Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

feoh

cattlepropertywealthmoneyrichestreasurebribegiftmetalcoin

Entry preview:

Þǽr hé geáscade þæt Geoweorþan goldhord wæs, and þá burgleóde him ágeáfon eall ꝥ licgende feoh ꝥ þær binnan wæs, 5, 7; S. 230, 6.

neáh-west

Grammar
neáh-west, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add Ic wolde þaet hý mínre neáwiste wilnedon and þíne forhogedon, Wlfst. 255, 17. Búton hit sy elles hwylc þe máran Godes ege habbe, þæt hit for his neáweste þe betere beó for Gode and for worolde, 269, 13

frætwe

Entry preview:

Nelle wé ꝥ þǽr mon ǽnig þing inne healde, bútan þá þe tó þǽre cyrcean frætwum belympað, ꝥ is, hálige béc and húselfata and mæssereáf, Ll. Th. ii. 406, 33. Add

be-cwilman

(v.)

to torment

Entry preview:

to torment Ne bið þǽr ansýn gesewen ǽnigre wihte bútan þára cwelra becwylmað (þe cwylmað?) ðá earman (cf. Wlfst. 139, 5: Búton þǽra deófla þe cwylmað þá earman), Dóm. L. 203

on-scunian

(v.)
Entry preview:

Ðystlíce mé ðincð þæt þá ǽágan dón, gyf hý onscuniað þǽra sunnan leóhtes þone dǽl þe hí hys geseón magon, Solil. H. 47, 5-9. Lócian on fýr ǽr ðám hé ongeán þá sunnan lócie.

fore-tácen

Entry preview:

Fela þǽra foretácna þe Críst foresǽde, þæt cuman sceolde, Wlfst. 151, 32. Fortácna, 18, 18: 90, 17. Hiá seallas béceno and foretáceno (prodigia), Mt. L. 24, 24. Foretácun signa, Jn. R. 6, 26. Add

Linked entry: for-tácen

weorc

Grammar
weorc, <b>. IV.</b>
Entry preview:

Add Hé wæs út farende mid þám bróþrum tó þæs landes weorce, Gr. D. 165, ii. Þ hí férdan in þæt weorc Godes wordes, Bd. i. 23 ; Sch. 50, l. <b>IVa.

stán-clif

Entry preview:

Wearð upp áscoten swýðlicu mycelnes þæs ungemǽtan stánclifes ingentis saxi moles erupta est, 12, 9. Hé gecerde stánclif (rupem) on wellas wætra, Ps. Vos. 113, 8. Þǽra mynstra wǽron þreó áseted in þæs muntes stánclifum ( rupibus ), Gr. D. 112, 16

earm

(adj.)
Entry preview:

Hí ácwealdon eall þæt hí fundon þæs earman folces, Jos. 10, 37. Help nú þínum earmum moncynne, Bt. 4; F. 8, 11.

efen-heáfda

(n.)
Grammar
efen-heáfda, an; m.
Entry preview:

A fellow, comrade Ꝥá wæs óðer man, þæs mannes efenheáfda ( unus de conservis suis, Mt. 18, 28), þætte him sceolde án hund peninga . . . hé náne líðe þám his efenheáfdan gedón nolde, Nap. 19

niþer-flór

(n.)
Grammar
niþer-flór, f.
Entry preview:

A lower floor, a room downstairs Gelógode Benedictus hine sylfne on sumes stýpeles úpflóra, and Seruandus gereste hine on þǽre nyðerflóre þæs ylcan stýpeles ( in turris inferioribus), Gr. D. 170, 17. Nyðerflóra, 20

Linked entry: flór

beót-líce

(adv.)

threateninglyboast-inglyvauntinglyarrogantly

Entry preview:

Gé beótlíce lǽtað, þæt gé máre magan, þonne hit gemet sý, Wlfst. 46, 15. Bóceras beótlíce habbað dǽlas . . . þæs ðe hig gylpað gelóme, Angl. viii. 317, 27

bisceopung

(n.)
Grammar
bisceopung, e; f.

Confirmation

Entry preview:

Biscopas sind þæs ylcan hádes on Godes gelaþunge, and healdað dá gesetnysse on heora biscepunge, and biddað þæt se ælmihtiga Wealdend him sende ðá seofonfealdan gife his Gástes, Hml. Th. i. 328, 2-7

dæg-wist

(n.)
Grammar
dæg-wist, e; f.
Entry preview:

Him syððan sig dægwistes (wegnestes, v. l. ) getíðod, gif hig þæs gewilnion, and swá hám gecyrran, R. Ben. 102, 22. Cf. dæg-mete

dæl

Entry preview:

Of þám hylle dún in þæt dæll; ꝥ ollung þæs dæles; ꝥ úp on þone hyll, Cht. E. 235, 2: C. D. iii. 52, 22. Oð ceápmanna del; of ceápmanna dele, vi. 41, 18. On þet deópe del, iii. 130, 32. Add

sige

Grammar
sige, victory.
Entry preview:

Add Hié wǽron him ondrǽdende ꝥ Læcedemonie ofer hié rícsian mehten for þǽm lytlan sige þe hié þá ofer hié hæfdon, Ors. 3, 1; S. 98, 18. Hié longe ymb þæt fuhton on hweorfendum sigum bellum ancipiti statu gestum, 3, 5; S. 106, 3.

ealdor-bold

(n.)
Grammar
ealdor-bold, es; n.
Entry preview:

A chief residence, court of a king Be Deorwentan þǽre eá, ðǽr wæs þæs cyninges ealdorbold (aldor-, v.l.) juxta amnem Deruuentionem, ubi tunc erat uilla regalis, Bd. 2, 9; Sch. 146, 21

Linked entry: bold

þweora

Entry preview:

Add Wickedness, depravity, perversity, v. þweorh ; Geswícað fram ðám þweoran þǽre þýðe a furti pravitate cessate, Gr. D. 202, 12. Hé wæs gecyrred fram þám þweoran ( pravitate ) þæs Arrianiscan gedwolan, 239, 18

súþe-weard

Entry preview:

Þæt þridde heáfodríce wæs þæt Affricanum, and on súðeweardum. Ors. 2, 1; Bos. 38, 24. Add

inne

Entry preview:

Tó úpáhæfen inne on móde, Met. 25, 19. of motion Hý hine þǽr inne gebringan. Ll. Th. i. 198, 26. On ǽghwylcne þe þǽr inne cóm, Jud. 50. Þǽr inne fealh secg, B. 2226. <b>B.