs hagan gemǽre ... æt Wintanceastre líð ... norð on þá ceápstrǽt, þonne eást andlanges þǽre ceápstrǽte, C. D. B. ii. 305, 22-26. v. cýp-strǽt in Dict. Add
cyning-ǽþe
Entry preview:
Sé þe onsacan wille þæs sleges mid áðe, þonne sceal bión on þǽre hyndenne án kyningǽðe (-ǽde, v. l. ) (cf. ládige hé hine mid .xi. his gelícena and mid ánum cyninges þægne, 154, 9), Ll. Th. i. 136, 12
Linked entry: -ǽþe
eahtoþa
Entry preview:
On ðone sextan dæg þæs mónðes bið þára apostola eahtæþa dæg, Shrn. 100, 11. Þæt eahteoðe bebod, Hml. Th. ii. 208, 26. On ðám eahteoðan dæge, 68, 31: i. 554, 11, 17. Add
egesung
Entry preview:
Send hé him tó swá fela eóroda þe mihton gebígan ꝥ mennisc him tó, oþþe mid egsunge þæt hig bugon tó sibbe, oþþe mid wíge ꝥ hí wurdon gewylde, Jud. Thw. 161, 37. Hé ondrǽde [þæs wítegan] egesunge metuat prophete comminationem, R. Ben. I. 58, 13. Add
el-reordig
Entry preview:
Micel fyrd þǽra elreordigra (barbarorum) 17, 9. Ꝥ syndon þá wyrstan men and elreordigestan, 36, 25. Add
mán
Entry preview:
Þá oðswóran hié mid þǽm bismerlicestan áðe þæt hié him nǽfre on fultume nǽre, þéh þá áðas wǽren neár máne (or sbst.?] þonne sóðe turpissimam rupti foederis labem adcumulavere perjurio, Ors. 4, 3 ; S. 162, 12.
ge-wis
Entry preview:
stów þǽre sunnan on heofenum.
ge-wrixl
Entry preview:
</b> of change that repeats itself, regular alternation :-- Gewrixle þæs flódes and þæs ebban, Bt. 21; F. 74, 29. Þú recst þæt geár þurh þæt gewrixle þára feówer týda ( veris, aestatis, autumni et hiemis successionibus ), Solil. H. 9, 18.
ge-beorglic
Entry preview:
Ne tǽce wé ná mid swá gerádum bysenum and gebeorhlicum lárum, þæt hé leahtras fyrðrige, ac þæt hé snotorlíce hý wanige, R. Ben. 121, 7
Linked entries: -beorglic ge-beorhlic
heáfod-land
Entry preview:
Of þǽm wege á be þǽm heáfodlande; ꝥ eft in ꝥ óþer heáfodlond áne hwíle; þænne in þá furh; ꝥ andlong fyrh anbútan ꝥ heáfodlond . . . of þǽm heáfodlonde eft on þone weg, Cht. E. 208, 25-29: 35. On þæt heáfodlond; of þám heáfodon andlang fúra, C.
and-weardnes
Entry preview:
Add: -wurd-, -wyrd-nes. local Þǽr bið engla andweardnes, Ll. Th. ii. 408, 26. Hié mon tó his andweardnesse héht gestandan they were summoned to stand before him, Bl. H. 173, 10. For þǽre andweardnesse þínes yrres a vultu irae tuae, Ps. Th. 37, 3.
fore-weard
Entry preview:
Hú man mǽden weddian sceal and hwylce forewarde þǽr ághon tó beónne, Ll. Th. i. 254, 23. Ne mihte hé beón weorðe þǽra forewarde þe him ǽr behátene wǽron, Chr. 1093; P. 228, 2.
Linked entries: on-foreweardan fór-weard
ge-lícnes
Entry preview:
Æples gelícnes on þǽre ascan bið geméted, Ph. 230. Ic hét wircan þǽr of ánes celfes gelícnysse, Ex. 32, 24. Gelícnessa signa (cuncti velut aenea signa rigebant), Wrt.
openlíce
Entry preview:
Gif þú hyt openlíce witan wilt, þonne scealt þú hyt sécan on þǽre béc þe wé hátað De Videndo Deo . . . þæt þú meaht gehýran micle openlícor on þǽre bec, Solil. H. 64, 22-33. Wé móten God geseón openlíce, ealne geseón swylce swylce hé ys, 67, 7
blód-læswu
Blood-letting
Entry preview:
Frægn hé hwonne hyre blódlǽs (-lǽswu, v. l.) ǽrest wǽre . . . þæt þǽre tíde blód-lǽs (-lǽsewu, -lǽswu, v. ll.) wǽre frecenlic, Bd. 5, 3; Sch. 563, 10-564, 11. On þǽre blódlǽs(e) (-lǽswe, v. l.), Sch. 563, 3. Hú mon scyle blódlǽse forgán.